Hovedinnhold

VG-sportens kommentator:

Hva er likheten mellom Stabæk og en hestehov?

<p>DRØMMEVÅR: Stabæks Ohi Omoijuanfo er best på børsen og øverste på toppscorerlisten i Eliteserien. Også hestehoven er i vårslag.</p>
<p>FOTO: Berit Roald, Cornelius Poppe/NTB Scanpix</p>

DRØMMEVÅR: Stabæks Ohi Omoijuanfo er best på børsen og øverste på toppscorerlisten i Eliteserien. Også hestehoven er i vårslag.

FOTO: Berit Roald, Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Det er fullt mulig å springe ut i full prakt når våren kommer - selv om man har vært fraværende gjennom vinteren.

Denne saken handler om:

Den gule hestehoven har spesialisert seg på å time blomstringen til mars og april, og bruker vårmånedene til å virkelig skinne.

På en helt annen arena har et fotballag fra Bærum blitt eksperter på å fremstå på en helt annen måte når snøen er borte, enn de gjorde mens gradestokken hadde samme farge som klubbdrakten deres.

Noe som gjør det til en nær håpløs oppgave for alle som skal forhåndsrangere en eliteserie, fordi den preliminære og den endelige utgaven av Stabæk tidvis er på ulike planeter.

Der Inge André Olsen og kollegene gang på gang viser teft og tålmodighet, gjerne ved å handle etter at andre er ferdige, vel vitende om at det ikke deles ut poeng om vinteren.

Med det fascinerende utfallet at  klubben evner å motbevise at det trenger å være en lineær sammenheng mellom ressurser og resultater.

I år er det selvsagt for tidlig å si noe kvalifisert om hvor det ender. Men inntrykket er at fattigklubben fra den rike kommunen nok en gang fremstår sterkere enn antatt:

• Ohi Omoijuanfo er for øyeblikket hetest i ligaen. Etter motgang på Romerike og suksess på Sørlandet, gikk det tid før han blomstret i Bærum. Men etter å ha blitt kvalifiseringshelt i fjor høst, topper han både VG-børsen og toppscorerlisten akkurat nå.

• Moussa Njie er utrolig artig når det sitter, og klarer han å hente frem toppnivået enda oftere, vil han skape mye underholdning i klubben som i 2008 kanskje hadde tidenes morsomste mannskap i norsk fotball.

• El-Hadji Ba, kompis av Paul Pogba, med aldersbestemt landslagserfaring fra Frankrike og en kort tur innom Premier League, kan bli nok en «klassisk Stabæk»-signering. Altså en spiller som åpenbart har noe spesielt, men som har støtt på vanskeligheter underveis. Der Stabæk blir arenaen hvor det blir fart på karrieren igjen.

Også spillere som Tonny Brochmann og Tortol Lumanza virker som kloke anskaffelser, av en klubb som er avhengig av å få  mest mulig ut av kronene de har. Og kanskje er det aller mest interessante ennå i vente - når årgangene med supertalenter (2001-02) begynner å nærme seg nok hår på haken til å være med helt der oppe.

LES OGSÅ: - Jeg stoler på at Jesus har en plan for meg

Men selv etter sterk start er det for tidlig å ta av på Nadderud. For vårundrene inntreffer ikke hvert år. Bare spør Billy McKinlay om hvordan det var å være ansvarlig forrige gang det var tid for å pakke bort vintertøyet. Dessuten bidro tross alt andres feilsteg på tampen til at klubben styrte klar av direkte nedrykk for kun få måneder siden.

Likevel er det lov å la seg begeistre over evnen til å motarbeide fotballkapitalismens naturkrefter.

Mest ekstremt var det foran 2015-sesongen, da ingen hadde særlig tro på bæringene. Men der Inge André Olsen & co klarte å hente inn Adama Diomande, Ernest Asante og Yassine El Ghanassy så sent som i tidsrommet mellom 7. og 29. mars. Med det resultat at Bob Bradley plutselig rådet over et knallag, som endte på medaljeplass.

Det er gjennom kombinasjonen av å gjøre varp på overgangsmarkedet og å dyrke frem sine egne, at prosjekt Stabæk kan forbli sportslig bærekraftig, og fortsette å slå nedenfra.

Opp til et visst punkt.

For skal man virkelig heve blikket og se for seg muligheten for Stabæk i toppen på sikt, må det bli noe av planene om et stadionanlegg som ikke er en hån mot dem som betaler for å se på fotball.

Finner man ingen anleggsløsning kan veien bli kort tilbake til fordums tider, for klubben som frem til mirakelferden på 90-tallet var mest kjent for bandy. Der hverdagsfascilitetene lenge var en grusbane i et søvnig villastrøk - med det lite pittoreske kallenavnet «Plassen».

Det har vært en del nedturer i de 23 årene som har gått siden de blå tok steget helt opp, men Stabæk har vist en formidabel evne til å klare seg.

Det fortjener klubben en verbal blomsterbukett for.

Så vil trolig evnen til å styre klar av skader på nøkkelspillere bli avgjørende for om årets utgave visner med hestehoven, eller om klubben slår rot i den øvre enden av tabellen.

PS. Kommentatoren spilte barne-, ungdoms- og seniorfotball i Stabæk i tidsperioden 1978-1994. DS.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport