Hovedinnhold

VGs landslagskommentator mener:

Siem-exit åpner for Solbakken

<p>FAVORITT: Ståle Solbakken, Egil Olsen og toppfotballsjef Nils Johan Semb etter pressekonferansen på Ullevaal stadion i november 2009, der det ble opplyst at Drillo fortsatte som landslagssjef ut neste EM-kvalifisering. Så skulle han etterfølges av Solbakken. Det ble aldri noe av.</p>

FAVORITT: Ståle Solbakken, Egil Olsen og toppfotballsjef Nils Johan Semb etter pressekonferansen på Ullevaal stadion i november 2009, der det ble opplyst at Drillo fortsatte som landslagssjef ut neste EM-kvalifisering. Så skulle han etterfølges av Solbakken. Det ble aldri noe av.

Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
SANDVIKA (VG) Garantier i fotball finnes ikke, men hindringene internt i Norges Fotballforbund er i hvert fall ikke der mer hvis Ståle Solbakken (48) skulle ønske seg jobben som norsk landslagssjef.

Denne saken handler om:

For hindringene har vært der. Og det ligger en historikk der som har ført til noen ubehagelige situasjoner.

3. november 2009, etter stor suksess i FC København, sa Ståle Solbakken ja til å bli norsk landslagssjef – men først fra 2012.

Drøyt to år i fotball er lenge.

Dro til Köln

Solbakken ble fristet av Bundesliga og FC Köln, sa fra til NFF at han heller ønsket å prøve seg i Köln, og i mai 2011 skrev han under for tyskerne. I retur fikk Norges Fotballforbund drøyt tre millioner kroner, samt at de hadde en Drillo som akkurat da gjorde det bra med landslaget.

Solbakken trodde dette var en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

Men da hadde han ikke regnet med Kjetil Siem, mannen som ble ansatt som generalsekretær høsten 2011. Siem likte ikke måten Solbakkens «først ja, så nei» hadde skjedd på. Og da sommeren 2013 kom, og NFF-ledelsen igjen skulle finne en ny landslagssjef etter Drillo, var Solbakken – i manges øyne – aktuell igjen, selv om han hadde fått sparken i både Köln og engelske Wolverhampton i mellomtiden.

FC København ønsket nordmannen tilbake, men Solbakken ventet på å høre om NFF var interesserte. Det varte og rakk. Solbakken fikk ingen gode signaler, og i august 2013 kunne han ikke vente lenger – han skrev under for FC København.

Høgmo og Solskjær

Noen uker senere ble Per-Mathias Høgmo presentert som norsk landslagssjef. Det sto til slutt mellom Høgmo og Ole Gunnar Solskjær. Solbakken var ikke aktuell, ble knapt diskutert på styremøtene. Kjetil Siem mente både vinglingen i fortiden, og at han hadde fått sparken to ganger siden han vraket Norge, var grunner gode nok. Hukommelsen var ekstremt selektiv og god: Siem ønsket ikke en trener som hadde sagt nei til Norge én gang. Det kunne jo skje igjen, mente Siem.

Nå er både Kjetil Siem og president Yngve Hallén byttet ut. «Hindringen» er borte, selv om det garantert er noen som vil bruke Solbakkens «exit» som et motargument denne gangen også.

Det bør de ikke gjøre. Jeg mener Norges Fotballforbund må gjøre absolutt alt de kan for å få Ståle Solbakken som norsk landslagssjef fra 2017. Han er den beste kandidaten, etter min mening.

«Kokofotball»

Egil Østenstad, som kjenner Solbakken, billedlegger sin tidligere romkamerat på følgende måte:

- På rommet, dagen før en landskamp oppsummerte Ståle Solbakken hva landslagsfotball handler om: «F…, i morgen er det kokofotball, men det må til.»

Og «kokofotball» måtte til da Brasil ble slått under fotball-VM i 1998, Solbakkens «debut» som landslagssjef. For da Drillo ville sette inn nevnte Østenstad for Vidar Riseth med 11 minutter igjen å spille, ropte Solbakken høyt og tydelig: «Det er jo Jostein (Flo) som må inn nå!» Sånn ble det, eldste Flo vant i lufta, lillebror Tore André scoret og fikk straffe – og Norge vant.

Mye takket være Ståle Solbakkens skarpe hjerne.

Her har vi en vinner, en mann som fotballfaglig er sterk, som har i underkant av 90 europeiske kamper i beltet som trener, som kan være både smart og kynisk, som har en liten dose galskap i seg, som kjenner norsk fotball fra både inn- og utsiden, som er opplært i to stilarter: Den norske, solide og den spillende danske. I FC København blander han stilartene. Og han lykkes.

Solbakkens dilemma

<p>KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden.</p>

KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Ståle Solbakken har lykkes så godt at han fort kan havne i et dilemma etter denne høsten: Fortsette med FC København, trolig i Europa også i 2017, hoppe på et nytt tilbud fra en større klubb, som fort kan komme igjen hvis han får FCK til cupspillet i Champions League – eller ta over Norge.

Mange peker på at Norge ikke får bedre fotballspillere selv om landslagssjefen byttes ut. Det samme ble sagt da Drillo erstattet Ingvar Stadheim i 1990. Meget enkelt sagt: Drillo bytta Tom Gulbrandsen med Øyvind Leonhardsen, la om fra 4-4-2 til 3-5-2, fant en motstander som var «slå-bar» i den første kampen, vant 6-1 mot Kamerun på Bislett – og resten er historie.

Hvis Norges Fotballforbund kan få «lurt» den beste kandidaten, Ståle Solbakken, til jobben, så bør de vente med å ansette en ny landslagssjef til Solbakken er ledig i 2017.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball