Hovedinnhold

Hva tenker du nå, Ranieri?

<p>HEDRET FIORENTINA: Claudio Ranieri var blant gjestene da Fiorentina feiret 90-årsjubileum i forbindelse med seriekampen mot Cagliari sist søndag. Foto: ANSA/AP</p>

HEDRET FIORENTINA: Claudio Ranieri var blant gjestene da Fiorentina feiret 90-årsjubileum i forbindelse med seriekampen mot Cagliari sist søndag. Foto: ANSA/AP

(Leicester–Sevilla 2-0, 3–2 sammenlagt) Leicester sjokkerer fotballverden igjen, og i Roma sitter Claudio Ranieri og må lure på hva i all verden det er som skjer.

Denne saken handler om:

Eventyret har gjenoppstått. Leicester slår ut Sevilla og er i kvartfinalen i Champions League, sammen med Barcelona, Real Madrid, Bayern München, Juventus og Borussia Dortmund og det er nesten ikke til å tro. 

Igjen ser vi den samme gløden og de samme store smilene som under den uvirkelige vårsesongen for ett år siden. Minus ett.

Verdens mest sjarmerende manager er ikke der lenger. 

<p>SJEFENE BAK: Wes Morgan scoret det første og ryddet opp som i forrige sesong, Kasper Schmeichel reddet straffe og Leicester er i kvartfinalen i Champions League. Da blir man så glad. Foto: REUTERS</p>

SJEFENE BAK: Wes Morgan scoret det første og ryddet opp som i forrige sesong, Kasper Schmeichel reddet straffe og Leicester er i kvartfinalen i Champions League. Da blir man så glad. Foto: REUTERS

«Hele fotballverden» hatet Leicester for tre uker siden. Hvordan kunne klubben finne på å sparke sin italienske sjef, den snille bestefarsfiguren med det varme smilet, mannen bak tidenes idrettsmirakel for ni måneder siden, han som ga oss troen tilbake på at pengene ikke styrer alt i fotballen, han som gjorde middelmådige spillere til ligamestere? Hvor utakknemlig var det mulig å være?

«Uforklarlig og utilgivelig», freste Gary Lineker, født og oppvokst i Leicester og frontmannen blant kritikerne. «Jeg felte en tåre for Claudio, for fotballen og for min klubb. Mangelen på takknemlighet fra klubbeierne er ikke til å tro», meldte den tidligere storscoreren.

I forbindelse med den første kampen etter Ranieris avgang, 3-1-triumfen over Liverpool, skrev kommentator Matt Dickinson i avisen The Times at det føles som at «jo nærmere man kommer Leicester, desto mindre emosjonelle er folk etter sparkingen av forrige sesongs store helt».

For de fleste som så Leicester uke etter uke på King Power Stadium nede ved River Soar skjønte jo at dette ikke fungerte lenger. Hvor lenge skulle egentlig Leicesters eier Vichai Srivaddhanaprabha sitte i Ranieri-takknemlighet uten å gjøre noe med situasjonen?

Og hvor mange av kritikerne hadde selv valgt å risikere å tape over én milliard kroner i året, som er TV-belønningen for å være en del av Premier League, uten å gjøre noe som helst? Leicester var i fritt fall med 0–12 og ett poeng på de seks siste seriekampene? Null scoringer.

Srivaddhanaprabha kunne selvsagt sagt til de ekstremt godt betalte spillerne sine at de skulle løpe mer (slik de har gjort etter at Ranieri forsvant), men historien forteller jo at det ikke er slik det fungerer i fotballen. Det må være en viss dynamikk mellom trener og spillere, det var det åpenbart ikke lenger, og det er jo garantert grunner til det som vi ikke kjenner til ennå.

En hel spillergruppe består jo ikke av idioter.

<p>Trond Johannessen.</p>

Trond Johannessen.

Eieren med det umulige navnet måtte ta et grep. Han tok over Leicester ikke lenge etter at klubben hadde rykket opp fra nivå tre, han brukte masse penger på å få dratt dem opp i Premier League, og det lyktes for under tre år siden. Han kunne selvsagt ikke bare sitte å se på at det bar ned igjen.

Dét kan det fortsatt gjøre, Leicester er på ingen måte trygge, men det er blitt tre strake seire etter managerskiftet. Uansett om det skulle bli nedrykk vil jeg hevde at det var korrekt å prøve noe nytt, men det er også mulig å hevde at det kunne blitt tre strake seire dersom Ranieri hadde fortsatt også.

Akkurat nå går de fleste marginene Leicesters vei igjen; kaptein Wes Morgan scorer uten å skjønne hvordan han gjør det, ballen treffer i undersiden av tverrliggeren bak keeper Kasper Schmeichel rett før Marc Albrighton isteden øker til 2-0, Sevillas Samir Nasri hisser på seg et håpløst rødt kort, før Steven N'Zonzi misser straffe da Sevilla kan få 3–3 sammenlagt.

Selv uten Claudio Ranieri lever magien videre.

Magien handler nok om hardt arbeid.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball