Hovedinnhold

Tidligere NIF-topp med kronikk om idrett og kjønn:

«Kjære, Idrettspresident»

<p>NORSK IDRETTSPRESIDENT: Tom Tvedt, her under Rio-OL, er øverste valgte leder i norsk idrett.</p>

NORSK IDRETTSPRESIDENT: Tom Tvedt, her under Rio-OL, er øverste valgte leder i norsk idrett.

Foto: Bjørn S. Delebekk, VG
  • Send en melding til
KRONIKK: Jeg prøver meg herved på en utfordring: Hvem av dere menn som besitter de ledende stillingene i norsk idrett i dag, stiller sin plass til disposisjon?

Denne saken handler om:

Av: Guro A. Johnsen, tidligere markedsansvarlig f i NIF, grunnlegger av AG Johnsen AG

Det må være fryktelig irriterende for «menn i posisjoner» å måtte erkjenne at vi blir stadig flere kvinner som ikke er villige til å følge etablerte spilleregler skapt av menn.

Til de menn som ikke har forstått at vi ikke lenger er i en tid hvor kvinner var til pynt og gikk villig ut av rommet da sigaren og whisky ble funnet frem: Få opp øynene før det er for sent!

Det er en grunn til at den norske kulturministeren har fått et oppdrag fra den Internasjonale Olympiske Komite (IOC).

LES NIFs SVAR: – Statsråden trenger ikke være flau

Avisbildene fra de Olympiske leker i Rio

I en video uttaler idrettspresidenten til Johan Kaggestad: «Alle ringer dere, men ingen ringer meg?». Det bør være unødvendig å ringe og fortelle at du har en utfordring.

Det var total mangel på kvinnelige idrettsledere rundt deg på bildene jeg har sett fra Rio de Janeiro.

Både presidenten, generalsekretæren, assisterende generalsekretær, toppidrettssjefen og IOCs representant i Norge er menn. Begge som satt i den administrerende direktørstillingen for ungdoms-OL, også menn. Alle etniske norske, rekruttert fra den sosiale middelklassen og oppover, appellerer trolig til den samme gruppen, snakker likt og tenker mange av de samme tankene. Kulturen som oppstår blir ekskluderende istedenfor inkluderende.

<p>KRONIKKFORFATTER: Guro A. Johnsen.</p>

KRONIKKFORFATTER: Guro A. Johnsen.

Foto: Privat

Pinlig blir situasjonen når den norske kulturministeren har fått i oppdrag fra den Internasjonale Olympiske Komite (IOC) å gi innspill til hvordan IOC kan fremme kvinner i lederstillinger i årene fremover.

Vet jeg hva jeg snakker om?

Etter jeg sluttet som leder for markedsavdelingen i NIF, har de fleste av mine yrkesaktive år vært internasjonalt. Jeg er nok en av få kvinner som har fremforhandlet en større avtale med IOC. I etterkant av signeringen av et globalt karriereprogram for idrettsutøvere, besøkte jeg nasjonale olympiske komiteer og internasjonale særforbund over hele verden - og møtte stort sett menn.

Menn fra Adeccos eksekutivteam hadde tidligere forsøkte å få i havn samme avtale, uten hell. Adecco og IOC hadde ønsket hverandre høflig «lykke til videre».

Jeg opplevde aldri i IOC systemet at jeg ikke ble hørt fordi jeg var kvinne. Jeg følte at de respekterte meg, min erfaring, kunnskap og ideer.

Mitt poeng er at om kvinner får slippe til og bli hørt, så kan vi kanskje oppnå det umulige.

Det er mange flinke kvinner: Karen Espelund innenfor UEFA, Guri Hetland årets trener Sveits, Jorunn Sundgot Borgen innen for forskning, Marit Breivik håndball. I tillegg har vi Anne Thidemann, Marit Wiig, Anne Grethe Jeppesen, Kristin Felde, Britt Baldishol, Tove Paule, Marit Myrmæl, Gro Eide, Rakel Rauntun, Laila Andresen, Stine Lise Hattestad, Kristin Vestgren Sæterøy, Hanne Staff, Hanne Haugland, og slik kunne jeg fortsatt.

LES OGSÅ: Ber NIF-topper gi fra seg jobbene til kvinner

Viktig jobb fremover, bygge et sterkt nettverk rundt dem som kommer etter oss, la dem få kvinnelige rollemodeller!

Ved å lete aktivt også blant kvinner og andre grupper som i dag er underrepresentert vil man få et bredere rekrutterings grunnlag. Kanskje finner man flere som er flinkere til å sette organisasjonens interesser først, slik forskning viser kan være et problem når man først og fremst leter blant dem som ligner eget speilbilde.

Vi vet eksempelvis at mange kvinner er sterkere på kompliserte moralske resonneringer (CMR dimensjonen) enn den typiske mann, noe som er viktig når fokus er organisasjonens beste og ikke særinteresser.

De er også i snitt flinkere til å sette seg inn i og forstå andres perspektiv og stiller flere spørsmål, som igjen gir mer smidig samhandling. Jeg opplever at mange av de fremragende kvinnene innenfor idretten gjennomgående har mindre behov for selvhevdelse. Ingen vinner alene!

Jeg har selv nytt godt av sterke idrettspersonligheter, og trekker frem Bjørge Stensbøl, Ivar Egeberg, Dag Kaas, og Bjørg Månum Andersson som jeg var så heldig å få jobbe under og lære av. Gerhard Heiberg var villig til å dele kunnskap og sitt internasjonale nettverk. Når man går for det ”umulige”, trengs sterke mennesker som er villige til å sparre tankene våre.

Var det tilfeldig at en kvinne avslørte systematisk dopingkultur i Russland?

Julia Stepanova, den russiske friidrettsutøveren som viste ekstrem integritet og villighet til å se «utover seg selv» og egne særinteresser da hun tok beslutningen om å fortelle om den systematiske dopingen i Russland.

Jeg undrer var det en fordel for henne at hun ikke var en del av «mannsnettverket»? En voldsom påkjennelse å stå alene.

Det blåser enda mer på toppene internasjonalt enn vi er vitne til i Norge, selv på de tyngste dagene. Stepanov har ofret mer enn hun burde. Lever nå i skjul som en konsekvens av å bruke stemmen der andre tiet. At så få kvinner finnes på toppen i de fleste globale organisasjoner, gjør at vi står veldig alene når noen av oss tør å heve stemmen. Selv skriver jeg dette åpne brevet til deg, idrettspresident, med den tro på at Norge har et idrettssystem med ledere som tåler åpenhet og et kritisk blikk.

Avdøde Rolf Sæterdal i Olympiatoppen ga meg et godt tips som jeg har prøvd å etterleve: «Du må ikke være så snill pike. Gi beskjed, si du mener om en sak spesielt når du ikke er enig.».

Hvis vi ikke kan uttrykke egne meninger uten å være redd at navn, renome` og muligheter skal ødelegges, har kulturministeren lite å komme med på IOCs kongress i Lima neste år.

Trengs et nytt prosjekt?

På Lillehammer i 1994 oppdaget Stensbøl og Myrvold at de var omringet av nesten kun menn. I den norske OL-ledertroppen var kun fire kvinner. Tilbake på Olympiatoppen, sa Stensbøl til meg: «Dette må du hjelpe oss og gjøre noe med»: «Vi trenger flere kvinnelige ledere, og vi er av den oppfattelse at kvinnelige utøvere ikke får den samme støtten som gutta.»

Resultatet: Kvinneprosjektet.

Jeg prøver meg herved på en utfordring: Hvem av dere menn som besitter de ledende stillingene i norsk idrett i dag, stiller sin plass til disposisjon?

Da kan kulturministeren se alle i øynene på IOC-kongressen i Lima neste år uten å få en flau smak i munnen.

Kanskje Idrettspresidenten skal aktivt begynne å slå telefonnumre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport