Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
|
|
Truls Dæhli. Foto: Frode Hansen, VG
|
Men toppidrettssjefen har han aldri fått helt kontroll på. Ikke før nå.
Les generalsekretær i Norges idrettsforbund, Inge Andersen, sitt tilsvar her:Forsøker å tegne et forvrengt bilde.
Mens Andersen forrige gang brukte et knallhardt personangrep mot Aambø som metode, er fremgangsmåten denne gang langt mer elegant. Gjennom det såkalte Tvedt-utvalget fant Andersen redskapet han trengte for å nagle Aambø til veggen på en sofistikert måte, og det er i denne rapporten vi finner forklaringen til det som har skjedd. Når Aambø leser at Tvedt-utvalget ønsker en sterkere formalisering av styringslinjen, ser han naturligvis at det vil bety mer makt til Inge Andersen - og ditto mindre til ham selv.
Og for Jarle Aambø ble det en kamel for mye å svelge, fordi det innebærer en innskrenking av det frie handlingsrommet en toppidrettssjef er avhengig av.
BAKGRUNN:Jarle Aambø ferdig som toppidrettssjef
Når Aambø etter hvert oppdager at Inge Andersen og den øvrige idrettsledelsen har velsignet Tvedt-utvalget med fri bruk av PR-byrået First House for å ordlegge og fremlegge rapporten som evaluerte Olympiatoppen, skjønner Aambø også bedre hvem og hva han kjemper mot.
En idrettsledelse som ikke ser det prinsipielt betenkelig å bruke et PR-byrå mot ansatte i egen organisasjon, kan bli en tung motstander å kjempe mot i lengden.
Og jeg tror Jarle Aambø ble oppriktig skremt av det han så, fordi et slikt grep så tydelig bryter med den åpenhetskulturen idretten skal være en del av.
Når jeg hører generalsekretær Inge Andersen hylle Jarle Aambø for hans ni år som toppidrettssjef, blir det derfor vanskelig å ta hyllesten på alvor. Det er pene ord, men tonen er falsk.
Aambøs retrett til en prosjektstilling innebærer at Inge Andersen er kvitt den siste som aldri ble en nyttig idiot i maktspillet han driver, og slik er han på vei dit han hele tiden har ønsket å komme. Med et nytt og sterkere grep om Olympiatoppen er det ikke lenger noe som mangler.
Det ligger i idrettens natur å gi lett spill for ledere som ønsker seg makt. Tillitsvalgte kommer og går, administrasjonen består, og det betyr gjerne stort rom til å påvirke beslutninger man selv slipper å fronte.
Jeg ser en stadig tydeligere tendens til dette i norsk idrett, med stadig mindre åpenhet, mer makt til færre i lukkede rom, mer bruk av PR-byråer, og en økende vilje til å styre den frie idrettspolitiske debatt. Det er en trist utvikling, og jeg synes det er rart at tillitsvalgte i norsk idrett ikke ser det samme.
Et eksempel: På ledermøtet i Sandefjord skulle Tvedt-utvalgets rapport om Olympiatoppen drøftes av norsk idretts fremste tillitsvalgte.
Det var satt av en og en halv time til debatt. Etter fire innlegg og femten minutter var det over. Hvorfor? Fordi alt var snakket ferdig og bestemt i de lukkede rom. Det var en pinlig bekreftelse av tilstanden, og for ansatte i Olympiatoppen som gledet seg til en engasjerende debatt må det ha vært en deprimerende opplevelse.
Jarle Aambø har ikke vært likt av alle, og han har heller ikke vært en feilfri toppidrettssjef. Men jeg tror man skal lete lenge etter en leder med tilsvarende integritet og kompetanse, og slike ledere har norsk idrett mer behov for enn noen gang. At han til slutt velger å kaste kortene, er likevel til å forstå.
For maktspillet har vært overtydelig lenge.
Og nå var det nok.
Les Inge Andersen sitt tilsvar her
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
