Hovedinnhold

VGs sportskommentator:

Dette hadde aldri skjedd med et herretrofé, NFF

Forestill deg ramaskriket dersom det norske herrelandslaget hadde vunnet et trofé - som forsvant fordi det ikke ble passet på.

Denne saken handler om:

Ok da, den øvelsen er kanskje litt søkt i dag, på grunn av den komplette usannsynligheten i at nummer 88 på FIFA-rankingen noensinne henter hjem gull og glitter. Men parallellen var ikke fullt så hinsides på 90-tallet, i en tid da Norge var i kronisk Drillo-rus.

I denne perioden, i 1995, vant altså kvinnene VM. Og pokalen vet ingen hvor er.

Bakgrunn: Norge vant VM for 22 år siden: Pokalen sporløst forsvunnet

Det er en viss symbolikk i at trofeet ikke bare kunne forsvinne fra Ullevaal, der det sto ulåst, men at det gikk lang tid før det i det hele tatt ble oppdaget. Det er uvisst hva som skjedde, og ingen i NFF-systemet har ment noe vondt her, men det gir en viss grunn til å reflektere litt rundt kvinnesidens standing i fotballfamilien.

Den posisjonen har utviklet seg kraftig i riktig retning, siden pionerene for 40 år siden måtte kjempe seg til å i det hele tatt få være med.

Men hvor langt har vi egentlig kommet?

•• Hva gjelder kampen mot latterliggjøringen, har det heldigvis skjedd mye, også i årene etter at pokalen ble borte. Lenge måtte fotballjentene slite med det håndballspillere og langrennsløpere slapp. Mens ingen kritiserte Bente Skari for mindre effektiv staking enn samtidige mannlige skiløpere, eller understreket det biologisk opplagte i at Kjersti Grini ikke skjøt like hardt som Øystein Havang, var det ikke ende på menn som ville gjøre seg morsomme på kvinnelige fotballspilleres bekostning.

<p>FESTKLARE: Fotballjentene var antrukket i hvitt i det Ann Kristin Aarønes beskriver som «engleklær» på banketten etter finalen i 1995. Her hever Heidi Støre pokalen over hodet, flankert (fra venstre) av nettopp Aarønes, Hege Riise, Linda Medalen, Gro Espeseth og Tina Svensson.</p>

FESTKLARE: Fotballjentene var antrukket i hvitt i det Ann Kristin Aarønes beskriver som «engleklær» på banketten etter finalen i 1995. Her hever Heidi Støre pokalen over hodet, flankert (fra venstre) av nettopp Aarønes, Hege Riise, Linda Medalen, Gro Espeseth og Tina Svensson.

Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Nå er det ikke mye himling med øynene eller ironiske kommentarer å spore, når Ada Hegerberg står på scenen sammen med Cristiano Ronaldo, eller Caroline Graham Hansen viser ballkunst de fleste gutter ville misunne henne. De som så Røa-keeper Silje Vesterbekkmo i forrige cupfinale, vil nok også tenke seg om to ganger, før de kommer med nedsettende generaliseringer om kvinnelige målvakter. Rekrutteringsmessig har vi dessuten opplevd en massetilstrømning av fotballglade jenter, som har gjort det superpopulært å drive med noe som i det store idrettsbildet er ganske så ferskt.

•• Kampen mot likegyldigheten - utover de helt store anledningene - er imidlertid ikke vunnet.

<p>SPORTSKOMMENTATOR I VG: Leif Welhaven.</p>

SPORTSKOMMENTATOR I VG: Leif Welhaven.

Foto: Frode Hansen, VG

Vi har en masse kvinnelig fotballglede på breddenivå, og det lykkes å skape oppmerksomhet rundt landslaget når det oppnås suksess i mesterskap, og til en viss grad når enkeltspillere gjør det helt store på klubbnivå. Men i klubbhverdagen, for dem som prøver å satse på dette, er motbakken fortsatt bratt.

Interessen fra næringslivet er laber, NFF-viljen til økonomisk hjelp er ikke direkte sprudlende, medieinteressen er medioker, og det er sjelden trangt om plassen på tribunen, for å si det sånn. Her er det ikke bare å knipse, så er problemet løst, men å redusere antall lag på øverste nivå er nok et første skritt.

De neste dagene skal VG se nærmere på en rekke problemstillinger, som forteller noe om hvor langt vi har igjen til likestilling i idretten. Noe handler spesifikt om fotball, andre ting om mer overordnede linjer i en bevegelse, som altfor langt på vei styres av menn, for menn, og der kulturer er så inngrodde at det ikke er snudd over natten.

Det er heldigvis små tegn til bedring, som økt bevisstgjøring i å rekruttere kvinnelige idrettsledere gjennom et eget mentorprogram, eller ved at idrettsforbundet ansatte en kvinnelig næringslivstopp til generalsekretærposten.

Men fortsatt er det milevis til miljøene rundt Ullevaal fortjener noen likestillingspremie. Og da er det jo litt ekstra surt at man ikke klarte å ta vare på en pokal som ble vunnet på banen engang.

PS! Det har forekommet internasjonalt at VM-pokalen for herrer er blitt utstyrt for tyveri. I 1966 ble VM-pokalen stjålet under en utstilling før VM i England. Syv dager senere ble den sporet opp av en hund. I 1983 opplevde det brasilianske fotballforbundet å bli frastjålet sin VM-pokal, den fant de aldri igjen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball