Hovedinnhold

Jentefesten har gitt fem norske VM-gull

Grete Waitz vant det aller første VM-gullet i friidrett i historien. Hun seiret i maraton i Helsingfors i 1983, i den første øvelsen i det første VM som noensinne var arrangert. På den måten slo hun an den norske VM-tonen i friidrett, for etter henne er det blitt ytterligere fire gullmedaljer til Norge, og det er jentene som har vunnet alle.

VG følger

VM i friidrett er blitt en jentefest sett med norske øyne. Ingrid Kristiansen fulgte Grete og vant gullet på 10 000-meteren i Roma i 1987.

Så var det endelig Trine Hattestads tur. Hun gikk til topps i spyd i Stuttgart i 1993 og fulgte opp med nytt spydgull i Aten for to år siden. Da ble det også gull til Hanne Haugland i høyde, i en finale som må være blant de aller mest spennende i den forholdsvis korte VM-historien. Omhopp mellom tre finalister måtte til før den norske gullmedaljen var i boks.

På herresiden har nordmennene vært mye mer beskjedne i VM-sammenheng. Lars Arvid Nilsen vant riktignok sølvet i kule i Tokyo i 1991, men ved siden av den medaljen er det bare Vebjørn Rodal som har vært på seierspallen i VM-sammenheng av norske mannlige friidrettsutøvere. Han vant bronsen på 800 meter i Göteborg i 1995, året før han slo til med gull i OL i Atlanta, men det er en annen historie.

Stopper ikke

Og noen dager før det sjuende VM i friidrett starter i spanske Sevilla, ser det ut som om jentefesten kommer til å fortsette. Det er i hvert fall jentene norsk friidrett må sette sin lit til også i Sevilla, for den eneste medaljekandidaten Norge har er Trine Hattestad.

Det var stilt forventninger til både Geir Moen, Steinar Hoen, Vebjørn Rodal, Jim Svenøy, Pål Arne Fagernes og Ketill Hanstveit, men Moen og Hoen har kastet inn håndkleet og er ikke med blant VM-deltakerne.

Rodal og Svenøy har ikke fått det til å løsne i år og skal slite hardt for å nå finalene i sine løpsøvelser. Fagernes og Hanstveit bør kunne nå finalene i spyd og tresteg, men medaljekandidater er de absolutt ikke.

Den andre norske gullvinneren fra Aten for to år siden, Hanne Haugland, har hatt en svært ujevn sesong i år, så heller ikke hun regnes med blant medaljekandidatene. En plass i høydefinalen bør hun sikre seg, og da bør poengplass (blant de seks beste) være et naturlig mål for henne.

«Flying start»

Norsk friidrett fikk en «flying start» da friidretten innførte VM i 1983. På Olympiastadion i Helsingfors sikret Grete Waitz seg maratongullet; det aller første gullet som ble delt ut. Norsk friidrett triumferte, og det var så fortjent, så fortjent at nettopp løperdronningen Grete Waitz var i fokus.

Spydkasteren Per Erling Olsen fulgte opp med en fin femteplass i det samme mesterskapet, men det var da også Norges beholdning for 16 år siden.

Fire år etterpå klarte Ingrid Kristiansen å vinne gullet på 10.000 meter på Olympiastadion i Roma. Hun gikk knallhardt ut og vant på den taktikken. Mot slutten fikk Ingrid problemer, men hun holdt unna og vant med fire sekunder til sovjetiske Jelena Zjupijova.

Bente Moe endte på fjerdeplassen i maraton og overrasket stort. Men som i Helsingfors fire år tidligere ble det ikke andre norske plasseringer. Gullet gjorde imidlertid at norsk friidrett kunne reise hjem med hevet hode.

Jubel ble fortvilelse

I Tokyo skulle Trine Hattestad bare reise til den japanske hovedstaden og hente hjem spydgullet, men slik gikk det ikke. Trine slet og endte til slutt på en skuffende femteplass.

Men andre norske kastere kom i fokus. I kulefinalen for menn klarte Georg Andersen andreplassen med 20,81 meter. Lars Arvid Nilsen fulgte opp med 20,75 meter og vant bronsen. Jubelen sto i taket, men det varte ikke så lenge.

Like etter at den norske VM-troppen var kommet hjem fra Tokyo ble det kjent at Andersen hadde avgitt en positiv dopingprøve like før VM. Han ble fratatt medaljen sin, og med ett var jubelen og gleden snudd til fortvilelse.

Lars Arvid Nilsen overtok sølvet, men siden ble også han avslørt som dopingmisbruker og utestengt fra all idrett på livstid. I Tokyo ble det også en sjuendeplass til Ingrid Kristiansen på 10.000 meter, og det var helt tydelig at hennes karriere var på vei mot slutten.

Endelig

Etter mange forsøk skulle det endelig lykkes for Trinne Hattestad i Stuttgart. Hennes spydgull fikk de aller fleste til å glemme en heller laber norsk VM-innsats, der det verken ble andre medaljer eller plasseringer enn den Trine sikret seg.

Hun ble feiret som seg hør og bør for en verdensmester etter at gullet var i havn, og på toppen av det hele fikk hun med seg en splitter ny Mercedes hjem til Oppegård.

I Göteborg i 1995 var de norske forventningene store, men det ble med en bronsemedalje til de norske utøverne. Vebjørn Rodal løp inn til tredjeplassen på 800 meter. Steinar Hoen fulgte opp med fjerdeplass i høyde og 2,35 meter, mens Geir Moen (200 m), Hanne Haugland (høyde) og Mette Bergmann (diskos) sikret Norge tre sjetteplasser.

Formidabelt

VM i Aten tegnet til å bli et heller svakt norsk mesterskap helt til avslutningshelgen.

Steinar Hoen bommet i høyde og endte på fjerdeplass. Vebjørn Rodal fikk det absolutt ikke til å klaffe på 800 meteren og ble bare nummer fem.

Jim Svenøy tok en godkjent sjuendeplass på 3000 meter hinder, mens Trond Barthel ble 11. mann i stav, Gunhild Halle ble nummer 14 på 5000 meter, og Grete Kirkeberg endte på 16. plass i kvinnenes maraton.

Men så løsnet det. Trine Hattestad gikk til topps i spyd med et kast på 68,78 meter, som hun fikk opp i første omgang. Australske Joanna Stone pustet henne i nakken i de to siste omgangene, men klarte ikke lenger enn 68,64 meter, og dermed var gullet norsk.

I høydekonkurransen for kvinner på avslutningsdagen endte det opp med omhopp mellom Hanne Haugland, Inga Babakova fra Ukraina og Olga Kaliturina fra Russland.

De hadde gått over 1,96 meter, men sto alle med tre riv på 1,99 i finalen.

Haugland gikk over, mens de to andre rev i omhoppingen. For første gang hadde norsk friidrett sikret seg to gull i samme VM, og det var jentene som førte an.

Før det sjuende VM i friidrett i Sevilla står Norge med fem gull-, en sølv- og en bronsemedalje i VM-sammenheng. I alle de seks tidligere mesterskapene er det blitt minst én norsk medalje. Én medalje ligger det an til i år også, men da må Trine Hattestad ha full klaff. Hun er det eneste medaljehåpet norsk friidrett har i Sevilla.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer