Hovedinnhold

FIS: Norsk ski-dominans bekymrer

* Norge slår knockout på konkurrentene i sporet og pengebingen

<p>TOTAL DOMINANS: Norge dominerer sporten sportslig og økonomisk. Her jubler Martin Johnsrud Sundby etter den helnoske dominansen i verdenscupen på på Lillehammer i desember. Foto: Geir Olsen, VG</p>

TOTAL DOMINANS: Norge dominerer sporten sportslig og økonomisk. Her jubler Martin Johnsrud Sundby etter den helnoske dominansen i verdenscupen på på Lillehammer i desember. Foto: Geir Olsen, VG

Foto: Geir Olsen, VG
En uke før ski-VM på svensk jord er Norges dominans større enn noensinne. VGs tall viser at de økonomiske musklene samtidig er overlegen konkurrentene. Nå ønsker FIS-topp Jürg Capol pengetak i langrennssporten.

Denne saken handler om:

Fakta budsjett langrennslandslag

Norge: 65 mill. kr


Sverige: 40 mill. kr


Russland: Nekter å oppgi. Godt med penger før OL. Sliter mer nå pga. rubelkrisen.


Sveits: 20 mill. kr (Økte 25% i verdi etter valutajusteringen)


Tyskland : 16 mill. kr


Canada: 11 mill. kr


Italia: 7 mill. kr


Finland: 5 mill. kr (ikke inkludert trenerlønninger)


Justyna Kowalczyk: sesongforberedelser koster om lag 3 mill. kr

 Før OL i fjor gikk 65,3 millioner kroner til driften av langrennslandslagene i 2013. Det er en tredobling siden 2009 (22 mill. kr).

Land som Tyskland, Canada, Italia og Finland er kraftig distansert. Norge har fire til ni ganger så høyt budsjett. Samtidig har Norge dominert langrennssporten mer og mer de siste årene.

Dæhli kommenterer:
- Dominansen har et metningspunkt

Nå vil markedsdirektør Jürg Capol i Det internasjonale skiforbundet (FIS) ha debatt om innføring av økonomiske begrensninger i sporten.

Han er bekymret for utviklingen og bredden i sporten.

Slik dominerer Norge langrennssporten:

* Tour de Ski: firedobbelt på damesiden og dobbeltseier for herrene. I fjor tok norske løpere samtlige pallplasser i begge kjønn.

* I verdenscupen sammenlagt innehar fem norske kvinner de fem første plassene (I fjor ble det firedobbelt). Blant herrene har Norge fire blant de sju beste. Seks av de ti beste i sprintcupen er norske herrer.

* I verdenscuprennene til og med Tour de Ski tok norske herrer 43 prosent av topp 5-plasseringer. I 7 av 16 renn hadde Norge minst tre blant de fem beste.

* Damene tok inkludert Tour de Ski 60 prosent av topp 5-plasseringene. I halvparten av rennene hadde damene fire blant de fem beste og de tok alle seirene.

* I nasjonscupen som teller opp samtlige verdenscuppoeng hver nasjon har sanket, har Norge totalt blant herrene og damene 12 871 poeng. Nest beste nasjon Russland har 5200 poeng.

Disse landene har tatt gull i herrelangrenn siste tre mesterskap:

Norge (6), Sveits (3), Russland (3), Finland (2), Sverige (2), Canada

Disse landene har tatt gull i damelangrenn siste tre mesterskap:

Norge (14), Sverige (2), Polen (1), USA (1).


– Jeg tenker på et pengetak som kan gi mer muligheter for flere til å konkurrere. Vi kan diskutere begrensninger for støtteapparatet, når det gjelder antallet personer og hvor lang tid i forveien man kan teste løyper. Slik man for eksempel har gjort i Formel 1, sier FIS markedsdirektør Capol til VG når han presenteres for de ulike nasjonenes tall på pengebruken i langrennssporten.

Formel 1 innførte en rekke tekniske regelendringer, etter for sterk dominans fra et team, i den ekstremt kostnadskrevende sporten. Capol vil ha diskusjon om det i FIS.

Les også:Kowalczyk mener norsk dominans dreper sporten

Rubelkrise i Russland

Det russiske skiforbundets president Jelena Välbe nekter å oppgi deres årsbudsjett, der hovedsponsor er oljegiganten Lukoil. Andrej Kasjtsja, journalist i nyhetsbyrået Ves Sport og skileder, sier dette til VG:

– Det er av mange grunner vanskelig å si hvor stort budsjettet er. Foran Sotsji-OL hadde langrennsløperne det ideelt med penger både fra staten og sponsorer. Men etter OL er det mindre penger. Dessuten gjør rubel-krisen at pengene er omtrent halvparten så mye verdt som i fjor. Dette er selvfølgelig negativt for finansieringen av satsingen på langrenn. Heldigvis har Russland sportssentre som løperne kan bruke uavhengig av dette.

Av de andre nasjonene som har preget langrennssporten er det kun Sverige (40 millioner kroner) som har mer enn en tredjedel av pengene til Norge.

– Ønsket er at flere kan bli med å konkurrere og har grunnlag for å kunne gjøre det. Det er dumt hvis det blir for dyrt og nasjoner ikke klarer det, sier sveitseren Capol, som i en årrekke var renndirektør for verdenscupen i langrenn.

Han ser at langrenn internasjonalt har store fremtidige utfordringer og jobber nå med hvordan sporten leverer kommersielt.

– Jeg skjønner om noen er uenige og ikke vil akseptere begrensninger. Men det er viktig å tenke på løsninger og se på helheten for sporten i tiden fremover, sier Capol.

Artikkelen fortsetter under bildet

- For resten synker interessen

Resultatene under Sotsji-OL ble preget av smørefiaskoen til Norge. Men på de andre arenaene har Norges dominans vært ekstrem de siste sesongene. Og den er historisk stor ettersom både damene og herrene dominerer samtidig.

<p>BEKYMRET: Markedsdirektør Jürg Capol i Det internasjonale skiforbundet vil ha debatt og pengetak og begrensninger i langrenn. Her under OL i 2006.</p>

BEKYMRET: Markedsdirektør Jürg Capol i Det internasjonale skiforbundet vil ha debatt og pengetak og begrensninger i langrenn. Her under OL i 2006.

Foto: Andrew Medichini, AP

– Naturligvis når en nasjon dominerer så blir de glade, men for resten synker interessen, sier Capol.

Tyskland og Italia som tidligere preget sporten har vært nærmest borte fra toppen i flere år. Nå er det først og fremst Svetis’ Dario Cologna og Polens Justyna Kowalczyk som er langrennsstjerner i sine hjemland utenfor Norden.

Den mangeårige landslagssjefen i Tyskland Jochen Behle ser problemet for mindre nasjoner når enkelte land er økonomisk overlegne og idretten blir stadig dyrere.

– Det er ikke et problem for Norge, Sverige og Russland, men for eksempel kan det bli vanskelig for Sveits når Cologna blir borte og for Øst-Europa, sier Behle.

Han mener imidlertid det mer skyldes andre ting enn penger at Norge er så dominerende nå.

– Flere burde jobbe mer som Norge gjør. Det er muligheter der. Justyna Kowalczyk har null talent, men man ser hva trening kan gjøre, sier Behle.

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>HVOR ER UTLENDINGENE?: Marit Bjørgen var i front for en firedobbel norsk triumf i Tour de Ski. Beste utlending var åtte minutter bak i mål etter sju etapper.<br/></p>

HVOR ER UTLENDINGENE?: Marit Bjørgen var i front for en firedobbel norsk triumf i Tour de Ski. Beste utlending var åtte minutter bak i mål etter sju etapper.

Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

- Må ha flere nasjoner

Mangeårig finsk landslagstrener Magnar Dalen, som sluttet etter OL, sier det har vært tungt å skaffe midler for det finske landslaget. Men han påpeker at trening er «gratis» og flere burde trene så godt som de norske utøverne.

– Vi trenger sterke russere, tyskere og tsjekkere. Vi må ha flere nasjoner som kjemper høyt oppe. Det må ikke bare bli Norge, Sverige, noen finner og enkelte «slengere» fra den øvrige verden, sier Dalen.

Mika Kojonkoski er toppidrettssjef i Finland der langrennssporten fikk en enorm knekk etter dopingskandalen under VM i Lahti i 2001. Han kaller de siste 4-5 årene for et oppsving for den tidligere nasjonalidretten.

– Penger er viktig. Men jeg har veldig stor respekt for hvordan langrennslandslaget er bygget opp i Norge. Det er kunnskap og mange personer i et veldig godt system, sier Kojonkoski.

Mener begrensninger ikke gir effekt

 - Jeg tror at uansett hva slags begrensning man legger, så er tror jeg ikke man får den ønskede effekten at det nødvendigvis blir flere nasjoner. Jeg tror de beste fortsatt vil være de beste. Jeg er mer av den oppfatningen at det å sette begrensninger ikke er fremtidsrettet eller dreier seg om utvikling, sier Norges skipresident Erik Røste til VG.

Han opplever at langrennssporten fortsatt lever godt internasjonalt.

- Det er ikke tvil om at Norge dominerer i dag. Men jeg tror det fortsatt vil gå i bølger, selv om Norge alltid vil være blant de beste og det skal vi være som den skinasjonen vi er, sier Røste.

Han påpeker at de i flere år har hatt et samlingssamarbeid med det tyske juniorlandslaget og har invitert en rekke nasjoner til åpen juniorsamling i Norge. Nå skal det også arrangeres et internasjonalt trenerseminar i Trondheim. Han mener det er veien å gå for å få andre nasjoner frem i langrennssporten, ikke å lage begrensninger.

- Vi har et stort ansvar da vi er den største og for øyeblikket den beste nasjonen, til å bidra til å utvikle sporten internasjonalt. Det er Norge opptatt av, sier Røste.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport