Dette gir deg superrask PC

Av Varg Aamo, Hardware.no.

Den største flaskehalsen i maskinen din, er harddisken. Mens de andre delene i maskinen har blitt raskere og raskere med årene, har ikke utviklingen for harddisken vært nevneverdig. Men redningen er her, og den heter «SSD».

De tre bokstavene står for «Solid State Drive», og betegner en teknologi som har blitt omtalt som fremtiden for personlige datamaskiner.

Slik ser det ut under lokket på en harddisk. Foto: Alexander Tøgard, Hardware.no.

Inni en harddisk - alternativt en snurredisk - lagres nemlig dokumentene, filmene, bildene og musikken din på en rekke snurrende plater. Disse platene roterer med en hastighet på flere tusen omdreininger i minuttet, noe som både bråker og trekker strøm, og som dessuten bærer med seg en ikke ubetydelig risiko.

Flere kaller SSD-enheter for «SSD-harddisker», som er en grei måte å få grep om hva de brukes til, selv om det er teknisk feil. Som så ofte ellers er funksjonen viktigere enn navnet - og vi serverer deg altså de største fordelene som gjør SSD-en så fristende.

Fordel 1: Det er mye tryggere

I en bærbar datamaskin er dette ekstra relevant. En snurredisk som får seg en smell - for eksempel ved at datamaskinen ramler i gulvet - kan nemlig få skader på disse platene, på delene som leser av innholdet, samt på drevet som får det hele til å snurre rundt. Dermed kan du plutselig miste alt du har lagret, med mindre du har flaks - og noen titalls tusen å blåse på datagjenoppretting, som på sin side ikke er garantert at vil fungere.

Slitasje kan også gjøre like mye skade, bare ved vanlig bruk over tid. Mekaniske feil kan dessuten oppstå plutselig og tilsynelatende uten grunn.

Her ser du innmaten på en SSD. Foto: Varg Aamo, Hardware.no.

En SSD har, til kontrast, ingen bevegelige deler på innsiden. Hvis du åpner en SSD finner du et enkelt kretskort med noen svarte brikker på, og det er disse som alle dine data lagres på. Siden dette kretskortet gjerne ligger beskyttet inni en liten metallboks vil altså hele resten av datamaskinen din som oftest stryke med før mekaniske belastninger knerter SSD-en.

Les også:Så mye har SSD-ene rast i pris »

Fordel 2: Færre avbrytelser

I tillegg til at du slipper faren for katastrofale mekaniske sammenbrudd går alt - absolutt alt - fryktelig mye raskere med en SSD.

Noen av tingene som går kjappere er relativt sett småtteri. Siden det både sluker strøm og sliter på komponentene å snurre rundt hundre ganger i sekundet, bruker nemlig snurredisker å ta seg en pause når den ikke er aktivt i operasjon. Det medfører dog at hver gang du skal bruke en ny fil må disken starte opp igjen, og det tar gjerne et sekund eller to å komme opp i driftshastighet.

Sjekk hvor mye tid vi sparte på en rekke oppgaver, bare ved å bytte fra harddisk til SSD i en Mac.

Dessuten lagres ikke data på en harddisk på samme måte som på en CD- eller LP-plate. Siden informasjon leses, skrives og slettes litt sånn hipp som happ, ender informasjonen med å være spredt utover på forskjellige plater, og forskjellige steder på platene. Det medfører at harddisken må søke frem informasjonen, og fysisk flytte rundt på lesehodet, før den kan lese av noe som helst.

Nå er dette operasjoner som utføres i løpet av tideler av et sekund - men slike små forsinkelser baller fort på seg, og tapet i opplevd ytelse er mer merkbart enn du kanskje tror. Et halvt sekund her, og et tiendedels sekund der, oppleves som en rekke små avbrytelser i alt det du driver med.

Siden det ikke er noen bevegelige deler i en SSD, vil du med en slik aldri behøve å vente på at noe som helst har flyttet på seg eller snurret i gang. Forsinkelsene er istedet avhengige av egenskapene til kontrolleren - den elektroniske «hjernen» - som står i de forskjellige modellene, og de beste SSD-ene reagerer på beskjeder om å lese av data på under et kvart millisekund.

Dette er dog som sagt bare småtteri. De virkelig store forskjellene kommer når man ser på hvor lang tid det tar å både lese og skrive data, samlet sett.

Fordel 3: Enormt mye raskere

Hver gang du skal starte opp et program må datamaskinen din behandle relativt store mengder data, som da først må leses av fra et lagringsmedium. Hvis lagringsmediet ditt er en SSD vil oppstarten av alle programmer gå flere ganger raskere. Det gjelder uansett om det du starter opp er et spill, en tekstbehandler eller en medieavspiller - eller Windows selv, for den saks skyld.

I slike eksempler går vi fra å snakke om millisekunder til å snakke om en god del hele sekunder. Forskjellen på en harddisk og en SSD begynner å bli veldig fremtredende, og brukeropplevelsen blir mye mer behagelig. På papiret er det likevel ikke veldig mye å rope hurra for - så la oss se på en situasjon hvor du kan oppleve helt ekstreme forskjeller: Videoredigering.

Om du redigerer videofiler vil en SSD kunne spare deg flere timer med ventetid. Foto: iStockPhoto.

La oss anta at du har filmet en liten snutt fra slalombakken eller sykkelløypa, og du har lyst til å redigere denne før du deler den med venner og familie.

Hvis du vil brenne filmen din ut på en DVD vil det være naturlig å bruke 720p-oppløsningen. Med denne billedkvaliteten vil hvert sekund med rå video ta opp rundt 50 megabyte med plass for hvert sekund den varer, og når du skal redigere den kan den heller ikke komprimeres til å være mindre.

Vanlige snurredisker klarer å skrive data med en hastighet mellom 50 og 70 megabyte i sekundet. Det betyr at maskinen blir stående og arbeide cirka like lenge som filmen varer, hver gang du lagrer denne. Med en SSD faller denne tidsbruken til en tidel.

Jo flere filmer du redigerer, og jo lengre de er, jo mer har du å spare på å bruke en SSD. Dersom du vil ha film med høyere oppløsning, og dermed skarpere bilde, blir besparelsen enda mye større. Å redigere ett enslig klipp innebærer dessuten ofte at du lagrer den noen ganger underveis, så her kan vi fort snakke om flere timer spart.

Og det beste av alt? Med ti ganger raskere skrivehastighet kan dette regnestykket overføres til absolutt alle områder hvor datamaskinen din trenger å lagre data - og forskjellene på lesehastighet befinner seg i akkurat samme liga.

Tre ulemper

SSD-er er små og kjappe, men koster fortsatt langt mer enn harddisken. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no.

Det er også noen ulemper med de moderne SSD-ene. I skrivende stund koster de mer dagligdagse modellene rundt 6 - 7 kroner per GB, på tross av at SSD-er har opplevd et ganske langvarig prisras. Til sammenlikning får du en harddisk på hele 3 terabyte - 3000 GB - for under tusenlappen, altså 32 øre per gigabyte. Dette er også et helt normalt prisnivå for den gode gamle snurredisken.

Les alle ulempene med SSD på Hardware.no »

Først i det siste har det blitt relativt vanlig med SSD-er på rundt 250 GB, mens harddisker i flere år har vært flere ganger større enn dette. I dag får du harddisker helt opp i 4 TB. Denne forskjellen i lagringsplass gjør at du også kan vurdere å gå for en tredje løsning, som er hybriddiskene.

I praksis gir denne deg mange av fordelene fra en SSD, men ikke ulempene. Selv om en ren SSD alltid vil være best, kan hybriden gi deg høy ytelse, god sikkerhet og stor lagringsplass, uten å koste skjorta.

Vil du bytte til SSD?Slik bytter du til SSD på en PC »

Vil du bytte til SSD?Slik bytter du til SSD på en Mac »