Stig Traavik
ambassadør
Børge Brende
utenriksminister
Stig Traavik
ambassadør
Joko Widodo
president i Indonesia

Mens Stig Traavik var Norges høyeste representant i Indonesia innledet han hemmelige forhold til tre lokale kvinner.

Én av dem mottok 1,4 millioner bistands­kroner til organisasjonen sin fra den norske ambassaden.

30. mai 2016 i president­palasset i Jakarta:

Her sitter Traavik side om side med utenriksminister Børge Brende.

På den andre siden av bordet sitter Joko Widodo, landets president.

Fem dager tidligere ble Utenriks­departementet formelt varslet om den norske ambassadørens forhold til kvinnen som mottok bistands­pengene.

13. MAI 2016: En e-post sendes til Norges ambassade i Jakarta.

Fra: ektemannen til indonesisk kulturarbeider
Til: Hilde Solbakken ved Norges ambassade i Jakarta
Kopi: fire andre ved ambassaden
Jeg vet ikke om dette er normal oppførsel fra norske ambassadører. Jeg synes det er sterkt beklagelig at en person som er gitt ansvaret å være ambassadør kan oppføre seg på denne måten. Uansett, forholdet startet og fortsatte.

Avsenderen av e-posten er ektemannen til en indonesisk kulturarbeider. Kulturarbeideren er en kvinne som den norske ambassadøren Stig Traavik har hatt et hemmelig forhold til.

Ektemannen hennes har selv bakgrunn som diplomat. Han er nå blitt kjent med forholdet og vil ta et oppgjør med Traavik.

Dette brevet er for å informere dere, slik at dere er klar over hvordan han har opptrådt mens han har representert Norge i Indonesia.

Det skriver kulturarbeiderens ektemann.

Image description
Ambassadøren: Stig Traavik har vært Norges ambassadør i Indonesia siden 2012. Her er han fotografert i forbindelse med Erna Solbergs statsbesøk i landet i 2015. Foto: Harald Henden, VG

I april 2012 ble Traavik av Kongen i statsråd utnevnt til ambassadør til Indonesia – landet med verdens største muslimske befolkning. Noen måneder senere var han på plass med sin kone.

Norge

Indonesia

MALAYSIA

Kalimatan

INDONESIA

Sumatra

Papua

Papua

Ny-Guinea

jaKARTA

Java

Her, i Indonesias hovedstad Jakarta, jobbet Stig Traavik som Norges ambassadør

DET INDISKE

HAV

AUSTRALIA

Norge

Indonesia

DET INDISKE

HAV

MALAYSIA

INDONESIA

jaKARTA

Her, i Indonesias hovedstad Jakarta, jobbet Stig Traavik som Norges ambassadør

AUSTRALIA

Norge

Indonesia

MALAYSIA

DET INDISKE

HAV

Kalimatan

INDONESIA

Sumatra

Papua

jaKARTA

Java

Her, i Indonesias hovedstad Jakarta, jobbet Stig Traavik som Norges ambassadør

AUSTRALIA

Allerede fra 2010, før Traavik tiltrådte som ambassadør, hadde kulturarbeiderens organisasjon hatt et samarbeid med ambassaden. Hun hadde fått 1,5 millioner kroner til fem ulike prosjekter.

Etter at Traavik innledet det hemmelige forholdet til henne, skulle hun få tilslag på en ny tilskuddsavtale. Det ble bestemt at ytterligere 1,4 millioner kroner skulle overføres til kvinnens organisasjon de neste to årene.

I e-posten fra kulturarbeiderens ektemann blir det påpekt at Traavik var den øverste lederen for ambassaden som finansierte kulturprosjektene til hans kone. Han mener det hemmelige forholdet derfor må ses i lys av innflytelsen Traavik kunne ha hatt over henne.

Det er godt kjent, spesielt i et så opplyst land som Norge, regner jeg med, at arbeidsrelaterte maktstrukturer er reelle og alltid spiller en rolle, noe en ambassadør burde være klar over og ikke utnytter; det er misbruk av tillit.

Ektemannen avslutter e-posten med å be nestkommanderende Hilde Solbakken om å videreformidle informasjonen til Traaviks overordnede i Oslo – utenriksråd Wegger Chr. Strømmen.

Tolv dager senere får UD i Oslo formelt oversendt ektemannens brev.

Les kommentar: Reaksjonen bør være tydelig

VG har gitt Stig Traavik en liste med elleve spørsmål, kopi av dokumentasjon og lest opp hele artikkelen for ham. Han ønsker ikke å svare på spørsmålene, men har gitt følgende uttalelse:

– Jeg har gjort feil. Det er jeg lei meg for og det har jeg tatt ansvar for. Men VGs fremstilling av saken er gal. Ingen offentlige midler er misbrukt og ingen har blitt gitt urettferdige fordeler. VGs eget arbeid viser dette, og journalistene som har jobbet lenge med saken kunne ha dobbeltsjekket at det jeg har sagt stemmer. Likevel velges det en fremstilling som mistenkeliggjør og trekker i tvil motiver. Saken bygger i hovedsak på opplysninger fra personer med hevnmotiver, som det var gode grunner til å beskytte mot seg selv, skriver Traavik.

VG har vært i kontakt med kulturarbeideren i Jakarta. Kvinnen avviser at hun har hatt noen økonomisk vinning gjennom sitt forhold til den norske ambassadøren, men ønsker ikke å kommentere saken. Heller ikke kvinnens ektemann ønsker å kommentere saken.

Image description
Ambassaden: I dette bygget holder den norske ambassaden i Indonesias hovedstad Jakarta til. Foto: Agus D. Laksono / Alamy Stock Photo

Kulturarbeideren

VG har søkt om innsyn og gjennomgått søknader, tildelingsbrev og kommunikasjon mellom den norske ambassaden i Indonesia og UD i Oslo. Dokumentasjonen viser hvordan Stig Traavik selv var personlig involvert da kvinnens organisasjon mottok bistandsmidler.

I april 2013 sender kulturarbeideren en prosjektbeskrivelse til den norske ambassaden i Jakarta. Hun ønsker å gjøre et av verkene til en norsk forfatter kjent for lokalbefolkningen i et område av Indonesia beryktet for sin strenge utøvelse av islam.

Kulturorganisasjon får 550.000 kroner, og ambassadør Stig Traavik signerer beslutningsdokumentet 7. mai 2013. Han signerer også tildelingsbrevet, som meddeler kvinnen at prosjektet hennes er innvilget pengesummen.

Kulturarrangementet noen måneder senere er vellykket. Over 600 kommer innom, inkludert ambassadør Traavik. Prosjektets mål er ansett som oppfylt og ambassadørens deltagelse var viktig, forteller sluttrapporten fra kvinnens organisasjon.

Samme høst innleder han et hemmelig forhold med kulturarbeideren, som han våren i forveien bevilget penger til.

Nytt prosjekt

Noen uker senere mottar ambassaden i Jakarta en ny søknad fra kulturarbeideren.

Det nye prosjektet har mange likhetstrekk med det som akkurat er gjennomført. Men denne gangen ser hun for seg å gjennomføre det i Jakarta og på en av Indonesias mange øyer.

Det siste er ikke hennes egen idé. Den er ambassadør Traaviks, ifølge kvinnen.

Fra: kulturarbeideren
Til: Den norske ambassaden i Indonesia
Vedlegg: søknad
Den opprinnelige ideen [om å gjennomføre prosjektet på den aktuelle øya] kom fra ambassadøren. Han sendte meg noen artikler om gruvedriften [der]

Det skriver hun i e-posten til ambassaden hvor søknaden ligger vedlagt.

Den første søknaden inneholder et budsjett på 1,7 millioner kroner, som blir justert ned til 1,1 millioner et par uker senere.

Det er en betydelig høyere sum enn hun noen gang tidligere har fått til et enkeltprosjekt, bemerker en saksbehandler ved ambassaden i et internt notat.

Motstand fra UD

Hjemme i UD på Victoria terrasse i Oslo er de ikke begeistret for det nye prosjektet til kulturarbeideren.

Det er midten av januar 2014 og UD vurderer tildeling av bistandsmidler. Ambassaden i Jakarta har bedt om 750 000 kroner til å finansiere det nye prosjektet gjennom budsjettåret 2014.

Fra: saksbehandler i UD
Til: Den norske ambassaden i Indonesia
En trangere budsjettvirkelighet gjør at vi må prioritere strengt

Slik begynner saksbehandleren sin e-post til Jakarta. UD har nemlig fått 20 millioner mindre bistandspenger å rutte med under kulturposten i statsbudsjettet for 2014.

Saksbehandleren mener at kulturprosjektet ikke er et formål man kan bruke såkalte 03-midler til – bistandspenger, som i all hovedsak er ment å gå til global fattigdomsbekjempelse.

Vi må være strenge mht. at midlene anvendes iht. det som er det erklærte formål med budsjettpostene

Saksbehandleren avslutter med å gjøre det klart at UD «meget snart» trenger argumenter som eventuelt kan overbevise dem om det motsatte.

«Klarert med Stig»

Den norske ambassaden i Jakarta svarer et døgn senere. Det er ambassadens førstesekretær, tilsvarende en seniorrådgiver, som sender e-posten. Ambassadør Traavik er satt på kopi.

Fra: Førstesekretæren ved Norges ambassade i Jakarta
Til: UD
Kopi: Stig Traavik

Ambassaden har en rekke argumenter for hvorfor dette er god bruk av bistandspenger:

Prosjektet kommer til å styrke den aktuelle øyas kulturinstitusjoner, norske kulturuttrykk blir oversatt til indonesisk og «prosjektets kjerne» er å bruke kultur for å bygge «et levende sivilsamfunn og et pluralistisk demokrati», står det.

Kulturarrangementet vil bidra til debatt om «skog- og naturressursforvaltning» og «sivilsamfunnets rolle og mulighet for deltakelse», påpeker ambassaden.

Førstesekretæren signerer e-posten, før hun i en parentes gjør det klart at ambassadøren selv har vært involvert i argumentasjonen for bistandspengene til kulturarbeideren.

Førstesekretæren skriver:

Klarert med Stig

To uker senere kommer det årlige tildelingsskrivet til ambassaden med beskjeden om at UD i Oslo har latt seg overbevise.

Bistandspengenes vei

Skroll for å se hele

1

14. oktober 2013

Statsbudsjettet for 2014

For budsjettåret 2014 ble det satt av 30,2 milliarder kroner til internasjonal bistand. Under dette programområdet ble 109 millioner kroner satt av til posten «kultur».

2

31. januar 2014

Tildelingsskriv

Ambassaden i Jakarta ble til slutt tildelt 900 000 kroner til egen forvaltning i 2014 under kulturposten. Den totale summen bistandsmidler ambassaden fikk, fordelt på alle budsjettposter, var derimot 104,9 millioner.

3

12. juni 2014

Tilskuddsavtale

750 000 kroner ble innvilget av ambassaden i Jakarta til «kulturarbeideren» for budsjettåret 2014 og ytterligere 629 000 kroner senere.

Promotering og lunsj

Da beslutningsdokumentet for prosjektet til kulturarbeideren signeres på ambassaden i juni 2014, skriver Traavik denne gangen ikke under noe sted.

På grunn av økonomiske feilberegninger kommer organisasjonen hennes til å bli innvilget totalt 1 379 470 kroner over to år.

Over sommeren 2014 er det tid for å promotere prosjektet på den indonesiske øya. Kulturarbeideren oppsummerer hva hun mener er nødvendig for prosjektet i en e-post til ambassaden:

Hun vil at ambassadøren personlig skriver et brev til den lokale guvernøren om hva som skal finne sted. I tillegg ønsker hun et forord fra Traavik til prosjektets offisielle program.

Ambassadøren innfrir på begge punkter.

Pressen må også orienteres. Utpå høsten 2014 tar ambassadøren med seg kulturarbeideren, en annen kvinne fra organisasjonen hennes, ambassadens førstesekretær og en journalist til lunsj på hotellet Hermitage midt i Jakarta.

Noen uker senere leverer Traavik kvittering for lunsjen til ambassaden.

– Røde flagg

I slutten av mai i år kom Utenriksdepartementet (UD) med en rapport om hvordan de forvaltet 13 tilfeldige bistandsavtaler. Hovedkonklusjonen er at UD sliter med å etterleve sitt eget regelverk, og at det er «gjennomgående svakheter» ved tildeling av bistandsmidler.

Avtalene som er gjennomgått i rapporten, er tilsvarende dem kulturarbeideren har gjort med den norske ambassaden i Jakarta. Tina Søreide er professor og samfunnsøkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH), med korrupsjon som spesialkompetanse.

Image description
Korrupsjonsekspert: Professor og samfunnsøkonom Tina Søreide. Foto: Helge Skodvin, NHH/Hordaland Høyre

– Her er det røde flagg som gir grunn til å stille spørsmål om interessekonflikt, sier Søreide med henvisning til tildeling av bistandspenger til kulturarbeideren – som ambassadør Traavik var i et hemmelig forhold med.

Søreide mener saken reiser større spørsmål enn inhabilitet.

– Bør underrette politiet

Mats Stenmark, som har jobbet med et doktorgradsprosjekt om korrupsjon ved Universitetet i Oslo og nå er advokat ved Fend Advokatfirma, tar også i bruk ordene «rødt flagg».

– Opplysningene om at en ambassade har gitt betydelige bistandsmidler til prosjektet til en kvinne som ambassadøren var i et hemmelig forhold med, er åpenbart et såkalt rødt flagg, som klart indikerer at det bør undersøkes nærmere om saksbehandlingsreglene er fulgt, og om det eventuelt også foreligger et straffbart forhold, sier Stenmark.

Image description
Korrupsjonsekspert: Advokat Mats Stenmark har jobbet med et doktorgradsprosjekt om korrupsjon ved Universitetet i Oslo. Foto: Thomas Brun

Korrupsjonseksperten viser til at den offentlige virksomheten – i dette tilfellet UD – normalt selv gjør interne undersøkelser, men at det i saker som dette er nødvendig å gå lenger.

– Den berørte virksomheten bør i tillegg underrette politiet så tidlig som mulig, slik at politiet kan gjøre en selvstendig vurdering av om det foreligger opplysninger som tilsier at det skal åpnes en strafferettslig etterforskning, sier Stenmark.

Det at det dreier seg om bistandspenger, som er forbundet med risiko for korrupsjon, mener Stenmark taler for at saken bør tas spesielt alvorlig.

– På generelt grunnlag kan jeg si at etterforskning i denne type saker normalt tar sikte på å kartlegge om det er begått handlinger som rammes av straffelovens bestemmelser om økonomisk utroskap eller korrupsjon, sier Stenmark.

Statsministerens besøk

Erna Solberg
Stig Traavik
Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Den norske ambassadøren innleder ytterligere to hemmelige forhold til lokale forretningskvinner i Indonesia mens han er utstasjonert.

Begge kvinnene har høytstående posisjoner i indonesisk forretningsliv og blir invitert på tilstelninger når norske statsråder er på offisielle besøk.

14. april 2015 lander statsminister Erna Solberg på Soeakarno-Hatta internasjonale lufthavn i Jakarta, før en kortesje frakter henne til Shangri-La Hotel.

Statsministeren skal være to dager i Indonesia for blant annet å fremme norsk oppdrettsindustri, møte president Joko Widodo og ta Norges milliardstore skogsamarbeid med Indonesia i selvsyn.

Solberg møter også representanter fra noen private selskaper. Blant disse er en av forretningskvinnene som Traavik er i et hemmelig forhold med. Da arrangementet er over, håndhilser kvinnen på den norske statsministeren.

Image description
Statsbesøk: Daværende ambassadør Stig Traavik følger hakk i hæl da statsminister Erna Solberg besøkte Indonesia og president Joko Widodo (t.h.) i april 2015. Foto: Harald Henden, VG

I flere sammenhenger skryter også ambassadøren av selskapet forretningskvinnen arbeider i.

En lengre e-post som blant annet går til Klima- og miljødepartementet (KLD), UD og utenriksministerens sekretariat, fremheves selskapet positivt. E-posten er godkjent av ambassadør Traavik.

– Ikke tillitvekkende

– Det ligger i god forvaltningsskikk å være åpen og tillitvekkende. Det er hverken åpent eller særlig tillitvekkende hvis man inviterer folk man har skjulte bånd til inn i settinger hvor de kan yte innflytelse og få fordeler som andre ikke får, sier Camilla Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, som blant annet forsker på forvaltningsrett.

Image description
Forvaltningsekspert: Jusprofessor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Jusprofessoren presiserer at hun ikke mener at man har plikt til å fortelle alle om sine personlige forhold.

– Men enten må man gjøre det kjent for alle involverte beslutningstagere, eller så må man sørge for selv å ikke spille inn eller anbefale den personen man har et forhold til. Det aller viktigste er imidlertid at allmennheten kan ha tillit til at det ikke velges ut personer til offisielle arrangementer basert på andre motiver enn rent profesjonelle og faglige, sier Bernt.

I løpet av 2015 avslutter Stig Traavik forholdene til kulturarbeideren og den første forretningskvinnen.

Forholdet til den andre forretningskvinnen starter i løpet av første halvdel av 2016.

Det gjør også problemene.

Utenriksministerens besøk

Det går tolv dager fra ambassaden mottar varselet fra kulturarbeiderens ektemann 13. mai i fjor, før UD i Oslo mottar det 25. mai. Fem dager senere er utenriksministeren selv, Børge Brende, ventet til Jakarta på et planlagt statsbesøk.

Samme dag som Brende ankommer, blir delegasjonen transportert til presidentpalasset for et møte med president Joko Widodo. Ambassadør Traavik er med. Om kvelden inviterer ambassaden til næringslivsmiddag på Shangri-La.

Rundt 50 eksterne gjester er invitert.

Flere av dem innflytelsesrike personer, som visepresidentens spesialrådgiver, topper fra Indonesias handelskammer, utsendte fra flere ministerier, samt representanter for norske, indonesiske og internasjonale selskaper.

Blant de inviterte er forretningskvinnen Traavik har innledet sitt tredje hemmelige forhold til.

UD: Streng reaksjon

Hverken Traaviks nærmeste overordnede, departementsråd Wegger Chr. Strømmen, eller utenriksminister Børge Brende, har ønsket å la seg intervjue av VG i denne saken.

Da VG først tok kontakt med UD svarte departementet at dette er en personalsak.

– Dette er først og fremst en personalsak og er behandlet deretter. Departementet mottok 25. mai 2016 via vår ambassade i Indonesia et eksternt varsel knyttet til ambassadør Traavik. Departementet behandlet og fulgte opp varselet i henhold til interne varslingsrutiner blant annet med assistanse fra Sentral kontrollenhet, skrev UDs kommunikasjonsdirektør Frode O. Andersen i en e-post.

Departementet svarer ikke på når utenriksministeren eller utenriksråden ble gjort kjent med saken. UD ønsker ikke å kommentere spørsmål rundt de to forretningskvinnene Traavik innledet forhold til, utover å si at relevante spørsmål i saken er undersøkt.

Departementet har ikke varslet politiet om saken.

Image description
UD svarer: Kommunikasjonsdirektør Frode O. Andersen i Utenriksdepartementet. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Etter å ha blitt konfrontert med VGs dokumentasjon på Traaviks rolle i tildelingen av bistandspenger, bekrefter UD at påstander om kritikkverdige forhold knyttet til et kulturprosjekt i Indonesia inngikk i deres gjennomganger og vurderinger:

– Konklusjonen ble at ambassadøren ble hjemkalt fra sin stilling og måtte frasi seg sin tittel. En slik hjemkalling er en streng reaksjon og er i tråd med UDs syn på alvoret i saken. Flere enheter i departementet, inkludert Sentral kontrollenhet, har vært involvert i gjennomgangen av saken.

Hjemkallelsen ble satt med virkning fra 6. desember i fjor.

– Dette ble meddelt i brev av 17. oktober 2016. Ambassadør Traavik samtykket i dette, skriver Andersen.

Kalles hjem

2. desember i fjor, noen dager før hjemkallelsen trer i kraft, representerer ambassadør Stig Traavik Norge på den årlige sjømatmiddagen på Shangri-La.

Middagen arrangeres av det norske handelskammeret, men ambassaden kjøper seg plass ved en rekke bord hvert år. Blant de inviterte er ambassadører, direktører og ministre. Forretningskvinnen han innledet sitt tredje forhold til er til stede.

To uker senere sitter Traavik på et fly hjem til Norge uten ambassadørtittel.

22. februar i år blir han tildelt en stilling som seniorrådgiver ved UDs næringslivsseksjon i Avdeling for økonomi og utvikling. Han er fortsatt sikkerhetsklarert, og har beholdt lønnen han hadde som ambassadør.

Med Erna til Kina

Norges diplomatiske gjennombrudd med Kina, etter seks år ute i kulden, kommer 19. desember i fjor. Det var tre dager etter at Traavik reiste hjem til Norge som en hjemkalt ambassadør.

Utenriksminister Børge Brende forteller stolt at relasjonene mellom landene er normalisert, etter å ha reist til Beijing i all hemmelighet for å møte den politiske toppledelsen i Kina.

Brende har også en annen nyhet: Statsminister Erna Solberg er invitert på offisielt statsbesøk.

6. april i år reiser det en stor delegasjon på over 300 personer fra Norge til Kina. Sammen med den norske statsministeren, reiser statsråder, næringslivstopper, byråkrater og diplomater.

Image description
I Kina: Erna Solberg avslutter Kina-besøket med å møte president Xi Jinping i Beijing. Foto: Gøran Bohlin, VG

UD velger bare ut tolv personer, foruten den politiske ledelsen, til delegasjonen. Én av personene kommer fra Avdeling for økonomi og utvikling.

Det er Norges tidligere ambassadør til Indonesia – Stig Traavik.

Les kommentar: Reaksjonen bør være tydelig

VG har forsøkt å komme i kontakt med de to forretningskvinnene som er omtalt i saken. De er informert om at saken omtales, men har ikke besvart VGs henvendelser.

I en tidligere versjon av saken skrev VG at nestkommanderende ved ambassaden i Jakarta, Hilde Solbakken, mottok e-post-varselet 13. mai 2016. UD opplyser at Solbakkens navn var feilstavet, og at hun derfor ikke mottok det opprinnelige varselet. Det var likevel flere andre på ambassaden som mottok den.

ANNONSE

Kampen om de hemmelige Røkke-opptakene
I flere år har Kjell Inge Røkke (58) kjempet for å hindre at lydopptak av private samtaler kommer ut i offentligheten. Det har han klart. Frem til nå.
Plaza-mysteriet
Hvorfor har ingen etterlyst den unge, elegante kvinnen som ble funnet død på Oslo Plaza? Etter 22 år er graven åpnet.
Makt­spillet om nød­sentralene
Her spiser de kake under åpningen av den nye operasjonssentralen i Oslo. Men bak den idylliske fasaden har det i flere år rast en rå maktkamp.
Fosterhjems­kongen
Tyske Peer Salström-Leyhs (63) stiftelser har fått nærmere en halv milliard for å drive fosterhjem i Norge. Etter få år sitter de igjen med store overskudd — samtidig som millioner er ført ut av landet.
11 millioner bistands­kroner
Norad mener deres erfaring fra Finansdepartementet er så verdifull for utviklingsland, at de har sendt dem rundt i verden for å dele sine råd og erfaringer. Prislapp: 11 millioner bistandskroner.
SKUP-prisen 2016
Tvangsloggene
VG har gjennomgått og digitalisert innholdet i over 2500 beltelegginger fra tvangsprotokollene. Dette materialet gir et innblikk i hvordan mekaniske tvangsmidler brukes og begrunnes ved norske sykehus.
SKUP-diplom 2016
Millionærer på bistand
VG kan dokumentere at oppdrag for verdens fattigste har blitt god business for eiertrioen bak International Law and Policy Institute (ILPI).
Årets nyhetsdekning
Treholt-bløffen
Privatetterforsker, journalist og forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssen (50) har de siste fem årene beskyldt politiet for bevisjuks og forfalskninger i Treholt-saken. Nå avsløres han selv for juks.
Årets digitale historie
SKUP-diplom 2016
Utpresserne
Et lydopptak kunne legge advokatkarrieren til Amir Mirmotahari i grus. Noen tjente store penger på det. Dette er jakten på de ukjente pengeutpresserne.
Årets digitale historie
SKUP-diplom 2016
Advokaten og torpedoen
Forsvarsadvokat Amir Mirmotahari ba torpedoen kidnappe og dope ned et voldtektsoffer. Målet var å holde henne unna rettssalen – slik at klienten hans gikk fri.