Hovedinnhold

«Hjallis» var superstjernen som måtte skjermes fra OL-troppen på hjemmebane i 1952

* Tok tre OL-gull under OL i Oslo for 61 år siden * Hylles av nederlansk skøyteløper

(VG Nett) Avdøde Hjalmar «Hjallis» Andersen (90) var så enormt populær at han måtte isoleres fra den norske OL-troppen foran mesterskapet i Oslo.

VG følger

Hjalmar Andersen (1923-2013)

  • Født:12. mars 1923
  • Kallenavn:Hjallis
  • Meritter:
    OL-gull på 1500m, 5000m og 10.000m i 1952
    All round VM-gull i 1950, 1951 og 1952
    All round EM-gull i 1950, 1951, 1952
    All round NM-gull i 1950, 1951, 1952 og 1954
  • Hjallis satte verdensrekorder på 5000 og 10.000m.
  • Han var norsk flaggbærer under viner-OL i Oslo i 1952
  • Hjallis ga ut to bøker «Harde løp» i 1951 og «Siste runde» i 1952.
    Kilde: Wikipedia

- Ingen har levd så lenge på tre gullmedaljer som jeg, sa den folkekjære idrettshelten muntert ved flere anledninger.

Og husket for sine tre gull under Oslo-OL ble han, men da det sto på som verst for 61 år siden var det hysteriske tilstander.

- Han vil bli stående i historien som en av de aller største idrettsheltene Norge har hatt, sier VGs sportskommentator Truls Dæhli.

VGTV: Slik ble han en enorm kjendis

Rett før de olympiske lekene i den norske hovedstaden hadde nemlig Andersen satt verdensrekord på Hamar med supertiden 16.32,6 på 10.00 meter og skøytesporten hadde en enormt sterk posisjon i Norge på den tiden.

- Det var en tid folk oppfattet som umenneskelig og den gjorde så voldsomt inntrykk, forteller Dæhli.

Les også: Hjalmar Andersen er død

Derfor måtte «Hjallis» og kona Gerd bo i et privathus på Jar, mens resten av den norske OL-troppen hadde base på Ullevål.

- Saken var den at jeg ikke kunne vise meg noen steder uten i bli spurt i senk av journalister og andre, fortalte Andersen om beslutningen den gangen - etter at han hadde fått kritikk for ikke å kunne bo sammen med resten av gjengen.

Bildespesial: Skøytekongens liv i bilder

Protokoll: Send din siste hilsen

Uansett oppnådde han enorm sportslig suksess under mesterskapet. Han tok overraskende gull på 1500 meter, og fulgte opp med gull på både 5000 og 10.000 meter.

Foran rundt 75.000 betalende tilskuere over tre konkurransedager på Bislett stadion, var det ville tilstander som mangler sidestykke i norsk idrettshistorie.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MÅTTE SKJERMES MED KONA: Hjalmar Andersen og kona Gerd, her avbildet i 1998, måtte isoleres fra OL-troppen i 1952. Kona Gerd døde i 2004. Foto: Tom-Egil Jensen, VG
MÅTTE SKJERMES MED KONA: Hjalmar Andersen og kona Gerd, her avbildet i 1998, måtte isoleres fra OL-troppen i 1952. Kona Gerd døde i 2004. Foto: Tom-Egil Jensen, VG


- Det var ikke mulig å holde igjen. Tårene sprutet, skrev Hjalmar Andersen i boksen «Siste runde» som han ga ut rett etter mesterskapet.

Hjalmar Andersen ble hedret på Idrettsgallaen i januar da han mottok «Hedersprisen» sammen med skøytekollega Knut «Kupper'n» Johannessen. Natt til i dag, bare to uker etter at han fylte 90 år, døde Andersen på Ullevål sykehus etter et stygt fall i sitt hjem sist mandag.

- Det er ikke så mange som har fått så mye ut av idrettslivet som meg. Birger Ruud er kanskje den eneste jeg kan sammenligne meg med i så måte, sa «Hjallis» til NTB i forbindelse med sin 70-årsdag i 1993.

- Levde opp til kallenavnet

Den nederlandske verdensmesteren Cornelis Arie «Kees» Verkerk (70) hadde sin storhetstid på skøytebanen 15 år etter «Hjallis», men ble likevel godt kjent med den norske skøytelegenden.

- Vi var på flere representasjonsturer sammen, både i Norge og Sverige. På den tiden var det få folk på tribunene, og vår jobb var å lokke flere til skøytestevnene. Det var «Hjallis» veldig god til, for han hadde en egen evne til å snakke med folk, sier Verkerk til VG.

- Han levde opp til kallenavnet «Kong Glad», for han var alltid blid og hadde en bestandig en vits på lur. Han var et fantastisk menneske og en bedre representant for idretten skal man lete lenge etter.

Kees minnes at «Hjallis» knapt kunne gå noe sted i Skandinavia uten å bli gjenkjent.

- Det er det ikke alle som hadde taklet, men «Hjallis» gjorde det beste ut av det og snakket med alle.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I NORGE: Kees Verkerk i svingen på Bislett stadion under VM på skøyter i 1970. Foto: NTB Scanpix
I NORGE: Kees Verkerk i svingen på Bislett stadion under VM på skøyter i 1970. Foto: NTB Scanpix


- En person jeg så opp til

Den pensjonerte skøyteløperen tilbringer påskeferien på familiehytta på Hovden, og fikk beskjeden om «Hjallis» bortgang kort tid før VG ringte.

- Han var en person jeg så opp til, og det er alltid trist når et forbilde forsvinner. Det var synd at det gikk så fort etter bursdagen hans.

Verdensmesterens beste og verste «Hjallis»-minne var da nordmannen knuste hans landsmenn på 1500, 5000 og 10 000 meter under OL i Oslo i 1952.

- Vi fikk tre sølvmedaljer på grunn av «Hjallis», det er klart det ikke var noe gøy for oss hollendere. Men jeg måtte jo likevel bare beundre han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer