Hovedinnhold

VG-sportens kommentator:

Skal vi si at det holder nå, Semb?

En viktig lederegenskap er å forstå når det er klokt å tre til side. Nå er tiden overmoden for en signalmarkering i norsk «toppfotball».

Det er alltid en fare for å bli en værhane når ting har gått skikkelig ille: Å rope etter blod i pur frustrasjon, å kreve endring uten å ha et ferdigsnekret alternativ, å ville bli kvitt folk på toppen bare for at det skal skje noe.

Oppfatningen om at Norges Fotballforbund bør bytte ut toppfotballsjefen, er imidlertid ikke skrevet i negativ adrenalinrus.

Det er ikke noe impulsivt, som like gjerne kunne vært kastet ut i kommentarfeltet idet dommeren blåste av slakten i Stuttgart, men en logisk konsekvens av to prinsipielle parametere:

JOBBEN BØR VÆRE TIDSBEGRENSET: En posisjon som toppfotball-sjef måles på én måte, og kun én måte: Ut fra resultatene som oppnås.

Derfor er dette en oppgave som er grunnleggende uegnet å ha som en fast stilling, uansett hva du heter. 

Resultater vil alltid være ferskvare, og den med ansvar for å nå mål for landets aller beste balltrillere, må være så til de grader på alerten at det er lite heldig at samme person innehar posisjonen for lenge.

Nils Johan Semb tiltrådte som toppfotballsjef i Norges Fotballforbund så langt tilbake som i 2009. Derfor ville det, helt uavhengig av hvor godt eller dårlig han har gjort jobben sin, være klokt å slippe til en annen etter en viss tid. En uriaspost trenger fornyelse ved jevne mellomrom. Løsningen bør altså være åremål, noe for eksempel Norges Idrettsforbund omsider har landet på når det gjelder jobben som generalsekretær. 

DET MÅ FINNES EN SMERTEGRENSE: Det er selvsagt altfor lettvint å gi Nils Johan Semb all skyld for tingenes bedrøvelige tilstand i norsk toppfotball.

Enkelte vil sikkert også mene det er urettferdig å be ham gå, såpass kort tid etter at det lyktes å hente Lars Lagerbäck til Norge, et prosjekt som selvsagt må få tid til å sette seg.

Dessuten er jo Tyskland så hinsides gode til å spille fotball, at det trolig vil være flere enn Brasil og Norge som vil oppleve å bli totalydmyket av Joachim Löws menn.

<p>KOMMENTATOR: Leif Welhaven.</p>

KOMMENTATOR: Leif Welhaven.

Foto: Frode Hansen, VG

Men selv om timingen for å etterlyse et skifte kommer rett etter tennissifrene, er det strengt tatt en problemstilling som har bygget seg opp over tid.

Norge ligger nå på 85. plass på FIFA-rankingen, rett bak Libya, og holder inntil videre Mauritania og Curaçao på avstand. Det er et fall på 54 plasser siden Semb tiltrådte høsten for snart åtte år siden.

I seg selv er vel dette et bevis på at noe må gjøres på et eller annet punkt.

For det må vel finnes en smertegrense?

Les også:  Rekdal krever oppgjør

Nils Johan Semb er 58 år gammel, og har usedvanlig godt betalt for å skape noe som ikke blir levert.

La oss, for argumentasjonens skyld, si at nedturen bare fortsetter.

Skal han da automatisk ha toppidrettsansvaret til pensjonsalder, fordi han er ansatt i stillingen, uansett hvor nær vi måtte komme Cayman Islands, Somalia og Jomfruøyene på listen? 

Eller hva dersom Norge bare fortsetter å tape terreng på kvinnesiden, der også utviklingen på rankingen har gått feil vei, og sommerens EM var direkte grusomt?

Hva om andre nasjoner fortsetter å bli bedre i rekordfart, mens vi fremstår som en «has been» i stadig sterkere grad?

Kommer det til et punkt der den med toppidrettsansvar i forbundet ansvarliggjøres - og hvor er i tilfelle det punktet? 

Her er det heller ikke heldig, uansett hvem som har skyld i hva rundt selve konflikten, at konflikten med Ada Hegerberg endte med fullt brudd, etter at forsøket på å lande felles grunn feilet.

Selvsagt er heller ikke dette Sembs skyld alene, men også her er det et lederansvar å evne å løse situasjoner som denne. 

Det krevende er selvsagt at sykdomsbildet i norsk toppfotball er sammensatt, og i kjølvannet av nok en nedtur vil vi sikkert diskutere alt fra prinsippene rundt barnefotball og talentutvikling, til kunstgress og folketall, når det søkes etter forklaringer. 

Hadde det vært en quick fix, hadde vi forhåpentlig funnet svaret for lengst. Og det er selvsagt ikke slik at det bare er å erstatte Semb, så blir alt fryd og gammen.

Nils Johan Semb har åpenbart en rekke kvalifikasjoner som bør kunne brukes i en annen rolle i forbundet. Som landslagssjef tok han Norge til EM i 2000, og det har slett ikke bare vært nedturer i vestfoldingens tid som toppfotballsjef. Men det begynner å bli en stund siden både kvinnenes EM-sølv, U21-bronsen og den midlertidige oppturen under «Drillo II».

Tiden bør nå være kommet for å slippe en annen til som øverste ansvarlig for toppfotballen.

Og dersom Semb ikke innser det selv, bør toppledelsen i NFF være i stand til å fortelle ham det.

Av og til er nemlig verden slik skrudd sammen - og her bør ikke norsk fotball være unntatt - at ledere må ta konsekvensen av tingenes tilstand.


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport