Hovedinnhold

UFC-analyse: Nunes endelig i buret etter treg bantamvekt-omstart

<p>ENDELIG KLARE: I juli kom ikke Amanda Nunes (t.v.) lenger enn til innveiingen før møtet med Valentina Shevchenko. Nå er det endelig klar for kamp.</p>

ENDELIG KLARE: I juli kom ikke Amanda Nunes (t.v.) lenger enn til innveiingen før møtet med Valentina Shevchenko. Nå er det endelig klar for kamp.

Foto: Erik Verduzco, AP
  • Send en melding til
Amanda Nunes (29) ble den første ved siden av Ronda Rousey (30) til å forsvare beltet i den kvinnelige bantamvektdivisjonen til UFC – ved å slå nettopp Rousey. I natt starter den nye eraen for kvinnenes første vektklasse i UFC, men på haltende føtter.

Denne saken handler om:

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

I natt begynner post-Rousey-eraen på ordentlig i UFC. Nunes var kvinnen som børstet bort ethvert håp om at Rousey kom tilbake da hun knocket henne ut i desember i fjor på UFC 207.

Fått med deg denne? Brækhus til MMA-stjerne: – You are next

I dag er det mange som tviler på mesteren Nunes, da hun måtte trekke seg på grunn av sykdom sist gang UFC prøvde å sette opp returkampen mellom Nunes og Shevchenko. Med en presset mester i en stjernefattig vektklasse, hva står vi egentlig igjen med nå, vel fire år etter kvinnene stormet inn i UFC?

Se nattens stevne direkte eller i opptak på Viaplay Fighting fra kl. 04.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Pionertiden

Alle kjenner nå Rousey-historien. Hun var fenomenet som banet vei for kvinnelige vektklasser i UFC. Bantamvektdivisjonen ble skapt rundt henne, og hun var den ubestridte herskeren av vektklassen i årevis.

Historiens dom over Ronda blir nok en miks av ulike meninger. Hun var banebrytende på alle måter og feide motstandere av banen på alt fra femten til tretti sekunder. Etterhvert begynte vi også å tro på at hun kunne konkurrere med noen av de beste bokserne i verden fordi utviklingen hennes tilsynelatende var så sterk. Jeg husker veldig godt oppbyggingen til en av kampene hennes der kamerafolkene var samlet i gymmet hennes i Glendale, California, og MMAs «glitterati» var samlet for å se på når hun trente. UFC-sjef Dana White og Mike Tyson satt og beundret slagkombinasjonene trener Edmond Tarverdyan satte henne gjennom.

Da Ronda møtte Holly Holm var oddsen for en Holm-seier noe så sinnsvakt som sju til en eller noe. Men bare få sekunder etter at Holms legg møtte hake-nakke-partiet til Ronda endret lyden seg. Mange illusjoner sprakk samtidig.

Etter at Rousey mistet beltet reiste det rundt i rekordfart. Holly mistet det til Miesha Tate og Miesha mistet det til Amanda Nunes. Det så ut som om alle og enhver skulle få smake på hvordan det var å være UFCs kvinnelige bantamvektmester i noen få uker. Dessuten var det veldig sannsynlig at Ronda – og dermed storkampen alle håpte på – skulle komme tilbake. Det hele tok form litt som en stollek. Det gjaldt å være den siste som satt det sekundet Rousey kunngjorde sin retur.

Spørsmålet som stod da var hvilken Rousey som kom tilbake, og på et dypere plan om Rousey noen gang var den vi trodde hun var. Det var nok av folk som allerede hadde avskrevet henne. Rousey var typen til å polarisere, så hun var enten elsket eller hatet. Mange – inkludert dagens amerikanske president – feiret da hun tapte.

Vinnerloddet

Amanda Nunes trakk vinnerloddet. Tap eller seier, så ville en kamp mot en tilbakevendende Rousey betyr både store penger og flere fans. Nunes skulle altså forsvare tittelen sin for første gang mot vektklassens store ikon, kvinnen som har vært en av ytterst få fightere som virkelig har slått gjennom og vokst seg større enn hva MMA-boblen vanligvis tilbyr.

Jeg husker jeg var veldig i tvil. Greit nok at Rousey hadde mistet sin uslåelige aura, men hadde Nunes det som skulle til? Mange kampanalyser mente at Nunes hadde nok av svakheter å ta av, nok av svakheter som kunne ende i en klinsj-nedtakning og en armbar.

Kampen forløp seg mer som et slakt enn som noe annet. Kampen var overveldende. Kanskje også tragisk.

Hvor er vi nå?

Det blir utrolig spennende å se hvor vi egentlig står med kvinnene. På alle måter har innføringen av kvinnelige vektklasser i UFC vært en suksess. Det har vært en stor økonomisk suksess, men jeg tror også jeg vil si det har vært en enorm kulturell suksess. MMA er en av få sporter der de kvinnelige konkurransene er like verdsatt av publikum (i form av seertall og PPV-kjøp) som de mannlige. Dessuten settes kampene opp på samme plattform som menn.

Det er ikke noe Womens UFC, som eget konsept, slik majoriteten av idretter er organisert. Den polske stråvektmesteren Joanna Jedrzejczyk tiltrekker vel så mange seere som de andre tittelkampene i UFC, hvilket er naturlig, ettersom hun er et beist. Kvinnevektklassene er for lengst sikret sin videre eksistens, men likevel er akkurat 61 kilos klassen på et litt rart punkt i sin historie og utvikling. Bantamvekt var en divisjon som kretset rundt én stjerne. I dag er den stjernen borte.

Ikke bare er den gamle stjernen borte, UFC ser også ut til å slite med å fortelle historien til denne nye mesteren. Vi har jo snakket om dette mange ganger, det at UFC ikke bare selger kamper, men de selger fightere. Organisasjonen var veldig god til å selge historien om Ronda Rousey, og de var flinke til å selge historien om Holly Holm. Fremstillingene av personlighetene var ikke vanskelig, for de var baserte på virkeligheten og genuint spennende.

Hvorfor har de ikke klart å gjøre det samme med Amanda Nunes? I kvinnedivisjonene er det ofte fremstillinger av pionerer. I Amanda Nunes har UFC den aller første åpent homofile mesteren sin. Sammen med resten av bakgrunnen og historien til Amanda Nunes skulle man tro at dette var en enkel historie å fortelle godt.

Shevchenko er favoritt

Amanda Nunes møter en motstander som hverken heter Ronda, Miesha eller Holly i dag. Det er et splitter nytt fjes som utfordrer for tittelen. Fjeset er nytt for mange, men Valentina Shevchenko har allerede slått mange av de store navnene. Hun slo Holly Holm nylig, og stoppet oppkomlingen Julianna Pena, men tapte nylig til mesteren Nunes på dommeravgjørelse. Shevchenko kan lett tenkes å vinne tittelen, og også å holde en plass i toppen av divisjonen lenge.

Shevchenko er født i Kirgistan og har trent i Thailand, Peru og USA. «Bullet» har et utall Muay Thai og kickboksing-titler. Hun er en utrolig presis kontringsfighter. Så presis faktisk, at det var gjennom gode kontringsferdigheter at hun slo den mest kjente kvinnelige kontringsfighteren i UFC, Holly Holm, på akkurat denne måten. I tillegg har hun et såkalt «underrated ground game». Det betyr at ingen forventer at hun skal vinne på bakken, men kan plutselig finne på å gjøre akkurat det, som da hun armbarret grappleren Julianna Pena.

Mye talent

Shevchenko mot Nunes blir sannsynligvis en interessant kamp. I utgangspunktet er disse to skapt for hverandre stilmessig. Nunes er en angriper og Shevchenko er en kontrer. Det bør bety en actionfylt kamp igjen. Den forrige kampen var god, men Nunes så ut til å være tom i tredje runde. Mesterskaps-Nunes bør vi kunne forvente mer fra. Men landskapet etter Nunes-Shevchenko ser kanskje fattig ut. På de offisielle rankingene er nummer to, tre og fem Holly Holm, Julianna Pena og Raquel Pennington (Rousey er nummer fire, men kommer nok aldri tilbake). Det er for tiden mye drivved i toppen. Holly Holm hadde tre tap på rad før hun snudde skipet i en veldig kjedelig kamp mot Bethe Correira (som ble gøy fire minutter ut i runde tre). Pena har også nylig gått på tap og mistet litt glans. Men det er likevel en del positiv utvikling i vektklassen.

Raquel Pennington hadde på et tidspunkt en 5-5 kamphistorikk i UFC. Noe som nesten var rekorddårlig. Nå har hun vunnet sine siste fire kamper og står med 9-5. Hun er plutselig en mulig utfordrer. Den tidligere utfordreren Sarah McMann har også tilkjempet seg en komfortabel seiersrekke på tre strake kamper og tar imot en nykommer ved navn Ketlen Vieira den 29. juli på UFC 214. Cat Zingano er en spennende utfordrer i fremtiden. Hun tapte på fjortensekunders armbar til Rousey en gang, men hun er åpenbart feilrepresentert av den kampen. Hun banket jo gørra ut av dagens mester Amanda Nunes høsten 2014.

Post-Rousey-eraen kan begynne

Da vi sist var innom tittelbildet til UFCs kvinnelige bantamvektdivisjon før møtet mellom Rousey og Nunes malte vi et bekymringsverdig bilde for vektklassens fremtid, men bekymringene var nok kanskje på forskudd. Det er nok av talent å ta av. For ikke lenge siden så det ut til at bantamvekt kom til å lekke fightere til fjærvekt da Holm og de Randamie – to naturlige bantamvektere – skulle kjempe om fjærvekttittelen.

De Randamie vant, på en måte, men ble plutselig litt skadet når man nevnte den sanne mesteren i fjærvekt: Chris Cyborg. Men hun var frisk nok til en omkamp med Holly Holm. Nå som balansen i verden er gjenopprettet og Cyborg har tittelen i den vektklassen vil nok ytterst få flykte fra bantamvekt til fjærvekt. Dessuten har UFC signert en rekke nye fightere og styrket divisjonen. Post-Rousey-eraen har lenge ligget i kammeret, klar til å fyres av, men av skadegrunner har ting stått på vent. Såpass på vent, faktisk, at en svak mester kommer ut i denne kampen i et klima der hun virkelig må forsvare tittelen, mot en aggressiv motstander som hevder hun gjorde seg mer syk enn hun var.

Hvem vet om Nunes mot Shevchenko ender opp med å bli et nytt kapittel i Nunes-eraen, eller om Shevchenko slår til og opprettholder en vektklasse i omveltning? Det er mange spørsmål å stille, og det er bra for en divisjon som fortsatt skal finne seg selv etter å ha mistet sitt gamle tyngdepunkt.

Se nattens stevne direkte eller i opptak på Viaplay Fighting fra kl. 04.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Kampfakta:

Amanda «Lioness» Nunes

14 seirer, fire tap

Tok tittelen fra Miesha Tate på UFC 200.

Ble historisk som nummer to til å ha forsvart UFCs kvinnelige bantamvektstittel

Slo Ronda Rousey på under to minutt på UFC 207.

Tunge slag, mest Muay Thai-basert

God på bakken

Har hatt en tendens før til å gå tom mot slutten av kampene sine

Vunnet ti av fjorten kamper på knockout

Valentina «Bullet» Shevchenko

14 seirer, to tap

Svært dekorert Muay Thai-utøver

Har erfaring fra svært mange kampsporter, men har mest suksess fra Muay Thai og Kickboksing

Har et såkalt underrated ground game

Har flest seire på submission (seks av fjorten).

Vant siste runde i den siste kampen mot Amanda Nunes.

Sannsynligvis en fordel i de senere rundene.

Utøverne er nesten identisk oddset. Begge ligger rundt 1.9.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Kampsport

Se neste 5 fra Kampsport