Hovedinnhold

«Kyllingen» tror ikke på nordmennenes dopingnekt

* Michael Rasmussen angrer ikke på eget dopingbruk
* Angriper «hykleriet» i sykkelsporten i ny bok

SKEPTISK: Michael Rasmussen brukte doping fra 1998 til 2010. Nå har han gitt ut boken "Gul feber", der han tar et oppgjør med det han kaller hykleriet i sykkelsporten. På bildet ikler han seg gul ledertrøye i Tour de France i 2007, etter seier på den 8. etappen. Foto: AFP
SKEPTISK: Michael Rasmussen brukte doping fra 1998 til 2010. Nå har han gitt ut boken "Gul feber", der han tar et oppgjør med det han kaller hykleriet i sykkelsporten. På bildet ikler han seg gul ledertrøye i Tour de France i 2007, etter seier på den 8. etappen. Foto: AFP
KØBENHAVN (VG) Michael Rasmussen (39) mener det er naivt å tro at Steffen Kjærgaard (40) er den eneste norske sykkelrytteren som har brukt dopingmidler.

Denne saken handler om:


I januar innrømmet den danske sykkelprofilen omfattende doping i tolv lange år. Kortison, EPO og veksthormoner var en del av hverdagen.

Ifølge Rasmussen var lagledelsen i både Rabobank og Team CSC klar over hva som foregikk. Legene skaffet dopingmidlene, sier han. I boken «Gul feber», forteller han åpent om hva som foregikk i kulissene i sykkelverden på 2000-tallet.

- Min misjon er å angripe systemet, å komme hykleriet til livs. Legene i Rabobank dekket over positive dopingprøver, og det danske sykkelforbundet sendte ryttere til VM, som de visste hadde tatt EPO tidligere, sier Rasmussen.

VG møtte 39-åringen i sentrum av København i går. Han satt godt tilbakelent i et sterilt møterom i lokalene til forlaget sitt, og fortalte om en verden preget av higet etter å vinne - for enhver pris.

Tror ikke Kjærgaard er eneste

Rasmussen utleverer alt og alle i sin nye bok. Han skjermer absolutt ingen. Da ville ikke boken hatt troverdighet, mener han. Et kvarter ut i intervjuet rettes fokuset mot Norge.

- Jeg har vært i sykkelsporten i mange år. Det florerer mange rykter om en rekke ryttere. Det er naivt å tro at det ikke florerer rykter også om norske ryttere.

- Så du har hørt dopingrykter om norske ryttere?

- Ja, det har jeg.

- Kan du være mer konkret?

- Nei. Men jeg kjenner ryttere som har syklet på lag med dem, for å si det på den måten.

- Du syklet primært på 2000-tallet. Er det denne perioden du sikter til?

- Ja, sier Rasmussen etter et halvt sekunds tenkepause.

Han velger tydelig sine ord med omhu i møte med VG. Dansken bruker flere ganger betenkningstid - trolig fordi en eks-rytter som Oscar Freire har truet med rettssak etter et sleivspark i et nettmøte hos danske DR denne uken.

Rasmussen hevdet der at alle rytterne på Rabobank i 2007 brukte en eller annen form for doping. Senere måtte han beklage uttalelsen, i mangel på bevis.

LES OGSÅ: Arvesen: - Jeg har god samvittighet

Uttalelsene faller et år etter at Steffen Kjærgaard innrømmet årelangt dopingbruk. Rasmussen mener nordmannen bare tilpasset seg kulturen han var en del av, for å kunne fortsette karrieren.

- Det vil være naivt å tro at Steffen Kjærgaard er den eneste norske sykkelrytter som har stiftet bekjentskap med doping, bare fordi han syklet på lag med Lance Armstrong. Jeg tror ikke mentalitetsforskjellen er så voldsomt stor fra Danmark til Norge.

Angrer intet

MØTTE VG: Her er Michael Rasmussen i København tirsdag formiddag. Foto: Anders K. Christiansen
MØTTE VG: Her er Michael Rasmussen i København tirsdag formiddag. Foto: Anders K. Christiansen

Rasmussen fremstår ikke som noen angrende synder i møte med VG. Tvert imot. Han er stolt av sin egen karriere.

- Jeg angrer ikke på noe, men står for det jeg gjorde. Om jeg hadde angret nå, hadde jeg vært en hykler, mener 39-åringen.

