Hovedinnhold

Sølvhelten Piasecki sov med medaljen ved sengen

** Kortvarig feiring i natt for fekteren: - Det ble en liten champagne utenfor rommet
** Stolt pappa og trener Mariusz på flyplassen: - Utrolig glad

LONDON (VG Nett) Med et godt grep om sølvmedaljen kunne fekteren Barosz Piasecki (25) i dag reise hjem til Norge.

VG følger

- Det skal bli godt å komme hjem nå, tenke på alt annet og bare sove og slappe av, sier Piasecki til VG Nett.

Med ryggsekken trygt plassert ved siden av seg satt han sammen med pappa og trener Mariusz i avgangshallen ved Heathrow da VG Nett kom innom flyplassen i dag.

Den ryggsekken blir neppe sluppet av syne - den inneholder nemlig Norges første olympiske medalje gjennom tidene i fekting,  sølvet som "Zorro" Piasecki tok i går .

- Medaljen ligger trygt i ryggsekken, og der blir den. Den skal jeg holde fast på hele tiden, smiler han bredt.

VGTV:  Se intervju med Bartosz 

Jubelkvelden

Sølvet som fikk store deler av den norske befolkningen til å benke seg foran TV-skjermen i går kveld, er Norges andre medalje så langt i OL. Piasecki hadde selv et håp om å ta seg til kvartfinalen, og kanskje, kanskje også en semifinale.

Men det gikk lenger enn som så. Koreanske Jinsun Jung fulgte Piasecki jevnt gjennom semien, men måtte se nordmannen  gå ned på kne og juble ellevilt for en finaleplass  til slutt.

I finalen ble riktignok Ruben Limardo Gascon fra Venezuela for sterk, men det gjorde ingenting - Piasecki strålte av lykke etterpå.

- Sengen fristet

Med sølv følger også feiring, men den ble kortvarig for 25-åringen.

- Det ble en liten champagne utenfor rommet, bare. Det ble sent, jeg var ikke tilbake før klokken to på natta, og da hadde jeg vært oppe i 20 timer. Det var egentlig sengen som fristet mest, sier han.

ELLEVILL JUBEL: Bartosz Piasecki legger hodet tilbake og skriker av glede etter å ha tatt seg videre til finalen. Foto: Reuters
ELLEVILL JUBEL: Bartosz Piasecki legger hodet tilbake og skriker av glede etter å ha tatt seg videre til finalen. Foto: Reuters

Sølvmedaljen la han på nattbordet ved siden av sengen, og det edle metallet ble det første han så da han våknet.

- Fin opplevelse å våkne til den, smiler han.

- Men fikk du egentlig sove i natt?

- Jeg sov i to timer, men så våknet jeg og ble liggende helt til vekkerklokken ringte halv åtte, forteller Piasecki.

Smiler over bildene

VG Nett har tatt med både jubelbilder fra gårsdagens fektebragd, i tillegg til utdrag av noen artikler som ble skrevet om ham gjennom kvelden.

- "Sølvet føles som gull og diamanter", ja. Det var godt sagt. Sølv var over all forventning, og føltes som en seier for meg. Bronse ville også vært fantastisk. Kvartfinale også, ler han.

Les hele artikkelen her  

Piasecki fikk store deler av Norges befolkning til å benke seg foran TV-skjermen og se på en idrett de færreste kunne særlig mye om i går kveld.

Noen av de som samlet seg for å se Piasecki fekte, var en gjeng av elevene hans. 25-åringen har deltidsjobb som mattelærer på Wang toppidrett i tillegg til fektingen. Han ler godt når han ser bildet av ungdommene, som har kledt av seg på overkroppen som ekte fans.

FAR, SØNN, TRENER, UTØVER: Mariusz og Bartosz Piasecki. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
FAR, SØNN, TRENER, UTØVER: Mariusz og Bartosz Piasecki. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

- Ha ha, det forventet jeg egentlig. Men noen av dem har sagt at jeg er så breial i klasserommet, med sølvet har jeg noe å gi tilbake, smiler han.

Stolt pappa

Pappa og trener Mariusz Piasecki var en kry mann i dag.

- Selvfølgelig er jeg stolt. Vi har jobbet mot dette. Vi er utrolig glad for denne medaljen, sier han til VG Nett.

De to reiste hjem fra Heathrow sammen i dag, og brukte formiddagen til å ta litt bilder rundt om ved OL-arenaen og deltakerlandsbyen. Etter mange, mange år med trening var dette OL-sølvet moro å få med seg.

- Han startet da han var ni år. Han var veldig aktiv, men prøvde ikke andre idretter - bare fotball så vidt. Han var med meg i hallen, noen ganger fordi det ble en rutine, andre ganger fordi han ville. Det viste seg at dette ble et riktig valg, smiler pappa Mariusz.

- Hvordan har det vært å ha pappa som trener?

- Det har betydd alt for meg. Han er den eneste treneren jeg har hatt. Det er han som har stått for hele utviklingen min, sier sølv-medaljør Piasecki.

Nå sikter duoen mot OL i Rio i 2016, og far Mariusz håper han får fortsette å være sønnens trener.

- Hvis han vil fortsette å jobbe med meg, da, humrer han.

- Og det vil du, Bartosz?

- Ja, jeg kan vel ikke bytte nå, gliser 25-åringen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer