Uten anbudsrunder har UD gitt aksjeselskapet til tidligere UD-direktør Gro Nystuen store bistandskontrakter. Nå henter hun og de to andre gründerne av International Law and Policy Institute (ILPI) ut millioner i utbytte.

VG kan i dag dokumentere at oppdrag for verdens fattigste har blitt god business for eiertrioen bak International Law and Policy Institute (ILPI).


Et flertall på Stortinget sørger for at Norge avsetter flere titalls milliarder til bistand hvert år. I 2015 var summen 34,5 milliarder, tilsvarende 1,05 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt.


Siden ILPIs etablering i 2009 har aksjeselskapet mottatt 152 millioner fra Utenriksdepartementet (UD) og Norad. 63 millioner kroner er gitt gjennom tilskuddsavtaler fra UD, noe som betyr at de ikke har vært lyst ut på anbud. Siden oppstarten har 81 prosent av omsetningen i ILPI kommet fra bistandsbudsjettet.


De siste årene har de tre eierne – en forhenværende UD-direktør og to andre med tidligere tilknytning til UD – tatt ut 7,6 millioner i utbytte i tillegg til millionlønninger.

I 2009 bestemte Njål Høstmælingen (51), Gro Nystuen (59) og Kjetil Tronvoll (50) seg for å starte sitt eget konsulentselskap. Det skulle blant annet drive med bistandsprosjekter på kommersiell basis.

  • Medeier og grunnlegger ILPI
  • Har vært ansatt i Utenriksdepartementet fra 1991-2005. Blant annet som avdelingsdirektør og seksjonsleder
  • Doktorgrad i juss, tidligere førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter

Lønn og utbytte i 2015:

  • Medeier og grunnlegger ILPI
  • Jobbet som konsulent for UD siden 1995.
  • Antropolog
  • Tidligere professor ved Norsk senter for menneskerettigheter

Lønn og utbytte i 2015:

  • Medeier, grunnlegger og daglig leder ILPI
  • Jobbet for Utenriksdepartementet som konsulent i 20 år
  • Advokat
  • Tidligere forsker og avdelingsleder ved Norsk senter for menneskerettigheter

Lønn og utbytte i 2015:

Regnskapene til ILPI for 2015 viser at de tre eierne tok ut 8,3 millioner i lønn og utbytte fra selskapet. 81 prosent av ILPIs totale omsetning siden 2009 stammer fra bistandsmidler.

Figur:
ILPIs omsetning (2009–2015)

Total omsetning:

186,5 mill. kr

81 %

av omsetningen

stammer fra

bistandsmidler

Omsetning fra

bistandsmidler:

151,7 mill. kr

– Det er skremmende uetisk at konsulentfirmaer og enkeltpersoner beriker seg på skattebetalernes penger som skulle gå til fattige i utviklingsland. Denne saken viser at de gode hjelperne tar seg svært godt betalt. Å gjøre «godt», lønner seg, på bekostning av folk og land som vi skal hjelpe ut av fattigdom, sier Anne Welle-Strand, Professor ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI og leder for Senter for utviklingsstudier.

Har du tips om bistandsindustrien?

Tips VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

Figur:
ILPI-eiernes lønn og utbytte i 2015

Kjetil Tronvoll

Njål Høstmælingen

Gro Nystuen

utbytte

1,10 mill. kr

1,10 mill. kr

1,10 mill. kr

+

1,60 mill. kr

+

1,74 mill. kr

+

lønn

1,65 mill. kr

=

=

=

totalt

2,70 mill. kr

2,84 mill. kr

2,75 mill. kr

8,3 millioner kr

i lønn og utbytte i 2015

Kjetil Tronvoll

utbytte

1,10 mill. kr

lønn

1,60 mill. kr

totalt

2,70 mill. kr

+

=

+

Njål Høstmælingen

utbytte

1,10 mill. kr

lønn

1,74 mill. kr

totalt

2,84 mill. kr

+

=

+

Gro Nystuen

utbytte

1,10 mill. kr

lønn

1,65 mill. kr

totalt

2,75 mill. kr

+

=

=

8,3 millioner kr

i lønn og utbytte i 2015

Daglig leder og medeier Njål Høstmælingen i ILPI avviser kritikken og sier at de tar ut lønn og utbytte som er forsvarlig forretningsmessig for selskapet og anbefalt av revisor.