Han skulle rett nok ønske at han ikke hadde spurt sin egen far om å donere blod, slik at han kunne dope seg. Og han skulle ønske at han ikke hadde forsøkt å få en perifer bekjent til å smugle blod inn i Italia for seg.

Nå forsøker Rasmussen å rydde opp etter seg, hevder han. Dansken vil fortsette livet i sykkelsporten, som leder.

- Er du ikke bare en som snur kappen etter vinden?

- Om vi mener alvor, så er vi nødt til å legge alle kortene på bordet. Når ryttere har innrømmet doping uten å snakke om bakmennene, så har ikke det vært godt nok. Holder man munn, så er ikke det heller bra. Og når jeg nå forteller absolutt alt, så er det også galt.

- Men hvorfor trenger sykkelsporten en fyr som deg?

- Jeg har erfaring med hvordan mekanismen er, hvordan er livet for rytterne. Og så synes jeg faktisk at jeg forsøker å gjøre det rette. Bjarne Riis prøver sikkert å gjøre det rette nå, han har bare ikke vært ærlig om fortiden sin, sier Rasmussen.

- Hvor mange prosent av sykkelfeltet var dopet på tidlig 2000-tallet?

- Det er så vanskelig å sette et tall på det.

- Men det var en skitten sport?

- Helt avgjort. Det er en stor prosentdel, men uten at jeg kan være presis. Når et helt sykkelfelt i 1998 satte seg ned på bakken og streiket mot dopingmaset, så var det fordi alle var dopet. Dersom det hadde eksistert ett rent lag, så hadde de blåst i streiken og syklet mot Paris som vinnere. Men det var det ingen som gjorde. Det viser hvor omfattende dette var.

INNRØMMET DOPINGBRUK I FJOR: Steffen Kjærgaard, her med sin lagkaptein i US Postal, Lance Armstrong, i 2001. Foto: Haslene, Espen, VG
INNRØMMET DOPINGBRUK I FJOR: Steffen Kjærgaard, her med sin lagkaptein i US Postal, Lance Armstrong, i 2001. Foto: Haslene, Espen, VG

I boken sin anklager han blant annet landsmannen Nicki Sørensen (38) for å ha gravd ned dopingmidler i sin egen hage. Sørensen har aldri blitt tatt for, eller innrømmet, bruk av forbudte stoffer.

Rasmussen ble derimot kastet ut av Tour de France i 2007 for gjentatte brudd på meldeplikten. På det tidspunktet i løpet hadde han sammenlagtseieren godt ned i lommen. Ved tre tilfeller i Frankrike vurderte han å begå selvmord.

- Jeg vet at jeg har jukset. Men jeg vet ikke hvor mange jeg har snytt. Det er iallfall en del som ikke bør føle seg snytt: som Armstrong, Ullrich og Basso. Jeg har uten tvil snytt noen danske amatørryttere. Og jeg har snytt noen TV-seere som ikke visste hvordan sykkelverden er. Men man kan ikke si at man snyter noen som kjenner sannheten, sier Rasmussen.

Han saksøkte Rabobank-laget etter å ha fått sparken i 2007.

I første rettsrunde ble han tilkjent 45 millioner norske kroner. I ankesaken, som ble avgjort tidligere i år, gikk det stikk motsatt vei: Rasmussen måtte istedet betale seks millioner kroner. Nå er saken oppe i nederlandsk høyesterett.

- Du innrømmer dopingbruk, men krever millioner for tapt inntekt. Ser du paradokset her?

- Saken handler ikke om sportslige resultater eller moral. De påstår at jeg har ført dem bak lyset, og at jeg har løyet overfor arbeidsgiveren min. Det var aldri tilfelle. Geert Leinders (laglege i Rabobank) sørget, som jeg skriver i boken, for at blodposer ble hentet og injisert. Det var organsiert doping på laget i 17 år, og så fikk jeg sparken fordi jeg trente i Italia i stedet for Mexico? Det er helt absurd, mener Rasmussen.

Leinders nekter for at han har deltatt i et dopingprogram som sykkellege. Han var tilknyttet Team Sky i fjor, men måtte forlate laget da alle påstandene om juks i fortiden dukket opp.

- Hvordan er økonomien dersom du taper?

- Jeg har ikke seks millioner kroner, men vi får se hva som skjer, sier Michael Rasmussen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sykkel

Se neste 5 fra Sykkel