Hovedinnhold

VGs sportssjef kommenterer:

Selvsagt er Carlsen vår største idrettsstjerne i 2016

Julaften er her, VG kårer som vanlig landets største idrettsstjerne og en sjakkspiller vinner for femte gang i kåringens 20-årige historie. Sjelden har norsk idrett trengt Magnus Carlsen (26) mer.

2016 skulle egentlig være et mulighetenes år for sportselskere i v årt langstrakte land. I stedet har vi snakket mest om norsk fotball i krise, et svakt sommer-OL, en lederkultur med åpenhetsproblemer og ødeleggende dopingsaker.

<p>KOMMENTERER: Øyvind Brenne, sportssjef i VG.</p>

KOMMENTERER: Øyvind Brenne, sportssjef i VG.

Foto: Therese Alice Sanne,, VG

VGs topp 100-liste speiler året sånn sett, den fremstår klart svakere enn på lenge, og uten vinter-OL og ski-VM på terminlisten blir vår posisjon i utkanten av den store sommeridrettsverden tydeligere. Men de norske fargene er imponerende representert av en rekke fantastiske utøvere også i året som har gått. Flere av dem har kommet på snø, men mesterskapsfrie år er vriene å slå i bordet med selv med verdensherredømme signert langrennsløper Martin Johnsrud Sundby eller jevnlige knock out-er a la Henrik Kristoffersen og Kjetil Jansrud i alpint. Rett og slett fordi det er mesterskapene som virkelig gjelder i disse i global sammenheng små idrettene.

2015-dommen: Derfor var Northug suveren

Fire navn skilte seg ut i den absolutte i toppdiskusjonen denne gangen. To av dem lagutøvere. Og i 2016 feilet kollektivene som ellers løfter frem dem begge i en tidlig fase.

Ada Hegerberg vant Champions League og mottok prisen som Europas beste, i den mest utbredte sporten av dem alle, muligens også på kvinnesiden.

Men uten en gang å klare å hjelpe Norge til OL-deltakelse - definitivt det mest prestisjetunge evenementet i denne idretten i 2016 - glapp pallen for vår overlegent mest suksessrike fotballspiller uansett kjønn.

Mats Zuccarello, derimot, var med å skyte Norge til 2018-OL i kvalifiseringen på hjemmebane. Og han var sentral for Europa-laget i World Cup.

Den gjeveste drømmen for alle i New York Rangers, om Stanley Cup-bøtta, ble imidlertid knust tidlig i vår.

Og Zuccarellos individuelle 2016-record er et stykke unna de aller hvasseste iskrigerne i verdens beste liga. Pallplass over mestere i øvrige idretter forteller dog mye om vår respekt for tidenes norske ishockeyspiller.

Da var det to igjen, og i Paralympics-dronning Sarah Louise Rung møtte Carlsen en reell utfordrer. Begrenset internasjonalt nivå og manglende fullklaff til tross: Fem Paralympics-medaljer, inkludert to gull, er makeløst. Pågangsmotet etter lammelsen fra livet og ned etter en operasjonsfeil i 2008 kan inspirere oss alle.

Frem til litt over midnatt for én måned og én dag siden, var svømmeren faktisk i rute til å ta handikapidrettens første toppplassering. Forsvarsspilleren Sergey Karjakin hadde nemlig nedkjempet Norges sjakkhåp i New York, og som videoen under viser fremstod Magnus Carlsen som en usjarmerende taper.

Den neste drøye uka skulle vise seg å bli en snuoperasjon sjakkens Mozart verdig. Først seieren i parti nummer ti; hvor Carlsen som så mange ganger tidligere vasket ut en seier selv datamaskinene ikke kunne forutse. 25-åringen tenkte så det knaket før han gjorde et tilsynelatende uvesentlig trekk. Årsak: Uansett hva Karjakins svar ville være, ville det forverre posisjonen helt til partiet endte tapt - som en nærmest rørt Simen Agdestein forklarer under:

I ettertid er det lett å si at det neste viste Carlsens storhet: I tolvte og siste parti, med de fordelaktige hvite brikkene, valgte han å gi Karjakin remis på en drøy halvtime, i stedet for å gå for VM-tittelen. Fordi Carlsen forutså at han ville slå den superforberedte motstanderen bare tenketiden gikk ned i ekstraomgangene.

Avslutningen her, hvor han ofret sin viktigste angrepsbrikke dronningen, for å sette Karjakin sjakk matt helt på tampen i siste hurtigsjakkparti, understreker briljansen. Se videoen under - det er vakkert, ikke bare for sjakknerdene!

Anslagsvis 600 millioner spillere over store deler av verden turnerer visstnok brikker årlig, Carlsen ble ikke bare verdensmester for tredje gang; han vinner omtrent alt han stiller på og på rankingen har han vært ener i snart seks strake år.

Prestasjonene fremstår innimellom over fatteevne. At Carlsen dessuten trolig er Norges mest kjente nordmann internasjonalt forsterker bare fascinasjonen, og da står bare den prinsipielle siden mellom ham og førsteplassen.

Om sjakk er innenfor idrettsbegrepet eller ikke kan alltids diskuteres, argumentene mot er ikke nødvendigvis dårlige, men etter at VG innlemmet tankesporten på sportssidene på denne dag for ni år siden, har innvendingene falt år for år.

2014-dommen: Han gjør det umulig for resten

Spørsmålet som tvinger seg frem er hvor lenge Magnus Carlsen makter å holde nivået. Underveis i VM-matchen var det svakhetstegn å se, ratingpoengene har vært enda flere før og er han sulten nok til å bygge den rette motivasjonen også det neste året?

Om ikke annet gir dét håp for konkurrentene om førsteplassen på VGs liste neste år. Storeslem i Lahti fra Marit Bjørgen? Aksel Lund Svindals absolutte comeback-manifestasjon i alpint-VM? Alexander Kristoff-triumf under sykkel-VM på hjemmebane? Eller VM-gull i friidrett signert en av brødrene Ingebrigtsen?

Det er ikke bare lov å drømme. Det er faktisk nødvendig. For det norsk idrett trenger mest av alt det neste året er gode opplevelser. Og i 2017 arrangeres ikke sjakk-VM.

Men enn så lenge suger vi på sjakk-karamellen enda en gang.

Enig? Se hele lista her!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport