Hovedinnhold

Idretten styres av menn: – Det er jaggu meg på tide at det skjer noe

•  226 av 240 idrettspresidenter rundt om i verden er menn

Over hele verden styres idretten av godt voksne menn. Eldst er Jose Ramon Fernandez (92) – som også er visepresident på Cuba.

Denne saken handler om:

Han ble født fem år etter første verdenskrig, deltok i den cubanske revolusjonen – og har fungert som idrettspresident på den karibiske øya siden 1997.

I Uruguay heter kollegaen Julio Cesar Maglione. 80-åringen har sittet bak sjefsstolen de siste 28 årene.

– Idretten må søren meg redde seg selv. Man bør få inn horder av kvinner som kan, vil og tør, sier idrettssosiolog Gerd von der Lippe.

VG har talt antall kvinnelige presidenter og generalsekretærer i 205 olympiske komiteer, samt 35 sommer- og vinteridrettsforbund. Resultatet viser hvordan menn styrer bortimot alt i internasjonal idrett:

* 226 av 240 idrettspresidenter er menn

* 203 av 240 generalsekretærer er menn

* I Asia er ikke én idrettspresident kvinne

* I Europa er 48 av 50 idrettspresidenter menn

Snittalderen blant dem som har oppgitt alderen sin i VGs kildemateriale er like i overkant av, eller i underkant av, 60 år i samtlige kontinenter.

HUSKER DU? Reagerer kraftig på «diskriminering» av Bjørgen

– Det er jaggu meg på tide at det skjer noe

Eksempler fra en mannsdominert idrettsverden

*  I styret til Det internasjonale skiforbundet sitter det 17 menn. Den eneste kvinnen har status som «observatør».

* FIFAs eksekutivkomité teller 25 medlemmer. Bare én er kvinne (kvotert). Ytterligere én kvinne er utnevnt, eller såkalt «co-opted».

*UEFAs eksekutivkomité har 20 medlemmer. Bare én er kvinne (Espelund, kvotert).

* Samtlige 12 visepresidenter i de to organisasjonene er menn.

* Det internasjonale håndballforbundet (IHF) har 30 æresmedlemmer. Én er kvinne.

* IHF har 18 medlemmer i sitt styre. Samtlige er menn.

* Det internasjonale svømmeforbundet har 35 medlemmer i sitt «FINA Bureau». To av dem er kvinner.

Idrettspresidenten på Cuba er eldst i klassen: Jose Ramon Fernandez Alvarez har 92 år med livserfaring i ryggsekken.

– Det er jaggu meg på tide at det skjer noe, siden mange idretter har visst seg å være gjennomkorrupte. Nå har vi en sjanse til å gjøre noe med dette, sier von der Lippe.

Hun er den i Norge som har forsket mest på idrett og kjønn, og sier det er mange antagelser rundt temaet. Én av dem er at menn i større grad enn kvinner søker seg til maktposisjoner. Ifølge den norske professoren er det imidlertid andre årsaker som ligger bak de oppsiktsvekkende tallene:

– Når man trenger idrettsledere, så lyses ikke stillingen ut. De som sitter der fra før, bruker nettverket sitt, og det består av middelaldrende menn. De kjenner hverandre, og vil ha inn folk som ligner på seg selv.

– Hvorfor er det viktig å få inn flere kvinner i ledende posisjoner?

– Fordi all forskning viser at jobbkulturer fungerer vanvittig godt når du har begge kjønn representert. Du kan få opp nye spørsmål og flere temaer. Fornyelsen er mer markant. Begge kjønn er bedre enn ett kjønn, sier Gerd von der Lippe.

LES OGSÅ: Dæhli kommenterer: 10 år og like langt

Ble kvotert inn

I 1988 ble Karen Espelund kvotert inn i forbundsstyret til Norges Fotballforbund. Det er hun glad for i dag.

– Det gjorde at jeg fikk sjansen til å bevise at jeg dugde, og gjorde at jeg fikk andre jobber senere, der jeg ikke ble kvotert inn. Dette har gjort meg til en varm tilhenger av kvotering av kvinner, forteller hun til VG.

I dag sitter Espelund i UEFA-styret. Hun mener man må kvotere inn minst to kvinner, slik at man ikke blir sittende «alene». Håpet er at kongressen i fremtiden skal pålegges å stemme inn to kvinner, sier hun.

Før jul snakket Espelund for Europarådet om viktigheten av økt kvinneandel blant verdens idrettsledere. Hun ser tegn til endringsvilje i enkelte deler av verden, men er utålmodig og synes det går for tregt.

– I reformprosessen til FIFA, og idretten generelt, er noe av det man må ha sterkest fokus på en øvre aldersgrense og begrensning på hvor lenge en leder kan sitte. Det motsatte er utrolig konserverende. All erfaring viser at dersom en leder tar gjenvalg, så kommer det ingen motkandidater. Om man kan sitte i maks åtte eller tolv år, så tvinger man frem endring, sier Espelund.

LES OGSÅ: Slår alarm om likestillingen i norsk idrett

– Sitter lenge ved makten

Hun mener idretten også må se på sin egen innretning: I mange verv velges man inn for fire år om gangen. Det er en lang periode for mange unge kvinner, sier Espelund.

Fraværet av utskiftninger trekkes også frem av Andreas Selliaas. Han er i dag en profilert sportsblogger, men har også bakgrunn fra både Norges idrettsforbund og Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI).

– Idrett har tradisjonelt sett vært menns domene, og det er lite gjennomtrekk. De som kommer til makten, sitter lenge. Det er et signal om at de demokratiske prosessene ikke er gode. Det er ikke en utbredt åpenhet, og man vet ikke alltid hvordan folk blir valgt, sier han til VG.

– Ser du noen vilje til endring fra innsiden av idretten?

– Jeg tror det trenger seg frem et behov for at kjønnsbalansen blir bedre. Om det skjer innenfra eller utenfra, vet jeg ikke. Idretten sier gjerne at de speiler samfunnet. Men i dette tilfellet gjør de ikke det.

PS: VG-sporten har 23 fast ansatte. Bare 2 av disse er kvinner.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene