Hovedinnhold

Spillselskaper lokket ham tilbake med bonuser – nå må småbarnsfaren Krister (35) selge huset

FLATEBY (VG) I et spillselskap på Malta ble en nordmann i 20-årene rikere jo mer han fikk kundene til å tape. Hjemme i Norge gikk Krister Scott Johnsen (35) rett i fella – og ble spillegal.

Denne saken handler om:

Småbarnsfaren rister fortvilet på hodet, der han sitter på enden av sofaen i rekkehuset sitt på Flateby i Enebakk kommune. 

Det er rundt ett år siden han innså hvor galt det hadde gått, men etterdønningene skyller fortsatt over ham og familien på tre. Det som begynte som underholdning og litt spenning i hverdagen for cirka to år siden, utviklet seg sakte, men sikkert til et mareritt.

Les også:  Sjekk hvordan spilleselskapene markedsfører seg

Krister Scott Johnsen er en av 35.000 spilleavhengige i Norge, ifølge tall fra en befolkningsundersøkelse gjort av Universitetet i Bergen. Brorparten av disse spiller på nettkasinoer, enten det er hos Norsk Tipping eller utenlandske spillselskaper.

Det var her det gikk fra vondt til verre for Johnsen.

Spillegjelden er oppe rundt i 700.000 kroner, anslår han nå. Forbrukslånene han tok for å finansiere gamblingen, beløper seg til cirka 800.000 kroner. For noen uker siden innså han og samboeren at de måtte ta et drastisk grep. Det var det siste de ønsket, men det tvang seg frem.

Paret hadde visning dagen før dette intervjuet med VG. Nå må huset selges.

«Det aller kjipeste»

Planen er at hussalget skal dekke det meste av gjelden. Målet er å spare rundt 25.000 kroner i måneden og leve for resten. Drømmen er å finne en god leilighet de kan leie for en billig penge i Lørenskog. Der jobber samboeren som frisør. Johnsen jobber på avistrykkeri, men er for tiden sykemeldt med en vond skulder.

– Det kom bare ett bud, men det var et skambud. Nå må vi ha flere visninger. Det har vi egentlig ikke tid til, vi er nødt til å selge det nå, sier Johnsen – før han svelger tungt. 

Det var én ting som var verre enn å legge boligen ut for salg.

– Vi måtte ta Mattheo (snart 2 år) ut av barnehagen. Jeg synes det var det aller kjipeste, sier Johnsen.

<p>PREGET: Krister Scott Johnsen har dårlig samvittighet overfor dem som står ham nærmest.</p>

PREGET: Krister Scott Johnsen har dårlig samvittighet overfor dem som står ham nærmest.

Foto: Frode Hansen, VG

Han ser ut som en du ikke har lyst til å kødde med. Han er tatovert fra topp til tå, driver med thaiboksing på fritiden, tar sikkert det dobbelte av vekten til VGs utsendte i benkpress, men da alt var på sitt tyngste, da sprakk den harde fasaden.

– Hvordan var det å fortelle samboeren om spilleavhengigheten?

Det var en natt han holdt seg våken for å spille. Pengene bare forsvant der på mobilskjermen, tusenlapp for tusenlapp, minutt for minutt, igjen og igjen, rett foran øynene på ham. Og plutselig flommet tårene over. Ned på kors-tatovering under det venstre øyet, ned i skjegget. Begge hendene opp i ansiktet.

– Hun hørte meg, og da fortalte jeg det. Jeg sa det ikke av egen fri vilje, det tvang seg frem.

– Hvordan tok hun det?

– Bra, men det har jo vært mye krangling i ettertid. Men det er jeg som har driti meg ut. Vi kunne jo hatt det så jævlig mye bedre, men hun har støttet meg, hun. Det er ikke en god følelse. Jeg har dårlig samvittighet hver jævla dag. Nå skal vi starte på nytt.

Blir begrenset: Supergambleren Kristian (22) får bare spill for småpenger

Når kommer tilbudene?

Vi forflytter oss til spisebordet og fisker opp en datamaskinen fra sekken. VG skal vise ham utdrag fra et tv-intervju som ble gjort noen uker i forveien. 

Krister Scott Johnsen ser en mann på skjermen. Han er uklar, filmet fra siden i svart silhuett, og stemmen hans er vrengt. Han ønsker ikke stå frem med navn og bilde i frykt for hva hans tidligere arbeidsgiver da vil foreta seg, men har likevel godtatt å la seg intervjue.

Johnsen mener alle bonusene og gratispengene han ble tilbudt fra selskapene han spilte på, gjorde at han fikk tilbakefall – igjen og igjen. Nå får han høre det fra det andre siden: fra en tidligere ansatt i utenlandsk spillselskap med base på Malta.

<p>MERKET FOR LIVET: Spilleavhengige Krister Scott Johnsen utenfor rekkehuset sitt på Flateby i Enebakk kommune, en trekvarters kjøretur fra Oslo sentrum. </p>

MERKET FOR LIVET: Spilleavhengige Krister Scott Johnsen utenfor rekkehuset sitt på Flateby i Enebakk kommune, en trekvarters kjøretur fra Oslo sentrum. 

Foto: Frode Hansen, VG

– Det er jo en veldig kynisk bransje, men man skal jo «serve» disse kundene, da, innleder mannen på skjermen forsiktig, stopper litt – og fortsetter:

Det er jo mange av dem som trigges av bonuser og av tilbudene vi kjører. Det er en veldig kynisk måte å få folk til spille bort pengene sine.

VG sitter også der, rett overfor ham innerst i lokalet på en kafé i Oslo sentrum en tidlig sommerdag i 2017. Mannen er i 20-årene, ulastelig antrukket for anledningen og snakker varmt om det lille eventyret han hadde nede ved Middelhavet.

Det var en kul tid, men det er mye som skjer i kulissene som jeg kanskje ikke hadde forventet.

Tilfeldighetene førte ham dit, han ville bort fra Norge, gjorde noen søk på nettet, og plutselig dukket den opp – annonsen som, etter litt frem og tilbake, gjorde et spillselskap på Malta til neste arbeidsgiver.

Nå bor han i Norge og har jobb i en annen bransje. Mannen i 20-årene var såkalt VIP-manager i spillselskapet. Han forteller at ansvaret hans var å blidgjøre såkalte «VIP-kunder». Det var kundene som spilte for mest, og det var ofte dem som tapte for mest. 

De gode kundene, altså.

– Satt dere og håpet på at spillerne skulle tape?

Det er jo klart at det var det som gjorde at vi fikk våre bonuser, at våre kunder tapte penger. Det var vår måte å tjene egne penger på.

Krister Scott Johnsen rister på hodet og sukker gjentatte ganger, mens han ser intervjuet med mannen i 20-årene. Johnsen hadde en mistanke om at selskapene han spilte på, visste når han fikk lønn – og at de slo med bonuser og tilbud da.

Vi spør mannen i 20-årene:

Han sier at oppgaven var å finne ut så mye han kunne om kundene, for å vite nøyaktig hvilke bonuser han skulle gi – og til hvilke tidspunktet der var lurt å slå til. En tidligere ansatt i bettingbransjen som P3 Dokumentar har intervjuet, beskriver det på samme måte.

– Hadde man tapt mye penger, fikk man noen kroner å spille for, da. Det var ikke så høye omsetningskrav som det vanligvis ville vært for en vanlig kunde, sier mannen i 20-årene til VG.

– Du må forklare omsetningskrav.

– Omsetningskravene på kasino kan være ganske høye. Alt fra ganger seks, for de beste kundene, til ja ... opptil 60 for dem som er vanlige kunder, da.

– Så hvis dere gir en VIP-kunde 1000 kroner i bonus, så er han nødt til å vinne 6000 for å ta dem ut?

– Ja, stemmer.

VG vet at flere nordmenn, som jobber i bettingbransjen, har et anstrengt forhold til bonuser. De mener det ikke burde eksistert, men at konkurransesituasjonen selskapene imellom gjør det tvingende nødvendig. Bonuser er et virkemiddel for å holde spillerne i sitt selskap.

Takket nei: Johaug tilbudt millionavtale med spillselskap

Avhengighetsboblen

Vi er tilbake i leiligheten på Flateby.

– Jeg synes det er dritsleipt. Det er stygt gjort. Der er som å fôre en narkoman med kokain, sier Johnsen om bonusordningene.

Han har selv et stort ansvar for at spillingen gikk over stokk og stein, det er han helt klar på. Det fortalte han også om da han deltok i TV 3-programmet Luksusfellen i fjor. Men bonusene og tilbudene gjorde at begynte å spille igjen, gang etter gang, til tross for at han planla å slutte.

– Jeg gikk hele tiden rundt og tenkte faen, dette er ikke bra, men når du får det reklametrykket i trynet, er det så mye enklere å si ja. Gratispenger – ja, takk. Trenger ikke å sette inn en dritt. Men så spiller du det bort, setter inn egne penger og så er du inne i den boblen igjen. 

<p>ÅPEN: Krister Scott Johnsen mener folk må tørre å snakke om spilleavhengighet.</p>

ÅPEN: Krister Scott Johnsen mener folk må tørre å snakke om spilleavhengighet.

Foto: Frode Hansen, VG

Boblen er vanskelig å forklare, sier han.

– Du må nesten ha opplevd det selv.

Men han gjør et forsøk.

– Det er litt som å være et barn. Du blir så lett mottagelig for ting, spesielt når du har tapt. Det er fargene. Alt. Litt som Teletubbies på barne-tv. Du blir fanget av det. 

– Og så er det jo tanken på at du skal vinne tilbake pengene du har tapt. Det er en evig ond sirkel, sier Johnsen.

Selv om han har stengt kontoene på flere av selskapene han spilte, kommer det fortsatt tilbud på SMS og e-post.

– Det er nesten umulig å slette seg fra alle e-postlistene, når du har spilt hos mange selskap. Jeg har slettet brukeren, men e-postene kommer likevel. Og for å skru av og si «nei, jeg vil ikke ha tilbud lenger», blir du bedt om å legge på kontoen din. Men kontoene mine er jo slettet, så da får jeg ikke meldt meg av reklamene. 

Ny VG-serie: Tallene som gir Norsk Tipping grunn til bekymring

Champagne til 20.000 kroner

– Hvordan ble spilleavhengige definert der nede? spør vi mannen 20-årene, som jobbet på Malta.

– Man så jo gjerne et mønster, for eksempel at de brukte flere forskjellige kort over en kort periode. Vi var også pålagt å spørre om de føler seg tvunget til å spille, eller om de faktisk har råd til å spille. Svarte de ja, stengte vi kontoene deres. Det er veldig viktig med avtalen selskapene har med MGA.

MGA er Malta Gaming Association, som blant skal sørge for at spillselskapene i landet forholder seg til reglene om ansvarlig spill.

– Men hva hvis kundene svarte «nei, jeg er ikke spilleavhengig»?

Du kan jo ikke med sikkerhet si at de er spilleavhengige. Det vet man jo ikke. Man kan jo ikke vite det. Så hvis de sa nei, tok vi utgangspunkt i at de ikke var avhengige.

Spillselskapene arrangerer ofte turer for flere av sine VIP-kunder. Mannen i 20-årene var med på mange av dem i selskapet han jobbet i.

– Det var mye alkohol og høy partyfaktor, forteller han.

De kunne reise til store mesterskap i fotball, på cruise i Karibien, til USA for å se amerikansk fotball, til Monaco for å se formel 1, tennisturneringer – hva enn kunden måtte behage. Noen ganger var det nærmere 100 personer med på turen, andre ganger var de bare tre-fire stykker pluss én fra selskapet.

Er jeg spilleavhengig?

Hjelpelinjen.no har utformet fem problemstillinger for å kartlegge om du kan ha en spilleavhengighet eller ikke. Kjenner du deg igjen i disse, kan du ha problemer med spill:

* Påvirker spillingen din familie, arbeid, sosiale forpliktelser og andre aktiviteter?

* Er du mer opptatt av spill enn du selv og dine andre synes er bra?

* Har du noen gang følt behov for å spille for mer og mer penger?

* Har du noen gang løyet for mennesker som er viktig for deg om hvor mye du spiller?

* Tror du at det bare er et spørsmål om å holde ut, og ikke la sjansen til å vinne gå fra deg?

Kilde: Hjelpelinjen.no

– Hva var budsjettene på disse turene?

– Det varierte. Alt fra 1000 euro og opp til 20.000 euro. 

– Høy champagneføring?

– Ja. Det var jo det. Det er jo sånn det funker. Det er jo gratis drikke, og de betaler gjerne ingenting selv for disse turene. 

– Og fellesnevneren for dem som er med på turen, er at det har tapt mye?

– Ja, som regel.

– Hva er det mest spektakulære du husker fra disse turene?

Det må jo ha vært en tur for en god stund tilbake der det ble brukt nesten 20.000 kroner på en flaske champagne. Det skjer ikke meg så ofte.

– Norge er et potetland

Krister Scott Johnsen sier at han var VIP-kunde hos et av selskapene han spilte på. De tok ham med på fotballtur til England for å se Manchester United mot Liverpool. Fly, hotell, kampbilletter, mat og drikke skal ha blitt betalt av spillselskapet. 

– Jeg betalte jo 200.000 kroner for den turen, så det skulle jo bare mangle, sier Johnsen med en smått humoristisk tone oppi all elendigheten.

VG pluss: Tjente seg søkkrike på pengespillbransjen

Han mener myndighetene tenker for lite på de spilleavhengige. De internasjonale spillselskapene bør enten stenges ute, eller pålegges å følge norsk regelverk i en lisensmodell. Interesseorganisasjonen Spillavhengighet Norge mener også dagens modell, der Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har monopol på pengespill, ikke fungerer.

– Norge er et potetland. Tenk at vi ikke klarer å få gjort noe med dette i 2017, sier Johnsen.

<p>LIVET PÅ VENT: Krister Scott Johnsen hadde fortsatt ikke fått solgt huset da denne saken ble publisert 27. juni 2017.</p>

LIVET PÅ VENT: Krister Scott Johnsen hadde fortsatt ikke fått solgt huset da denne saken ble publisert 27. juni 2017.

Foto: Frode Hansen, VG

 – Spillerne setter pris på bonuser

Morten Klein i spillgiganten Cherry og Stian Røsvik Bjørstad i selskapet ComeOn mener lisensordning er løsningen for å dempe markedsføringstrykket på bonuser.

– Hos ComeOn er vi sjenerøse med bonusene både til nye og aktive spillere, og det er noe spillerne setter pris på. Bonuser er forventet av våre kunder og tilbys av de fleste aktørene i spillbransjen, sier Stian Røsvik Bjørstad.

Foto: Morten Bendiksen

– Hvordan ser dere på bonuser opp mot ansvarlig spill i ComeOn?

– Bonuser hjelper kunden til å ha en bedre sjanse mot spillselskapene, ikke omvendt. Det kan være mange årsaker til at en spiller blir spilleavhengig. Den beste måten å beskytte problemspillere er å innføre en lisensordning med like regler for alle spillselskaper og med sanksjoner mot dem som bryter reglene. At denne spesifikke personen føler at det er bonuspengene som gjorde at han mistet kontrollen, er selvsagt trist, sier Bjørstad om Krister Scott Johnsen.

Morten Klein mener det er vanskelig å være spilleavhengig i Norge.

Foto: Knut Erik Knudsen, VG

– Det eneste som kan løse det er en lisensmodell, mener jeg. I Norge burde det vært slik det er i Danmark med ROFUS-systemet. Der kan spilleren utelukke seg fra alle selskaper med ett trykk. Norske spilleavhengige burde hatt den muligheten, men det får vi kun til ved en lisensmodell.

– Kan ikke selskapene ta ansvar for å lage et slikt system selv, uten lisensmodell?

– Det kunne sikkert vært sånn, men det er et vanskelig arbeid å få et slikt system til å fungere. Med hundrevis av selskaper der nordmenn deltar, tror jeg ikke det lar seg gjøre å organisere det. Det må være en lovgivning som gir retningslinjer for det, sier Klein.

Han tror ikke noe på påstanden til «mannen i 20-årene» om at selskapet han jobbet for skal ha lurt VIP-kunder til å tro at de hadde større vinnersjanser på kasinospill.

– Jeg har aldri hørt om det. Det høres helt meningsløst ut, og gir kunden en dårlig opplevelse, sier Klein.

Bjørstad i ComeOn sier at praksisen er helt ukjent for ham, og at det ikke er teknisk mulig for dem å overstyre data-algoritmene fra kasinotilbyderne.

– Vi kan ikke utelukke at noe slikt kan ha skjedd, men det har aldri vært på tale hos oss og er heller ikke noe vi har teknisk mulighet til å tilby.  Casinotilbydere og spilltilbydere er to ulike typer selskaper.

PS: Morten Klein er hovedaksjonær i Cherry AB som blant annet har selskapene NorgesSpill, Euroslots, Mobilbet og Folkeautomaten. Selskapet ComeOn er også en del av Cherry-gruppen, og der er Stian Røsvik Bjørstad ansatt som Norges-sjef. Han er også en ivrig debattant på Twitter.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport