Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Samtidig var det begynnelsen på en eventyrlig historie, som tok Norge med storm. Berge Viking i rødt, hvitt og blått, ble Norges mest kjente og omtalte havseiler noen sinne - og oppnådde enorm popularitet, med gullvinneren Peder Lunde jr. som skipper og Stig Hatlo som co-skipper.
Berge Viking var på mange måter havets «drillos», sjøfartsnasjonens landslag. Norge, med ramsalte tradisjoner på de syv hav, skulle ut og sette seil mot de aller beste, runde Kapp Horn. Det banket i mangt et sjømannshjerte. Skipper Peder Lunde jr. ble ringt opp midt på natten av gamle sjøulker som kom med tips om vind og vær og kursvalg.
Den gang seilte Whitbreadflåten (nå Volvo Ocean Race) bare fire etapper jorda rundt; Portsmouth - Cape Town, Cape Town - Auckland, Auckland - Mar del Plata og Mar del Plata - Portsmouth.
Og av 29 startende båter ble Berge Viking nummer åtte totalt. På første etappen til Cape Town ledet til og med de norske vikingene en stund - og kom i mål som nummer fire til tross for at forstaget røk og måtte erstattes med spinnakerfall og alle andre ledige fall. Hadde ikke Kjell Arne Myrann (mannskap hos kong Harald i dag) reagert så kjapt, kunne riggen gått tvers av.
På de neste tre etappene ble Berge Viking henholdsvis nummer åtte, ti og ni. Siden båtene den gang var forskjellige i både konstruksjon og størrelse, ble det seilt etter et handicap-system (IOR-regelen), der tidene korrigeres ut fra hvilket potensiale den enkelte båt har.
Berge Viking var en solid båt på over 21 tonn, med dårligere surfeegenskaper enn flere av sine mer moderne konkurrenter med flatere bunn og bredere hekk. Derfor ble en åttendeplass sammenlagt i 1981/82 sett på som en meget god prestasjon av 29 startende båter, hvorav 20 fullførte alle fire etappene.
VG fulgte Berge Viking, en Swan 57 fra Nautorverftet i Finland, jorda rundt; fra den ble sjøsatt høsten 1980 og til den ble ønsket velkommen av en armada av båter langs hele norskekysten på vei hjem i 1982. VG hadde på mange måter den rollen som TV2 har i dag.
Det var et heilnorsk prosjekt med Sig. Bergersen d.y. & Co. som største sponsor. Budsjettet var på seks millioner kroner, sluttregningen på drøye syv millioner. Til sammenligning er Knut Frostads djuice-budsjett på ca. 120 millioner.
Berge Viking hadde et mannskap på 12 (skipper og co-skipper inkludert), samtlige norske, og det luktet godt i byssa der seileren Claus Landmark var kokk: Biff, kyllinggryte, omelett - mange år før noen kom på tanken om frysetørret for å spare vekt. Mens seilerne i dag taper vekt ombord, ble faktisk mannskapet på Berge Viking tyngre under veis!
For 20 år siden bar Whitbread fortsatt preg av noe eventyrlig, noe svært mange drømte om, men som bare noen få våghalser fikk realisert. Men da, som nå, rekrutterte Whitbread de beste havseilerne i verden. I så måte var utfordringen den samme for Berge Viking som for djuice i dag. Man konkurrerer med de beste i sin tid, og Berge Viking seilte regatta hele tiden og hadde opp til 30 seilskift i løpet av ett døgn.
Berge Viking var på mange måter havets «drillos», sjøfartsnasjonens landslag. Norge, med ramsalte tradisjoner på de syv hav, skulle ut og sette seil mot de aller beste, runde Kapp Horn. Det banket i mangt et sjømannshjerte. Skipper Peder Lunde jr. ble ringt opp midt på natten av gamle sjøulker som kom med tips om vind og vær og kursvalg.
Den gang seilte Whitbreadflåten (nå Volvo Ocean Race) bare fire etapper jorda rundt; Portsmouth - Cape Town, Cape Town - Auckland, Auckland - Mar del Plata og Mar del Plata - Portsmouth.
Og av 29 startende båter ble Berge Viking nummer åtte totalt. På første etappen til Cape Town ledet til og med de norske vikingene en stund - og kom i mål som nummer fire til tross for at forstaget røk og måtte erstattes med spinnakerfall og alle andre ledige fall. Hadde ikke Kjell Arne Myrann (mannskap hos kong Harald i dag) reagert så kjapt, kunne riggen gått tvers av.
På de neste tre etappene ble Berge Viking henholdsvis nummer åtte, ti og ni. Siden båtene den gang var forskjellige i både konstruksjon og størrelse, ble det seilt etter et handicap-system (IOR-regelen), der tidene korrigeres ut fra hvilket potensiale den enkelte båt har.
Berge Viking var en solid båt på over 21 tonn, med dårligere surfeegenskaper enn flere av sine mer moderne konkurrenter med flatere bunn og bredere hekk. Derfor ble en åttendeplass sammenlagt i 1981/82 sett på som en meget god prestasjon av 29 startende båter, hvorav 20 fullførte alle fire etappene.
VG fulgte Berge Viking, en Swan 57 fra Nautorverftet i Finland, jorda rundt; fra den ble sjøsatt høsten 1980 og til den ble ønsket velkommen av en armada av båter langs hele norskekysten på vei hjem i 1982. VG hadde på mange måter den rollen som TV2 har i dag.
Det var et heilnorsk prosjekt med Sig. Bergersen d.y. & Co. som største sponsor. Budsjettet var på seks millioner kroner, sluttregningen på drøye syv millioner. Til sammenligning er Knut Frostads djuice-budsjett på ca. 120 millioner.
Berge Viking hadde et mannskap på 12 (skipper og co-skipper inkludert), samtlige norske, og det luktet godt i byssa der seileren Claus Landmark var kokk: Biff, kyllinggryte, omelett - mange år før noen kom på tanken om frysetørret for å spare vekt. Mens seilerne i dag taper vekt ombord, ble faktisk mannskapet på Berge Viking tyngre under veis!
For 20 år siden bar Whitbread fortsatt preg av noe eventyrlig, noe svært mange drømte om, men som bare noen få våghalser fikk realisert. Men da, som nå, rekrutterte Whitbread de beste havseilerne i verden. I så måte var utfordringen den samme for Berge Viking som for djuice i dag. Man konkurrerer med de beste i sin tid, og Berge Viking seilte regatta hele tiden og hadde opp til 30 seilskift i løpet av ett døgn.
