Hovedinnhold

VG-sportens kommentator:

Hvor mange kriser tåler NFF-toppene?

<p>PROBLEMER I KØ: President Terje Svendsen og generalsekretær Pål Bjerketvedt er blitt stilt overfor en rekke krevende utfordringer. Nå er det Ada Hegerbergs landslagsfarvel som preger ordskiftet.</p>

PROBLEMER I KØ: President Terje Svendsen og generalsekretær Pål Bjerketvedt er blitt stilt overfor en rekke krevende utfordringer. Nå er det Ada Hegerbergs landslagsfarvel som preger ordskiftet.

Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Livet som leder i Norges Fotballforbund er blitt en øvelse i kronisk krisehåndtering. Men viljen til selvransakelse forblir fraværende.
<p>KOMMENTATOR: Leif Welhaven.</p>

KOMMENTATOR: Leif Welhaven.

Foto: Frode Hansen, VG

Nå er det ikke sånn at NFF-toppene automatisk er å klandre for alt av problemer landets største særforbund opplever, og slett ikke alt er bekmørkt.

I Lars Lagerbäck er det landet en topp landslagstrener, og den ferske generalsekretæren, Pål Bjerketvedt, må få tid på seg til å innfri løftene om forandring.

Samtidig kan det ikke være helt løsrevet fra lederkultur og arbeidsformer at forbundet gang på gang kommer så dårlig ut av konfliktsituasjoner.

Hør bare her:

• Åpenhetsdebatten var i lang tid en pinlig affære for fotballtoppene, der president Terje Svendsens manglende evne til å besvare spørsmål konkret forsterket problemene.

• Prosjekt Høgmo burde vært parkert etter playoff-fadesen mot Ungarn. Men selv etter å ha mislykkes med å ta landet til et utvidet EM, ble det styrt videre mot stupet, innhyllet i tåkeprat og bortforklaringer, i så lang tid at Norge har havnet i nabolaget til Libya og Mauritania på FIFA-rankingen. 

• Dommerkonflikten med Svein-Erik Edvartsen er midlertidig løst med noe som slett ikke er en løsning, men en klatting som utsetter vanskelighetene til neste sesong.

• Lenger tilbake i tid sto ikke håndteringen av Drillos avskjed akkurat til laud, og konflikten med tidligere administrasjonssjef Guttorm Dilling fant veien til rettsapparatet.

• Nylig har kritikken haglet rundt  hvor mye penger som spyttes inn i gutte- kontra jenteutvikling, og så sent som denne uken var sponsor Norsk Tipping ute og krevde forandring.

• På kvinnelandslagssiden ble Roger Finjord nærmest skvist ut av jobben, etter misnøye blant spillerne. Deretter gikk toppfotballsjef Nils Johan Semb for Martin Sjögren som ny landslagssjef for kvinnene, på bekostning av Monica Knudsen, som mange i miljøet ville ha. Den første mesterskapstesten til svensken var ikke akkurat en innertier, for å si det sånn.

Og nå er vondt blitt betydelig verre etter EM-exiten.

<p>SYNGE RUT: Hjemme i Lyon går Ada Hegerberg til et beinhardt angrep på Norges Fotballforbund.</p>

SYNGE RUT: Hjemme i Lyon går Ada Hegerberg til et beinhardt angrep på Norges Fotballforbund.

Foto: Arilas Berg Ould-saada, VG

Det er nesten som man må klype seg i armen over at den aller største profilen vår plutselig ikke vil være med på landslaget lenger.

I en alder av 22 år. Med en begrunnelse som er en sammenhengende slakt av forbundets opplegg.

Dette er en sak som åpenbart har to sider, og der det er viktig å understreke at ingen spillere er større enn fellesskapet, og det gjelder selvsagt også Ada Hegerberg.

Men handler virkelig denne saken bare om en spiller som tar så mye plass at hun føler at hun ikke finner seg til rette?

Tja.

Ett av de mest sentrale punktene i Hegerbergs frontalangrep på forbundet, er det hun opplever som altfor dårlig kommunikasjon.

Her ble torsdagens pressetreff med president Svendsen og generalsekretær Bjerketvedt et tydelig bevis på at hun er inne på noe:

For når den ene parten snakker om et problem som har utviklet seg over lang tid, og den andre kaller bruddet lyn fra klar himmel, er jo nettopp det et levende bevis på kommunikasjonsproblemer. Uavhengig av hvem som kan klandres for hva.

Hvor mye har man forsøkt å lytte til henne?

Hvor tett og jevn har dialogen vært?

Har antennene vært ute?

Er hun konfrontert om hun er blitt oppfattet som vanskelig?

Det er det ikke godt å si noe sikkert om, fordi Hegerbergs og fotballtoppenes opplevelse av saken befinner seg på ulike planeter. 

Men uansett hva som stemmer her, er det blant problemstillingene fotball-ledere må takle, at balansen  mellom store stjerners ønsker og kollektive behov kan være vrien. 

Her har det altså skåret seg fullstendig.

Først ved at problemer ikke lot seg identifisere før de fikk eskalere, så ved at det ikke var mulig å finne felles grunn da uenigheten først var kjent. 

NFF sendte i forrige uke Nils Johan Semb, Martin Sjögren og Pål Bjerketvedt til Lyon, i et forsøk på å lande en felles uttalelse, og i beste fall få henne på bedre tanker.

I stedet ble det en «i verste fall»-vri, med fullt brudd, og en superstjerne som synger ut mot det aller meste rundt NFFs opplegg.

Den beskrivelsen kjenner ikke Bjerketvedt & co. seg i, og tilbakemeldingene fra andre spillere tyder på at en del av ansvaret for bråket nok ligger på Hegerbergs egne skuldre.

Men det betyr ikke at fotballtoppene bør ta fullt så lett på egen rolle i denne saken, som seansen på Ullevaal bar preg av at de gjør. Det hadde ikke vært veldig vanskelig å fremstå  i det minste noe mer ydmyke rundt en vanskelig sak.

Vi snakker jo om en konflikt der ingen egentlig ønsker noe annet enn det beste for norsk fotball.

Med målrettet ledelse måtte da denne floken vært mulig å løse.

Men finnes kompetansen som trengs på Ullevaal?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport