Professor mener langrennsavtale bør granskes

Fredag 3. mai ble den nye utstyrsavtalen for langrennslandslagene offentliggjort under en pressekonferanse på Ullevaal stadion. Active Brands, som eier klesprodusenten Bj Sport AS, hadde vunnet anbudskampen på oppløpet.

Dagen etter pressekonferansen fortalte Bjørn Dæhlie - som eier 3,03 prosent av aksjene i Active Brands - til Finansavisen at han grep aktivt inn mot slutten av forhandlingene:

«Jeg hadde ikke tid til å holde på med dette lenger, så jeg strakk meg over bordet og spurte om vi hadde en avtale», sa Dæhlie.

Hans venn og forretningspartner Åge Skinstad var sentral i forhandlingene og til stede på det siste møtet. Skipresident Erik Røste er også Dæhlies nære venn. Røste var dessuten styreleder i Bj Sport i hele den perioden forhandlingene varte. Han erklærte seg inhabil i prosessen.

Men på bakgrunn av den historien VG kan fortelle i dag - om de sentrale personenes nære bånd og hvordan de har håndtert sine roller - mener professor Petter Gottschalk ved avdeling for ledelse og administrasjon på BI det er naturlig at idrettspresident Børre Rognlien nå iverksetter en ekstern gransking av forholdene.

Også juseksperter reagerer. Advokat Kenneth Leren, ekspert på idrettsjus, mener Røste, tross inhabiliteten, har sittet både på leverandørsiden og kundesiden. Leren kaller det opplysninger som egner seg for å svekke tilliten til skipresidenten.

- Det ligger igjen et slør av usikkerhet og tvil, sier Kenneth Leren.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen tror Åge Skinstad ville vært å regne som inhabil å føre forhandlinger med Bjørn Dæhlie - om Skiforbundet var underlagt den offentlige forvaltningsloven.

Både Erik Røste og Åge Skinstad avviser at de har opptrådt kritikkverdig.

Skriftlig intervju:Røste redegjør for rollene sine

Det er altså tre personer som stikker seg frem som sentrale i denne historien:

Skipresident Erik Røste (53) sier han erklærte seg inhabil, men satt under hele prosessen som styreleder i Bj Sport, samtidig som han var lønnet skipresident.

Langrennssjef Åge Skinstad (48) var sentral i forhandlingene med flere av aktørene, gjorde avtalen med Active Brands og deltok på pressekonferansen der den ble presentert.

Bjørn Dæhlie (46) var også på pressekonferansen. Han er styremedlem og eier 3,03 prosent av Active Brands, som igjen eier Bj Sport. Dæhlie er fortsatt sentral i selskapets utstyrsutvikling.

Tom Staavi:Ski-Norge bør få en forklaring

Det hele startet i januar. Da sendte NSF (Norges Skiforbund) Langrenn ut en anbudsinvitasjon til de aktuelle leverandørene. Fristen ble satt til fredag 25. januar klokken 12. Det ble presisert at «kun de aktører som gir bud innen denne fristen er med i den videre prosessen.»

VG kjenner til at SkiGo, Craft, Helly Hansen og Active Brands var blant dem som meldte sin interesse.

Swix var også på banen, men kunne inntil videre sitte på gjerdet ettersom de fortsatt skulle være langrennslandslagenes utstyrsleverandør frem til 1. mai 2014, og dermed satt med en opsjon.

VG vet at det blant aktørene var tidlig skepsis til de tette båndene man visste det er mellom Bjørn Dæhlie og Active Brands og skipresident Erik Røste. Dette ble også tatt opp med Skiforbundet, og det ble forsikret at Røste ikke var involvert i forhandlingene.

(Les videre under bildet)

SJEF FOR DÆHLIE: Erik Røste var landslagstrener for Bjørn Dæhlie på 90-tallet. Her sekunderer han skikongen under sesongåpningen på Beitostølen i 1997. Foto: Scanpix

Erik Røste ble for første gang et navn i den norske offentligheten da han overtok som landslagssjef i langrenn etter OL på Lillehammer i 1994.

Han satt i jobben til etter Nagano-OL fire år senere. Med Bjørn Dæhlie som den store stjernen hele perioden.

Det er ingen hemmelighet at Erik Røste og Dæhlie står hverandre nær. Røste var for eksempel skilegendens forlover da han giftet seg med Vilde Falch-Ytter i august 2002.

Sommeren 2008 ble Erik Røste ansatt som administrerende direktør i Bj Sport AS. Han hadde da vært leder for Sport1-kjeden i seks år og var på dette tidspunktet visepresident i Skiforbundet.

Bj Sport designer og produserer skiklær under varemerket Bjørn Dæhlie. Skilegenden er selv sentral i selskapet.

«Erik Røste var i flere år min trener. Han er en unik kombinasjon av langrennsekspert og forretningsmann. Jeg er trygg på at han vil bidra sterkt til å løfte Bj Sport enda lenger», sa Dæhlie i en pressemelding den gang.

Og enda lenger har det gått.

I februar 2011 ble Bj Sport kjøpt opp av Active Brands, ifølge E24 for 70 millioner kroner. Røste fortsatte som toppsjef i Bj Sport, men gikk også inn i konsernledelsen i Active Brands.

Bjørn Dæhlie på sin side fikk en eierandel i Active Brands, i dag 3,03 prosent, og en plass i selskapets styre.

Da Røste i 2012 overtok som skipresident etter Sverre Seeberg, valgte han å trekke seg som administrerende direktør i Bj Sport, men samtidig gikk han over i rollen som styreleder.

Røste informerer om at han fratrådte styrelederposisjonen i Bj Sport på generalforsamling 13. mai, 10 dager etter at utstyrsavtalen ble inngått.

I en kort periode fra april til mai satt han også som styremedlem i to andre Active Brands-selskaper. Til det sier Røste at disse selskapene er under avvikling og at han gjennom styrevervene bisto i denne avviklingen.

(Les videre under bildet)

KRITISK: BI-professor Petter Gottschalk. Foto:

BI-professor Petter Gottschalk mener Røstes valg om å bli sittende som styreleder i Bj Sport, samtidig som han er skipresident, er en umulig kombinasjon.

- Han kan ikke sitte med verv i leverandørbransjen samtidig som han er på kundesiden gjennom Skiforbundet. Det går ikke. Vanligvis skal man distansere seg fra egen jobb når man går inn i et verv. Dersom man er administrerende direktør i et selskap, er det ikke nok distanse å overta som styreleder i samme selskap, når man har påtatt seg et betalt verv, mener Gottschalk.

** På skitinget i fjor ble det vedtatt at skipresidenten skal ha lønn. I 2012 fikk Erik Røste 455 000 kroner for et halvt år som visepresident og et halvt år som skipresident. For ett år som skipresident sier han det dreier seg om rundt 790 000 kroner.

** Petter Gottschalk påpeker hvor viktig det er at det ikke skal være mistanke om at noen beriker seg på en avtale gjennom dobbeltroller:

Hvis Active Brands' avtale gjør at det går bedre for selskapet Bj Sport, kan det føre til at Røste får bedre lønn der, hvis han går tilbake dit, sier Gottschalk.

** Erik Røste har også private forretningsinteresser med Bjørn Dæhlie. Sammen med kona Marit Almåsvold Røste eier han gjennom sitt selskap Frusetlia Holding AS 50 prosent eierandel i Seas AS, der Bjørn Dæhlies sønner Sivert og Sander eier 25 prosent hver. Ekteparet Røste og ekteparet Dæhlie/Falch-Ytter sitter i styret i selskapet som driver utleie av egen eller leid fast eiendom.

** I en e-post til VG svarer Bjørn Dæhlie slik på spørsmål om hans forhold til Erik Røste:
- Jeg trodde det var velkjent at jeg kjenner Erik Røste godt, vi er venner og omgås privat.

(Les videre under bildet)

AVTALEN I BOKS: Åge Skinstad (t.v.) og Bjørn Dæhlie smilte og tok hverandre i hendene etter at de hadde presentert forbundets nye klesavtale for langrenn 3. mai. Foto: Scanpix

Vi vender tilbake til forhandlingene om den nye utstyrsavtalen. Litt bakgrunn først:

Swix satt altså med den inneværende avtalen, som løper frem til 1. mai 2014. Den er ifølge ulike kilder verdt rundt 10 millioner i året - fem millioner i rene penger og fem millioner i utstyr. Men av dette tilfaller 40 prosent hopp og kombinert.

Det betyr i så fall at Swix-avtalen for langrenns del er verdt rundt 25 millioner kroner over fire år.

Den nye avtalen skulle bare gjelde for langrenn og nå var forventningene betydelig høyere, blant annet fordi andre sponsoravtaler - for eksempel med Kjell Inge Røkkes Aker - hadde vært svært lukrative. På denne tiden var det samtidig ingen som hadde kjennskap til at superstjernen Petter Northug senere skulle bryte med landslaget.

Flere av aktørene meldte seg ut av prosessen ganske tidlig, fordi Skiforbundets representanter antydet summer de ikke kunne matche. I slutten av april ble det kjent at Swix ikke ønsket å benytte seg av sin opsjon til å fortsette sin utstyrsavtale med langrennslandslaget.

Swix valgte i stedet å satse på de norske skiskytterne og signaliserte til offentligheten at de var fornøyd med det.

Samtidig skrev både Dagbladet og Dagens Næringsliv at Helly Hansen nå var i posisjon til å bli langrennslandslagets nye leverandør. Finansavisen slo fast at Helly Hansen hadde vunnet budkrigen og mente i en artikkel 25. april å vite at partene ville bli enige før 1. mai.

Svenske Craft, i Norge markedsført av New Wave Norge, hadde meldt seg ut. Administrerende direktør Morten Halvorsen uttalte følgende til Finansavisen:

- Vi klarte ikke å regne dealen hjem, men vi ønsker Helly Hansen lykke til.

Halvorsen vil kun si følgende til VG:

- Vi sitter med en følelse av at det har vært en uryddig prosess. Vi trakk oss tidlig ut og anså at vi ikke ville være med på spillet.

Mot slutten av april tydet altså alt på at Helly Hansen skulle bli langrennslandslagenes nye utstyrsleverandør.

- Vi fikk en oppfatning om at Skiforbundet så Helly Hansen som den partner man helst ønsket å komme til enighet med etter at det ble klart at Swix ikke forlenget avtalen. Det var vår forståelse at vi i sluttfasen av forhandlingene var i en topartsdialog med skiforbundet, uttalte en tydelig forundret Helly Hansen-direktør Peter Sjölander til fagbladet Sport i etterkant.

I dag ønsker ikke administrerende direktør Sjölander å kommentere saken, annet enn å bekrefte at selskapet var i forhandlinger med Norges Skiforbund.

Langrennssjef Åge Skinstad har følgende versjon av det som skjedde mot slutten av forhandlingene (han nekter av prinsipp å oppgi navn på aktøren, men VG vet altså at det dreier seg om Helly Hansen):

- Da Swix trakk seg ut uten å bruke sin opsjon, gikk vi til den andre aktøren og tilbød dem å skrive under en avtale. Hadde den andre aktøren skrevet under avtalen, hadde de fått den. I stedet for å skrive under avtale med oss, valgte de å gå i nye forhandlinger med oss og endre forutsetninger i avtalen. Det gikk ikke direkte på totalsum, men usikkerhetsmomenter vi ikke ville ha inn i avtalen. Det førte til at vi gikk til Active Brands som hadde et marginalt dårligere bud etter anbudsrunden.

- Lot dere den andre aktøren kontre det siste budet til Active Brands?

- Hvorfor skulle de få det når siste bud fra dem var gitt, et siste styrebehandlet bud? spør Skinstad som mener endringen den andre aktøren ville ha inn i budet var vesentlig.

Skinstad sier at alle parter i saken i anbudsrundene fikk vite om det høyeste budet.

- Vi er særdeles fornøyd med avtalen. Dette er den største avtalen vi har tegnet noensinne og den største tekstilavtalen i norsk idrett, sier Skinstad.

Det var til slutt Åge Skinstad og generalsekretær Stein Opsal som undertegnet avtalen på Skiforbundets vegne.

Det var ingen hemmelighet for selskapene som konkurrerte om Skinstads gunst at han har både private og forretningsmessige bånd til Bjørn Dæhlie.

La oss kikke litt på hans relasjoner til skilegenden han sitter ved siden av på podiet under pressekonferansen i Skiforbundets lokaler på Ullevaal stadion 3. mai.

At de er tilknyttet hverandre privat, er det liten tvil om. Dæhlie er for eksempel fadder for Skinstads sønn Petter. Akkurat som Skinstad var fadder for Bjørn Dæhlies ene sønn.

Men de driver også business sammen.

Åge Skinstad er sterkt engasjert på Sjusjøen, det kjente vinterstedet like sør for Lillehammer. Der eier han 12 prosent i Sjusjøen Utvikling AS og sitter i styret. Det samme gjør Bjørn Dæhlie, som gjennom sitt selskap Sisa Invest også eier 12 prosent i Sjusjøen Utvikling.

Sjusjøen Utvikling er et aktivt selskap, som gang på gang knyttes til parhestene Dæhlie og Skinstad. I 2009 kjøpte selskapet for eksempel opp Sjusjøen Høyfjellshotell for 5,5 millioner.

Og på selskapets hjemmesider ble det som sent som i august i fjor kunngjort at Sjusjøen Utvikling var med og dannet et nytt selskap som ønsker å utvikle inntil 2000 kvadratmeter for en dagligvarekjede på Sjusjøen.

BI-professor Petter Gottschalk er skeptisk også til Åge Skinstads habilitet i forhandlingene.

- Tette relasjoner kan være både positivt og negativt. Men de tette båndene mellom Røste, Skinstad, Bjørn Dæhlie og selskapet som vant utstyrsavtalen ser ikke ut som noe som gagner Idretts-Norge. Det er naturlig at idrettspresidenten igangsetter ekstern gransking av disse forholdene.

Åge Skinstad og Bjørn Dæhlie var altså helt sentrale da det ble enighet om avtalen, og det var disse to, flankert av Skiforbundets generalsekretær Stein Opsal og styreleder Dag Teigland i Active Brands, som presenterte nyheten på Ullevaal stadion.

Teigland var også med i sluttforhandlingene sammen med Active Brands daglige leder Øystein Bråta og Bj Sports daglige leder Espen Bjervig, også tidligere langrennsløper på toppnivå. På motsatt side av bordet, sammen med Skinstad, satt Bernt Halvard Olderskog, Skiforbundets kommersielle leder. Skinstad opplyser at det samtidig var tett kontakt på telefon med visepresident Kristin Vestgren Sæterøy og sjefen i langrennskomiteen, Torbjørn Skogstad.

Active Brands-styreleder Dag Teigland mener det ikke hadde noe å si i forhandlingene at skipresident Erik Røste har vært sentral i Active Brands-konsernet - tvert imot.

- Fordi Erik Røste er så opptatt av å være ryddig og unngå interessekonflikter, at det grenset over i en ulempe for oss. Han har ikke vært involvert i disse prosessene overhodet. Hverken rundt beslutninger eller underveis i forhandlingene, hevder Teigland.

Finansavisen skrev dagen etter at kilder hadde bekreftet at Bj Sport årlig betaler 15 millioner i kontanter og leverer utstyr til samme verdi - altså totalt 30 millioner kroner. Det blir 120 millioner for den fireårsperioden avtalen varer.

Dette stemmer med de tallene VG får opplyst. Active Brands' styreleder Dag Teigland ønsker ikke si noe til VG om summene.

Men om man regner kostpris på utstyret blir den delen vesentlig lavere. En totalpris på 80 millioner over fire år et realistisk anslag for hva Active Brands betaler.

På generelt grunnlag avslutter Petter Gottschalk med å rette en pekefinger mot idretten:

- Det som er veldig skuffende med mange topper er at de er opptatt av hvordan de skal fikse ting uten at det er straffbart. De tenker ikke at dette skal jeg holde meg langt unna. Det er en veldig lurvete holdning mange toppledere har i Norge, sier Gottschalk.

- Store advokatfirmaer er et eksempel på en bransje som har ryddet opp i toleransen til ulike roller og koblinger. Rundt statsråder er det også ryddet opp. Men denne saken er et tydelig eksempel på at idretten ikke ser ut til å ha forstått dette ennå.

Røste: - Opptatt av full åpenhet

I et skriftlig intervjuet redegjør Erik Røste for sine ulike roller i prosessen med utstyrsavtalen. Les intervjuet her


- Ikke inhabil overfor Dæhlie

Langrennssjef Åge Skinstad avviser at private og forretningsmessige forhold burde gjort ham inhabil i forhandlingene der også Bjørn Dæhlie deltok.

AVVISER: - Jeg er ikke inhabil overfor Dæhlie, sier Åge Skinstad. Foto: VG

- Jeg er ikke inhabil overfor Bjørn Dæhlie. Bjørn var dessuten ingen vesentlig del av dette. Vi eier 12 prosent hver i Sjusjøen utvikling, noe som ikke har noe med skiforbundet å gjøre. Avtaler skiforbundet inngår, har ikke innvirkning på dette. Det andre forholdet er at jeg er fadder til Bjørns yngste sønn og Bjørn er fadder til min sønn, Petter. Du er ikke inhabil selv om du kjenner folk, sier Skinstad.

Skinstad sier at han - uten å si navngi vedkommende - har konferert med en ekspert i forretningsjus som har sagt at hans koblinger til Bjørn Dæhlie ikke gjorde ham inhabil i forhandlingene.

- Det er helt opplagt at vi har slått til på den beste avtalen. Det er en særdeles god avtale for NSF. Alle avtaler er avhengig av gode relasjoner og drar fordel av gode relasjoner. Hvis jeg var inhabil måtte jeg ha eid andeler i Active Brands eller tjent penger på en avtale med dem, hevder Skinstad.

- Er vanlig innen idretten

Visepresident Kristin Sæterøy mener Skiforbundet kan være trygge på skipresident Erik Røstes roller i utstyrsavtalen med Active Brands.

Til BI-professor Petter Gottschalks uttalelser om at Røstes roller som både skipresident og styreleder i Bj Sport er en «umulig kombinasjon», sier visepresident Sæterøy følgende:

- Vi har forståelse for at det kan stilles spørsmål rundt denne kombinasjonen, men vi har i hele prosessen rådført oss med Skiforbundets advokat hva gjelder habilitet og valgbarhet, og det har hele tiden vært full åpenhet rundt skipresidentens verv. Vi vil også legge til at slike kombinasjoner er vanlig innen idretten da denne er basert på frivillig arbeid, skriver Sæterøy i en e-post til VG.

Som skipresident får Røste imidlertid 790 000 kroner årlig.

Hun ser ikke noe grunnlag - i motsetning til BI-professoren - for å granske utstyrsavtalen og rollene.

- Det må eventuelt være opp til Norges Idrettsforbund å vurdere om noe slik bør iverksettes, mener Kristin Sæterøy.