Test av Olympus XZ-1

Nykommeren Olympus XZ-1 med 10 megapiksler og HD-video, havner midt i feltet for proffkompakter hva størrelse og vekt angår. Den er mer kompakt, fremfor alt slankere enn Canon G12 og Nikon P7000, og er bare litt større enn Panasonic Lumix LX5 - men ikke så lite som Canon Powershot S95.

Dette har gjort kameraet til et godt kompromiss, men ikke uten rom for forbedringer. Med et lite håndgrep, som på LX5, ville ergonomien vært fortreffelig på XZ-1, som er lite nok til at man får det i en jakkelomme.

Rå lysstyrke

Olympus-kameraet har 4 x zoom fra 28mm, og en rå lysstyrke på blender 1,8 ved 28mm og f/2,5 ved 112mm, som bare Samsung EX-1 er i nærheten av. Med så god lysstyrke er det mulig å fotografere i dårligere lys enn med f/2,8, som er en trangere lysåpning. Man unngår å måtte bruke høyere lysfølsomhet som skaper bildestøy, og man kan kontrollere skarphetsdybden bedre når lysåpningen er så stor.

For å kompensere for at korteste lukkertid er 1/2000s har Olympus lagt inn et ND-filter - Neutral Density - som demper lyset til bildebrikke med tre eksponeringssteg. Det muliggjør fotografering i skarpt lys, med stor blenderåpning uten at bildet blir overeksponert.

Enkel skjermmeny

Olympus XZ-1 har en vribar funksjonsring - lik den S95 har - rundt objektivet. Ringen kan også vris i ønsket retning for å velge motivprogram, kunstfilter (soft fokus, popkunst, kornet s/hv, nøkkelhull, diorama og drama).

Funksjonsringen fungerer også når man har valgt iAuto som overlater alt til kameraet. Da blar man i en enkel skjermmeny hvor man kan velge å endre fargemetning, fargetone, gjøre bildet lysere eller mørkere, stille uskarp bakgrunn og bla i forklaringer til fem grunnleggende fototips Olympus har lagt inn i kameraet. Man kan også lagre sitt eget oppsett av valgte innstillinger. Eksponeringskompensasjon er tilgjengelig på innstillingsrattet på baksiden, men noen egen ISO- knapp finnes ikke.

Bildekvalitet

Man skal være temmelig grinete for å mislike Zuiko-objektivet Olympus har utviklet for XZ-1. Ikke bare er det skarpt nesten uansett blender og brennvidde. Det er fantastisk skarpt.

Våre testbilder viser at skarpheten er jevnest fra blender 2,8 til 8,0, men tapet av skarphet i hjørnene på blender 1,8 er relativt marginalt. Da er fortegningen mer synlig på 28 til 35mm, men også den er marginal og aldri plagsom. Unntatt på makrobilder med vidvinkel, hvor objekter av naturlige årsaker får litt mer fortegning. Lystap - vignettering - er heller ikke noe tema unntatt på labbilder, men det er det bare nerder som oss som bryr seg om.

Noen av testbildene viste tendenser til kromatisk aberrasjon - uønsket fargebrytning i objektivet - men heller ikke det oppleves som noen vesentlig ulempe. Da er det hakket verre at objektivet er følsomt for strølys, en form for solblender hadde hjulpet, men når man er klar over det kan man kompensere for det ved å endre vinkelen på kameraet. Ofte skal det svært lite til for å omgå problemet.

God detaljgjengivelse

Bildestøy er noe mange frykter fra kompaktkameraer, men XZ-1 holder seg godt sammenlignet med de beste i klassen. Og det er først fra 1600 ISO at man bør tenke på å lage mindre forstørrelser enn A3+ format. Fargestøy blir svakt synlig fra 800 ISO på råfiler, og detaljskarpheten faller ikke synlig før ved 1600 ISO. Her er XZ-1 på høyde med de beste i klassen som G12 og LX5 til og med 3200 ISO. Men i motsetning til LX5, klarer XZ-1 å klemme ut bedre detaljgjengivelse på høy ISO. Unntatt på 6400 ISO hvor detaljene forsvinner i bilder som gror igjen av kraftig farge- og kornstøy.

Som forventet er fargegjengivelsen fra XZ-1 helt i tet, og kanskje det beste vi har sett fra noe kompaktkamera til dato. Hudtoner, røde biler eller blå himmel, gjengis med stø hånd.

JPEG-filene har ikke den litt aggressive fargemetningen man ofte ser fra kompakter, nok et bevis på at Olympus fremdeles er blant de beste i klassen på JPEG-prosessering i kameraet. Lysmålingen og hvitbalansen fungerte upåklagelig, med bare de vanlig avvikene i blandingslys innendørs, som er lett å kompensere for. Videokvaliteten i HD ble vi ikke like fornøyd med. Det sylskarpe objektivet hjalp ikke mye på video, og opptakene fikk alltid et litt smågrumsete preg. Men eksponeringen satt alltid som et skudd.

Konklusjon

Ulempene er langt færre enn fordelene. Kameraet leverer konsekvent skarpe bilder i nesten alle situasjoner, med gnistrende fargebalanse og fremragende eksponert. Med så stor blenderåpning som kameraet har, åpner det seg kreative muligheter, som få av konkurrentene er i nærheten av. Legg til et funksjonsnivå som burde tilfredsstille de mest krevende fotografene og det er lett å skjønne at Olympus har en vinner i XZ-1.

+
Strålende bildekvalitet
Sylskarp og rask zoomoptikk
Skarp og lys skjerm
Praktfull JPEG-kvalitet

-
Bildestøy fra 1600 ISO
Middels bra HD-video
Trenger programmerbare knapper


Les full test av Olympus XZ-1 på Lyd & Bilde