Hovedinnhold

Kaggestad reagerer på Rasmussen-intervju: – Det er trist

Nordmannen var utbrent da han la opp i 2007

<p>ÅPENHJERTIG: Michael Rasmussen møtte VG til en lengre prat under årets Tour de France. Her er han utenfor et av rittets mange pressesentre i år.</p>

ÅPENHJERTIG: Michael Rasmussen møtte VG til en lengre prat under årets Tour de France. Her er han utenfor et av rittets mange pressesentre i år.

Foto:, Anders K. Christiansen, VG
RODEZ (VG) Mads Kaggestad (40) mener Michael Rasmussen (43) fremstår lite konstruktiv, snever og som et dårlig forbilde.

Det sier nordmannen etter å ha lest VGs intervju med den tidligere sykkeldoperen i går. Det er i år ti år siden Michael Rasmussen ble kastet ut av Tour de France idet han var i ferd med å vinne rittet.

Det ble starten på slutten på danskens sykkelkarriere, etter å ha brukt dopingmidler i årevis. Dopingen angrer han ikke på, fortalte «Kyllingen» til VG i går.

– Det er trist at han har gjort en feil, men unngår å møte feilen med skam. Når Rasmussen konfronteres med skam, så fnyser han av det, sier Mads Kaggestad.

BAKGRUNN: Rasmussen til VG: – Angrer ikke på dopingen

Han var hjelperytter for Thor Hushovd i Credit Agricole. I 2006 var TV 2-profilen i sitt livs form, og syklet inn til gode resultater i både California- og Baskerland Rundt.

Året etter – da Rasmussen en periode herjet i Tour de France – gikk det tyngre. Kaggestad spiste for lite, tillot seg knapt å hvile etter rittene og endte opp med å bli utbrent. Å kjempe for å sitte på hjulet til dopede syklister hadde kostet enormt. Kaggestad følte aldri at han nådde opp.

Derfor blir han provosert når Rasmussen sier at rytteren som ble nummer 150 neppe var en reell konkurrent, og at vedkommende var kjent med «spillereglene» som gjaldt. Underforstått: Alle visste at man måtte dope seg for å nå opp i sykkelsporten på 90- og tidlig 2000-tallet.

– Rasmussen har et snevert perspektiv. Han er ikke konstruktiv, og stoler ikke på noen. Det virker som om han tror det verste om alle, sier Kaggestad.

Husker du? Kristoff-trener tror dopere får placebo-effekt

Rasmussen sier at alle var klar over spillereglene?

<p>DET ÅRET HAN GA SEG: Mads Kaggestad orket ikke mer i kampen mot sykkeldopere etter 2007-sesongen. Her er han utenfor lagbussen under Tour of California det året.</p>

DET ÅRET HAN GA SEG: Mads Kaggestad orket ikke mer i kampen mot sykkeldopere etter 2007-sesongen. Her er han utenfor lagbussen under Tour of California det året.

Foto: Thomas Nilsson, VG

– Jeg ble tilbudt et sett med spilleregler som sa at vi skulle konkurrere uten dopingmidler. Spillereglene var klare: Du følger loven eller ikke. Vi hadde heldigvis en sjef som sa at vi skulle gjøre ting riktig, sier nordmannen.

Kaggestad drar et eksempel:

– Jeg ble nummer 21 i California rundt i 2006. Ni av dem foran meg på listen er senere avslørt som dopingmisbrukere. Jeg kunne altså blitt nummer 10 eller 11. Det er en stor forskjell. Jeg hadde kommet hjem med et helt annet resultat. Nummer 21 er «ingenting», men nummer 10 gir mer selvtillit. Kanskje kunne jeg hvilt mer. Jeg hadde alltid dårlig samvittighet, og brente meg helt ut fordi jeg hele tiden presset meg og spiste mer og mer ekstremt.

VG+: Slik gikk det med sykkeldoperne

40-åringen mener likevel det er bra at Rasmussen – og Lance Armstrong – nå snakker åpent og tilsynelatende uten filter om hva som foregikk. Det er verdt å lytte og diskutere, sier han.

Og han gir «Kylligen» rett i følgende: Man merket at dopingmisbruket var utbredt i sykkelfeltet.

Til slutt utviklet Kaggestad en forakt for det han holdt på med. Han var lei av å slite seg halvt i hjel for å holde hjulet til en dopet utøver. Og han var lei av overlegne konkurrenter som så ned på dem som valgte å ikke dope seg.

I intervjuet med VG sier Rasmussen også at hans egen sønn selv skal få velge om han vil begynne satse på sykkel. Om han gjør det, skal han selv få ta valget om hva som er «riktig» når han blir stor, understreker «Kyllingen».

Når Rasmussen sier at sønnen selv må ta valgene sine når han blir stor, da er han et dårlig forbilde. Han burde i stedet sagt at «pappa dreit seg ut, det bør ikke du gjøre. Jeg ble så besatt av det jeg holdt på med, at jeg gikk over streken», mener Kaggestad.

– Men har ikke Rasmussen et poeng: Sykkelsporten ble vel ikke renere av at han ble kastet ut?

– Det ble én doper færre i feltet. Men det var nok utøvere bak ham som dopet seg også, ja. Dette handler likevel om noe større enn Michael Rasmussen. Perspektivet hans er navlebeskuende. Alt handler veldig mye om hans perspektiv, hva han gjorde. Det at han ikke har noe respekt for de utøverne som ikke dopet seg, det irriterer meg, mener nordmannen – som i dag jobber for selskapet Avantas og er tilknyttet TV 2.

Husker du denne? Rasmussen: – Slik doper man seg uten risiko

Han etterlyser tanker om hvorfor unge utøvere – som Rasmussen en gang var – velger å gå over streken.

– Jeg tror det handler om ledelse og kultur. Dette kan dreies til det bedre. Dopingkulturen vi har sett, har vært basert på strutsepolitikk og dårlig ledelse. Altfor få ledere hadde de rette verdiene. Det må mer verdibasert ledelse inn, og folk må forstå at det ikke handler om å vinne for enhver pris, sier Mads Kaggestad.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sykkel

Se neste 5 fra Sykkel