Skjerpet krig om leksikon-markedet

I nettalderen er en viktig del av vurderingen for grupperinger som vil ha gjennomslag for sine synspunkt - det være seg nazister, antroposofer eller biologer - hvilket nettleksikon som kommer først i Google-søk på «deres» tema.

For et par år siden var det soleklart Wikipedia. Men Store Norske Leksikons arbeid med nettversjonen sin har båret frukter.

Kunnskapsrevolusjon

REVOLUSJON: Det som skjer med nettleksikon nå vil ha konsekvenser vi ennå ikke kan overskue, mener forsker Helge Jordheim. Foto: Kristine Løwe

Den 19. mars lanserer de ny nettversjon, men allerede nå slår de det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia i Google-søk på enkelte temaer.

Forsker Helge Jordheim ved Universitetet i Oslo spør om vi kan leve med at leksikon er blitt en kamparena - og at sannhet er noe vi alle kan redigere og hele tiden må verifisere.

- Vi står midt i en kunnskapsrevolusjon som kommer til å få enorme konsekvenser for alle som forvalter kunnskap, enten det er i ungdomsskolen eller på universitetet, påpeker han.

Det har introdusert et nytt kunnskapsbegrep vi ennå ikke kan se alle konsekvensene av, på samme måte som den franske Encyklopedien, redigert av filosofene Denis Diderot og Jean le Ronde D'Alembert, gjorde det på midten av 1700-tallet.

Mens du for vel 10 år siden måtte oppsøke støvete bibliotekarkiver om du skulle lese deg opp på et obskurt tema, er den samme kunnskapen nå bare et klikk unna på internett. Men kunnskap er ikke hva det en gang var.

Konstant kamp om sannheten

REDIGERINGSKRIG: På Wikipedia kan alle kives om å få frem sin versjon av historien. Her fra artikkelen om terrorangrepene 22. juli. Foto: Skjermdump

Redigeringskrigene på Wikipedia er legendariske, og kampen om historieskrivingen står i dag i artiklene til Wikipedia, og mellom Wikipedia og konkurrerende nettleksikon som Store Norske.

- På Wikipedia har alle sjansen til å få frem sin versjon, sier lokalhistoriker, arkitekt og pensjonist Lars Roede, som stadig er inne og redigerer svenske Wikipedia når broderfolket farer med løgner eller uvitenhet om Norge.

Hos Wikipedia blir ofte artiklene redigert før nyhetsmediene har meldt nyheten om noens død eller om andre begivenheter.

Men kampen om historieskrivingen, om hvem som er frigjøringshelter og terrorister, forgår også i sanntid.

Det er ikke mer problematisk enn med andre kunnskapskilder, mener Wikipedia-redigerer Børge Andre Roum. Blant annet fordi man kan se hele redigeringshistorikken og enkelt sjekke kildene.

Slik er det ikke hos Store Norske. Der har hvert artikkeltema en fagredaktør, noe som gjør det lettere å unngå konstant redigering.

Krangel om gjennomsiktighet

- Du kan spore hvem som har gjort hvilke endringer på Wikipedia om du har litt teknisk innsikt. For den vanlige brukeren er dette likevel mer enn man makter å bedømme, tror Petter Henriksen, som var hovedredaktør for Store Norske Leksikon i mange år.

Han hevder at Store Norske Leksikon har større gjennomsiktighet.

- Leksikonet har synliggjort hvem det er som står bak de forskjellige artiklene, og så kan man polemisere med dem - i en synlig prosess - om man er uenig. På Wikipedia er det en viss fare for at det blir en dragkamp, hvor den som vinner er den som er mest utholdende, mener Henriksen.

Les også: - Naivt å tro at leksikon er objektive

Henriksens kollega Georg Kjøll påpeker at hvis du går inn på artikler om antroposofi på Wikipedia, vil du se at det er gjort 230 revideringer av over 40 forskjellige brukere, og det er nær umulig å vite hvem de er, om de har en tilknytning til det antroposofiske miljøet, eller er om de er kritikere av antroposofi.

Men helt ukontroversielt er ikke slike temaer hos Store Norske Leksikon heller. De fjernet nylig sin fagansvarlig for temaet, advokat Cato Schiøtz, fordi de mente han stod for nær det antroposofiske miljøet.

Kontroversiell Marius-genser

GENSERKONTROVERS: Strikkemønsteret til Marius-genseren engasjerer. Her ikledd skiskytter Solveig Rogstad. Foto: Heiko Junge / Scanpix

Likevel opplever ikke Store Norske Leksikon at folk krangler om innholdet deres i samme grad som på Wikipedia.

- Vi opplever oftere at folk etterlyser og spør etter ting, enn å kommentere innholdet, sier Ida Jackson, nettansvarlig hos Store Norske Leksikon.

- Det har vært mer krangel på artikkelen vår om Marius-genseren, om hvem som opprinnelig laget mønsteret til den, enn om Midt-Østen. Folk tilskriver oss en annen form for autoritet. Vi får spørsmål av typen «Jeg har fått en sopp i hagen som ser stygg ut og lukter vondt - hvordan blir jeg kvitt den?».

AUTORITETSTRO: Nettansvarlig Ida Jackson i Store Norske Leksikon sier det er flere som ringer til leksikonet for å få svar på praktiske spørsmål enn fordi de er uenig i hvordan de fremstiller saksforhold. Foto: Johannes Jansson / VG

Det har i det hele tatt vokst frem to veldig forskjellige kulturer i de to nettleksikonene.

Store kulturforskjeller

- Jeg er vokst opp med at leksikon er gud - det er der du finner svaret og sannheten om livet. Sånn er det jo også med barna mine, men de bruker Wikipedia og Google i tillegg, sier Ingvild Herzog.

Hun er daglig leder for Norsk Forfattersentrum og fagansvarlig for norsk samtidslitteratur hos Store Norske Leksikon.

LEKSIKONGUD: Ingvild Herzog er fagansvarlig hos Store Norske og opplever det som et stort ansvar å skulle forvalte sannheten. Foto: Pressebilde, Norsk Forfattersentrum

Hun er livredd for å gjøre noe feil som fagredaktør, og synes det er et kjempeansvar å forvalte leksikon-sannheten. På det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia er det derimot viktigst å være først med ny informasjon, så kan heller folk korrigere etter hvert.

- Det som er flott med Wikipedia, er at det bare er å sette i gang med å skrive noen setninger om det du kan om temaet, og så kan andre legge til setninger om det de kan, sier Roum.

Den typiske norske wikipedianeren er en fagnerd med langt større teknisk innsikt enn folk flest, mens den typiske bidragsyteren til Store Norske er en godt voksen akademiker eller tidligere leksikonforfatter som nylig har oppdaget internett.

«Bindersbeviset»

Roede på sin side er aktiv både på Wikipedia og som fagansvarlig hos Store Norske.

Han synes likevel sistnevnte har en tendens til å bli litt mer sidrumpet enn Wikipedia, fordi de ikke er selvregulerende på samme måte. Redigering i leksikonet er mer tungvint og kan ta tid, mens endringene kommer opp umiddelbart på Wikipedia.

- Bindersen er skoleeksempelet på fordelene med Wikipedia, mener Roede.

- Store Norske hadde en artikkel hvor det stod det vanlige sprøytet om at den er oppfunnet av nordmannen Johan Vaaler.

Roede påpeker at bindersen som Vaaler fikk patent på, kom senere enn andre såkalte paper clips og var helt ubrukelig.

Dette mener han viser at man kan ha en redaksjon med akademikere som kan mye, men som ikke kan de spesielle tingene - som binders.

- Folk flest vet mer enn ekspertene

SATSER KOLLEKTIVT: Erlend Bjørtvedt i Wikimedia Norge mener leksikon blir bedre når flest mulig er med å redigere det. Foto: Kristine Løwe

Et leksikon som derimot blir rettet av deg og meg, som Wikipedia, blir rettet av folk som kan ting ekspertene ikke vet.

196 personer har redigert Wikipedias artikkel om byen København - 25 av dem den siste måneden, påpeker Erlend Bjørtvedt i Wikimedia Norge.

Organisasjonen har en assosieringsavtale med den amerikanske Wikimedia-stiftelsen som eier Wikipedia, og jobber med å støtte deres prosjekter i Norge.

- Det er alltid noen som vet mer enn deg, og mange som vet ting en professor ikke vet. Hos oss tror vi det blir mer kvalitet når det står flere enn en person bak. For oss er det viktig at flest mulig deltar og at det er færrest mulig barrierer for å delta.

- Et paradigmeskifte

Han mener leksikonverdenen står midt i et paradigmeskifte.

- Det handler om å tro på at mange hoder tenker bedre tanker sammen, enn hva ett hode gjør alene - og om hvordan man ser på sannhet. Jeg tror man kommer nærmere sannheten når tusen hoder tenker sammen, sier han.