VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig


Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.

Hver dag blir psykisk syke mennesker lagt i belter ved norske sykehus. I fjor skjedde det nær 4000 ganger. Det kan helsepersonell gjøre med loven i hånd, men bare om pasienten utgjør en fare for seg selv eller andre.

Å binde pasienter til sengen regnes som noe av det mest inngripende den norske stat kan gjøre mot et menneske – og bruken av belter skal gjøres så kortvarig og skånsom som mulig.

For å sikre at sykehusene ikke misbruker makten, er de pålagt å føre en detaljert oversikt over hvordan de bruker tvang. Dette skrives i tvangsprotokoller – innbundne og håndskrevne bøker som ligger på hver avdeling.

– All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG.

I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt.

VG har nå fått innsyn i protokollene, som viser hvordan mekaniske tvangsmidler som belter og remmer, ble brukt ved norske sykehus i fjor. Det er første gang sykehusene har utlevert disse.

VG har digitalisert tusenvis av protokoller, og kan nå dokumentere hvordan og hvorfor belter tas i bruk. De avslører massiv ulovlig beltebruk ved landets sykehus:

Avsløring
Over

beltelegginger jurister mener er ulovlige eller sterkt problematiske

Protokoller fra samtlige sykehus dokumenterer beltelegginger som flere av Norges fremste juridiske eksperter på tvangsbruk mener er ulovlige eller sterkt problematiske. De reagerer på at belter brukes forebyggende, for å hindre rømning og fordi pasienten selv ønsker det. Sammen med beltelegginger som ikke er begrunnet eller avsluttet, utgjør dette minst 640 enkelthendelser.

Avsløring
Minst

pasienter ble liggende i belter til tross for at de hadde sovnet

Ifølge loven skal belteleggingen avsluttes så snart det er mulig, og Sivilombudsmannen mener det er tvilsomt om det foreligger fare for skade når en pasient sover. En rekke pasienter blir ikke løst fra beltene, til tross for at de over tid beskrives som rolige.

Avsløring
Over

protokoller mangler informasjon som viser når pasienter ble løst ut av beltene eller årsaken til at de ble bundet fast.

Dette er brudd på psykisk helsevernforskrift.

Nordlands­sykehuset
Unv.sykehuset Nord-Norge
Helse Fonna HF
Helse Førde HF
Stavanger universitetssykehus
Stavanger unv.sykehus
Helse Bergen HF
Jæren DPS
Sykehuset Telemark HF
Sykehuset i Vestfold HF
Vestre Viken HF
Sykehuset Østfold HF
Diakonhjemmet sykehus
Diak.hjemmet sykehus
Sørlandet sykehus HF
Akershus universitetssykehus
Akershus unv.sykehus
Sykehuset Innlandet HF
Lovisenberg Diakonale sykehus
Lovisenberg Diak. sykehus
Oslo universitetssykehus
Oslo unv.sykehus
St.Olavs hospital HF
Helse Møre og Romsdal HF
Nord-Trøndelag HF
Fakta

Slik gjorde vi det

For å sikre at sykehusene ikke misbruker makten er de pålagt å føre en detaljert oversikt over hvordan de bruker tvang. Dette nedtegnes i tvangsprotokoller – innbundne og håndskrevne bøker.

Tvangsprotokollene ligger på hver eneste psykiatriske avdeling i Norge. I april ba VG om innsyn i alle tvangsprotkoller for 2015 som omhandler bruken av såkalte mekaniske tvangsmidler, som belter og remmer.

Dette gjaldt følgende 20 helseforetak og institusjoner.

14 institusjoner har gitt VG innsyn i tvangsprotokollene, inkludert dato og klokkeslett for belteleggingene. Seks institusjoner har ikke gitt VG tilstrekkelig innsyn til at protokollene kan digitaliseres. Dette er påklaget til Sivilombudsmannen.

Tusenvis av protokoller er digitalisert, og VG kan nå dokumentere hvordan og hvorfor belter tas i bruk. Det avslører massiv ulovlig beltebruk ved landets sykehus.

– VGs materiale viser at det er lovbrudd i flere hundre tvangsprotokoller, sier jurist og doktorgradsstipendiat Marius Storvik, som forsker på bruk av tvangsmidler i psykiatrien ved det juridiske fakultet i Tromsø.

– Her er det både klare lovbrudd og saker hvor det kan ha skjedd lovbrudd, men hvor begrunnelsen er så mangelfull at det er vanskelig å slå det fast.

FORSKER: Marius Storvik, som forsker på bruk av tvangsmidler i psykiatrien ved det juridiske fakultet i Tromsø. Foto: Terje Mortensen

– I flere tilfeller fremkommer det klart at det har skjedd lovbrudd. Det er ikke lov å legge pasienter i belter preventivt eller når nødrett ikke foreligger, og det er et lovbrudd når beltelegging brukes i behandling, sier Storvik.

Jusprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen sier at protokollene kan avsløre to typer ulovlig beltelegging:

* Protokoller med formell svikt, der man ikke har skrevet ned hva som skjer.

* Protokoller med svikt i innholdet, der selve beltebruken er problematisk.

– Det mest alvorlige er om man beltelegger der man ikke har lov til å gjøre det. Men det formelle er også viktig, sier Søvig.

VG har funnet 220 eksempler på at protokollene ikke er ført slik loven krever og over 420 beltelegginger med begrunnelser ekspertene mener er problematiske.

Fakta

Dette sier loven om beltelegging

  • Må være fare for liv og helse
    Helsepersonell har lov til å binde fast pasienter mot sin vilje i en nødrettssituasjon. Det betyr at det må være fare for liv og helse.

    Psykisk helsevernloven § 4-8:
    «Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige».
    Psykisk helsevernforskriften § 15
    «Restriksjoner og tvang skal ikke være mer omfattende eller inngripende enn det som er strengt nødvendig for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for tiltaket.».
  • Ikke lov som behandling
    Det er ikke lov å bruke belter som behandling. De kan bare brukes når alt annet er forsøkt. I loven står det at belter bare kan brukes når det er «uomgjengelig nødvendig».

    Psykisk helsevernforskriften § 25:
    «Det er ikke tillatt å bruke tvangsmidler i behandlingsøyemed».
  • Så kortvarig som mulig
    Å binde fast pasienter regnes som det mest inngripende man kan gjøre. Loven sier derfor at det skal gjøres så kortvarig og skånsomt som mulig. Helsepersonell skal hele tiden vurdere om pasienten kan slippes ut av beltene.

    Psykisk helsevernforskriften § 26
    «Bruken av tvangsmidler skal gjøres så kortvarig som mulig og gjennomføres på en mest mulig skånsom og omsorgsfull måte».
    «Bruken av tvangsmidler skal vurderes fortløpende, og straks avbrytes dersom den viser seg ikke å ha de forutsatte virkninger eller har uforutsette negative konsekvenser».

Loven som gir sykehusene rett til å binde psykiatriske pasienter fast i nødrettssituasjoner, sier at belter kun kan tas i bruk når det er uomgjengelig nødvendig og alt annet er forsøkt. Pasientene skal slippes løs så snart det er mulig.

Hver eneste beltelegging skal begrunnes skriftlig. VG har hentet ut typiske eksempler fra tvangsprotokollene:

Eksempel 1 av 9:

«Fiksert m/armbelte, ønsket det selv. Føler trygghet med det.»

– At en pasient selv ønsker å ligge i belteseng er ikke en nødrettslig god nok begrunnelse, sier forsker og jurist Marius Storvik.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet sier at man etter loven ikke har adgang til å fatte tvangsvedtak basert på en pasients ønske alene.

– Dette kan handle om at pasientene lærer at beltelegging blir en utvei når noe er vanskelig, eller enkelte ganger muligens fordi det er få ressurser på avdelingen til å gjennomføre andre tiltak, sier kontorsjef Helga Ervik.

Eksempel 2 av 9:

«Beltelagt alle ekstremiteter, iverksatt kl. 06.30, opphørt kl….»

Det er ikke mulig å lese ut av protokollen når pasienten ble sluppet løs fra beltene.Ifølge psykisk helsevernforskrift skal tvangsprotokollene inneholde informasjon om hvor lenge belteleggingen varer.

Jusprofessor Karl Harald Søvig sier at brudd på forskriftene er å regne som ulovlig.

– Det mest alvorlige er om man beltelegger der man ikke har lov til å gjøre det. Men det formelle er også viktige. Følger man saksbehandlingen så får man kvalitativt bedre vedtak, sier Søvig.

Eksempel 3 av 9:

«Fiksert i reimer i seng. Årsak til bruk av tvangsmiddelet: ...»

Det står ingen begrunnelse i protokollen for hvorfor pasienten har blitt lagt i reimseng. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger påpeker at all bruk av tvang skal føres i protokollene.

– Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken.

Eksempel 4 av 9:

«Må bevege seg for å unngå liggesår.»

Pasienten er iført belter over flere døgn, både i belteseng og transportbelter. Flere eksperter er svært skeptiske til langvarige beltevedtak.

– Når en beltelegging går utover 24 timer så er det vanskelig å se for seg at man ikke må gjøre et nytt vedtak. I løpet av 24 timer vil pasienten på ett eller annet tidspunkt ha vært så utmattet at man reelt sett står overfor en ny situasjon, sier jusprofessor Karl Harald Søvig om langvarige beltelegginger.

Eksempel 5 av 9:

«Fiksert til ambulansebåre også under ECT-behandlingen»

Pasienten fikk elektrosjokkbehandling (ECT) mens vedkommende var underlagt tvangsbehandling og belter.

– ECT uten samtykke er ikke hjemlet i helselovgivningen. Derimot er det hjemmel for å gjøre dette til nødrettssituasjoner, der det er stor sannsynlighet for at ECT-behandling vil ha effekt og redde liv, sier overlegen ved det aktuelle sykehuset.

Han legger til at sykehuset gjør alt de kan for å drøfte den lovstridige behandlingen med pårørende før det iverksettes – og varsler kontrollkommisjonen og Fylkeslegen i forkant.

– Dette er noe vi gjør svært sjelden, men heldigvis er vår erfaring fra de få sakene at pasienten blir bedre og i ettertid gir sin godkjenning til å fortsette behandlingen.

Eksempel 6 av 9:

«Sover, litt usammenhengende», «Pas. Sover»

Juristene er enige om at hovedregelen må være at pasienter løses opp dersom de sovner. Pasienter som blir liggende å sove gjennom natten er noe Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har påpekt ved sine tilsyn.

– I følge lovgivingen skal tvangsmiddelbruk opphøre så snart faren for skade ikke lenger er tilstede. Når en pasient sover er det tvilsomt om det foreligger fare for skade, sier kontorsjef Helga Ervik i Sivilombudsmannens forebyggingsenhet.

Eksempel 7 av 9:

«Årsak: Rømningsforsøk»

Tvangsmidler kan bare anvendes for å hindre skade. Fordi rømning i seg selv ikke er en skade, kan ikke tvangsmidler utelukkende begrunnes med rømningsfare, ifølge jurist Marius Storvik.

– Det er rimelig å tenke seg at pasienten har blitt stanset i et rømningsforsøk og så blitt plassert i belteseng. Dersom dette medfører riktighet, er bruken av mekaniske tvangsmidler en straffereaksjon. Det har vært forbudt å bruke mekaniske tvangsmidler som straff mot psykiatriske pasienter siden 1848.

Flere sykehus begrunner transportbelter med å forhindre rømming når pasienten er på tur med pleiere utenfor institusjonen eller luftegården.

– Fordi det verken finnes hjemmel for transportbelte utenfor avdelingen eller anledning til å samtykke til transportbelte, er det ikke lov å bruke transportbelter på tur, ifølge Storvik

Eksempel 8 av 9:

«Årsak: Forebygging av personalskade»

Lederen for Tvangsforsk, professor Georg Høyer sier at mekaniske tvangsmidler ikke skal brukes preventivt.

– Tvang skal ikke brukes av hensyn til personalet eller i et forebyggende perspektiv. Tvang skal bare brukes for å håndtere en akutt oppstått situasjon som er farlig for pasienten selv eller andre.

– Om man setter inn tiltaket på et tidlig tidspunkt, så risikerer man å bruke tvang i en situasjon som aldri eskalerer. Det kan være en fordel å komme inn på et tidligere tidspunkt, men loven bygger på et system der man ikke kan bruke tvangsmiddel preventivt, sier jusprofessor Karl Harald Søvig.

Eksempel 9 av 9:

«Det avtales at pas skal legge seg tilbake i seng etter toalettbesøk grunnet uro. Pas. forholder seg ikke til avtale og er urolig. Blir beltelagt på ny.»

Tvangsforsker Marius Storvik mener begrunnelsen for at pasienten må tilbake i reimseng ikke tilfredsstiller lovens krav.

– Det kan være greit å opprettholde en beltelegging når pasienten fortsatt er urolig. Men fordi uroen er så liten at pasienten trygt kan gå på do, tyder det på at det vil være ulovlig å fortsette den opprinnelige belteleggingen, skriver Storvik.

– Det har ofte blitt påstått at belteseng brukes som straff. Tvangsprotokollen beskriver at pasienten blir lagt i belteseng – noe som må anses som et onde – som reaksjon på at «avtalen» ikke ble holdt. Dette er bruk av belteseng som straff og det er ikke lov. Dette er første gangen jeg har sett det dokumentert at belteseng brukes som straff.

Natalie ble beltelagt 33 ganger

Natalie Simensen (26) var i to år innlagt på Veum psykiatriske sykehus i Østfold da hun var tenåring. I løpet av denne perioden ble hun lagt i belteseng 33 ganger. Flere ganger ble hun liggende å sove i beltesengen gjennom natten – noe flere jurister mener er ulovlig.

Hun mener VGs funn i tvangsprotokollene er oppsiktsvekkende og skuffende.

VAR BELTELAGT: Natalie Simensen var innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Østfold som tenåring.

– Det er viktig at det kommer fram. Ved å vise fram hvilke lovbrudd som blir begått og hvordan de begrunner den tvangen som brukes, håper jeg at man reduserer tvangsbruken slik at færre i fremtiden vil oppleve det, sier hun.

I forkant av VGs sak om «Tvangsprotokollene» har Natalie Simensen samarbeidet med VGTVs dokumentarregissør Benjamin Ree om en minidokumentar som beskriver hvordan det oppleves å bli lagt i belteseng.

Slik opplevde Natalie å ligge fastspent i belter

– Jeg følte meg helt verdiløs. Det var netter uten håp, der de voksne snakket om meg over hodet mitt. Jeg husker at jeg tenkte på hva de må ha trodd om meg når de ikke så andre muligheter enn å binde meg fast, forteller hun om opplevelsen.

Leger og sykepleiere må i dag dokumentere tvangsbruk i tre systemer: De elektroniske pasientjournalene, vedtakene og de håndskrevne protokollene.

Fakta

Tvangsbruken registreres tre steder

  • Elektronisk i pasientens journal

  • I et skriftlig vedtak som fattes når det blir bestemt å bruke tvang

  • I tvangsprotokollen

VG har vært i kontakt med klinikksjefer ved mange av landets psykiatriske sykehus. Samtlige påpeker at det finnes mer informasjon i journalen. Begrunnelsen i tvangsprotokollene blir ofte stikkordsmessig.

– Det er den store svakheten med dagens papirprotokoller. Vi fatter godt begrunnede vedtak i DIPS (datasystemet) der det står hva som skjer og hva som er forsøkt før beltene tas i bruk. I protokollene er det bare et bittelite felt for denne informasjonen, sier klinikkdirektør Kristin Jordheim Bovim i Helse Bergen.

KLINIKKSJEF: Klinikksjef ved Sandviken sykehus, Kristin Jordheim Bovim Foto: Hallgeir Vågenes

– Slik det fungerer i dag, bærer nok protokollene preg av at dette er noe man bare skal bli fort ferdig med, innrømmer hun.

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger sier han er bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter, og mener VGs kartlegging kan gi innsikt til å kunne slå fast hvordan tvangsmidler benyttes.

SIVILOMBUDSMANN: Aage Thor Falkanger. Foto: NTB scanpix

Jusprofessor Karl Harald Søvig påpeker at myndighetene stadig gjentar at tvangsbruken skal reduseres.

– For å måle om tvangsbruken går opp eller ned, er vi avhengig av at den statistikken som føres på institusjonene er mest mulig nøyaktig. Det er prisverdig at VG har gjort denne gjennomgangen, men det er et tankekors at denne statistikken ikke allerede er laget av sentrale helsemyndigheter.

– Tyder på svikt

Søvig sier han har forståelse for at feilføringer kan skje i en hektisk arbeidshverdag.

– Men tvangsbruk innen det psykiske helsevernet er et av velferdsstatens mest drastiske virkemidler. Da må samfunnet både kunne forvente at statistikken føres så nøyaktig som mulig, og ikke minst at selve tvangsbruken er innenfor de rammene som Stortinget har satt. VG sine tall tyder på svikt på begge disse to områdene.

Klinikksjefene understreker at tvangsmidler alltid benyttes som siste utvei, men at avveiningene kan være krevende.

– Det er klart grensetilfeller der det er vanskelig å avgjøre om en situasjon faller innenfor de kriterier som loven setter for å gjøre tvangstiltak. Vår praksis og våre prosedyrer er selvsagt i henhold til lov og forskrift. Likevel ser vi at fagfolk tolker dette forskjellig og har forskjellig praksis, sier avdelingssjef Carsten Bjerke ved Blakstad psykiatriske avdeling i Vestre Viken.

Har du tips om tvang i psykiatrien?

Tips VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

Sørlandet sykehus fikk kritikk fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet i fjor da en pasient ble liggende å sove i belter gjennom hele natten. Klinikkdirektøren sier at disse vurderingene kan være vanskelige.

– Erfaring med pasienten kan gjøre at vi vurderer at det er en stor risiko for at utageringsepisoden fortsetter når pasienten våkner. Det må vurderes fra sak til sak, for det er en risiko for å havne i en situasjon der man fortsetter tvangsmiddelbruk der det ikke hadde vært nødvendig, sier Vegard Ø. Haaland.

Gjør akutte vurderinger

Klinikksjef Martin Veland ved Lovisenberg diakonale sykehus er enig med juristene i at det ikke er åpning i loven for å bruke belter fordi pasienten ønsker det selv.

– Har du en pasient som ber om belter har du en terapeutisk utfordring, sier han.

Klinikkdirektør Kenneth Eikeset ved Helse Fonna HF understreker at det ikke er noen praksis for å bruke transportbelter utenfor institusjon, og at rømningsfare ikke er legitimert som begrunnelse for å ta i bruk belter.

Sykehuslederne understreker at deres ansatte må ta vurderinger i akutte situasjoner, og at praksisen aldri er å gjennomføre tvangstiltak forebyggende av hensyn til personalet.

– Samtidig sier loven at belter kan brukes for å hindre skade, og når vi har pasienter som vi kjenner til at har alvorlig voldsrisiko og kanskje har en historikk med grov vold og drap, så må det være rom for å gripe inn på et tidlig tidspunkt før de alvorlige hendelsene skjer, sier avdelingsoverlege Carsten Bjerke ved Vestre Viken.

– Må rettes på

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Gitte Huus, sier at helseforetakene selv har ansvaret for å følge lovverket og opptre faglig forsvarlig. Helsedirektoratets hovedoppgave er å ha oversikt over hvordan tvang brukes, samt veilede sykehusene i hvordan lovverket skal tolkes.

– Forskere og jurister sier at VGs funn viser flere hundre lovbrudd og sterkt omstridte beltelegginger i protokollene. Hva tenker du om det?

– Tvangsbruk er veldig inngripende for den enkelte og det er veldig viktig at vi har god dokumentasjon på måten tvang blir utført på. Hvis det viser seg at det er lovbrudd eller ikke ført riktig, så må det rettes på. Vi kan ikke ha sånne typer variasjoner eller manglende dokumentasjon, sier Huus til VG.

AVDELINGSDIREKTØR I HELSEDIREKTORATET: Gitte Huus.

– Sivilombudsmannen sier til VG at han er bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter, og at VGs kartlegging kan gi en ny innsikt i hvordan tvangsmidler brukes. Burde ikke dere gjort denne kartleggingen?

– Jo, det kan du si at vi kanskje burde gjort, vi syns jo at dere har gjort en kjempegod jobb. Vi følger med på en god del områder, men har ikke gått så dypt inn i de enkeltsakene som dere har gjort. Det kan godt hende vi skulle gjort det, det er også et kapasitetsspørsmål. Media har en utrolig viktig rolle i å avdekke. For vår del er den måten dere jobber med for å avdekke dette, noe vi bruker aktivt i vårt videre arbeid.

Har ikke gode nok tall

– Men her snakker vi om at staten binder fast mennesker med makt. Bør ikke sentrale helsemyndigheter ha oversikt på hver eneste gang det skjer?

– Jo, vi er veldig opptatt av at det ikke kan være vilkårlighet i bruken av tvang eller at man har regionale forskjeller. Det krever både et godt lovverk, at det blir tatt i bruk der ute og at man har god dokumentasjon. Det jobber vi for.

– Syns du at dere har hatt god nok dokumentasjon på dette?

– Nei, vi har ikke hatt gode nok tall på blant annet mekaniske tvangsmidler, og det har gjort at vi har bestilt særundersøkelser nettopp for å gå i dybden på det. Her ligger det også et ansvar i tjenestene for å rapportere godt.

Hjelp oss å finansiere viktig journalistikk: Kjøp VG+ her.

Publisert: 20. november 2016

Kommentarer

Siste saker om tvang i psykiatrien