– Vi er tre dyktige og hardtarbeidende eksperter som ønsker å jobbe mye og synes det vi driver med er morsomt, men som samtidig ønsker å tjene penger på det, sier Høstmælingen.

VG-kommentar: Bistandsindustrien

UD forsvarer på sin side bruken av konsulenter til bistandsarbeid.

– Vi er avhengig av å bruke eksterne konsulenter, for å gjøre en så god bistandsarbeid som mulig. Det at et privat selskap går med overskudd og tar ut utbytte må vi bare akseptere, sier Frode Overland Andersen, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet.

AVHENGIG AV KONSULENTER: Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet understreker at deres konsulentbruk pålegger departementet et særskilt ansvar om å få mest mulig ut av pengene.

Kontrakter uten anbud

VG har gjennomgått samtlige kontrakter UD har inngått med ILPI siden 2009. Det private selskapet får penger på to måter:

Gjennom rammeavtaler som er ute på åpent anbud etter anskaffelsesloven, og gjennom tilskuddsavtaler der offentligheten verken får vite hvem som søker eller begrunnelsen for at pengene deles ut til tilskuddsmottakerne.

VGs gjennomgang viser at ILPI har fått kontrakter verdt 63,4 millioner, som aldri har vært ute på åpen anbudskonkurranse.

– Det er uakseptabelt at ILPI har fått så store kontrakter uten anbud. Det er forunderlig at våre politiske myndigheter og departementer lar slik praksis foregå, sier professor Welle-Strand.

Figur og tabell:
ILPIs bistandsavtaler (2009–2015)

Avtaler på anbud

Avtaler uten anbud

Størrelse på sirkel representerer verdi av avtaler

Norge

10 050 900 kr

50 mill. kr

10 mill. kr

Internasjonalt

55 105 967 kr

1 mill. kr

Tunisia

684 820 kr

Nepal

421 317 kr

Etiopia

11 466 152 kr

Mali

1 758 200 kr

Indonesia

286 695 kr

Tanzania

11 229 938 kr

Angola

13 294 805 kr

Great Lakes-regionen

750 000 kr

Avtaler på anbud

Avtaler uten anbud

Størrelse på sirkel representerer verdi av avtaler

Norge

10 050 900 kr

Internasjonalt

55 105 967 kr

50 mill. kr

10 mill. kr

1 mill. kr

Tunisia

684 820 kr

Nepal

421 317 kr

Etiopia

11 466 152 kr

Mali

1 758 200 kr

Indonesia

286 695 kr

Tanzania

11 229 938 kr

Angola

13 294 805 kr

Great Lakes-regionen

750 000 kr

Str. på sirkel representerer verdi av avtaler

Avtaler på anbud

Avtaler uten anbud

50 mill. kr

10 mill. kr

1 mill. kr

Internasjonalt

55 105 967 kr

Norge

10 050 900 kr

Tunisia

684 820 kr

Nepal

421 317 kr

Indonesia

286 695 kr

Etiopia

11 466 152 kr

Mali

1 758 200 kr

Tanzania

11 229 938 kr

Angola

13 294 805 kr

Great Lakes-regionen

750 000 kr

Tittel Land Totalt per avtale (kr)
Human Rights Angola 13 294 805
ILPI. Consolidating Peace, or Emerging New Conflicts? Etiopia 2 316 500
Women's rights in the Judicial System in Ethiopia Etiopia 9 149 652
Human rights dialogue with Indonesia - Activities 2013 Indonesia 286 695
Peace in Mali at a Crossroads Mali 1 758 200
Children's rights in Nepal Nepal 195 317
Mid-term review Rule of Law and Human Rights programme Nepal 226 000
Conference on Norwegian-African Business Opportunities Norge 80 000
Contributionproject, 2011-2014 Int. 23 893 125
Minority Project Norge 70 000
Private Sectors social responsibility in human rights. Norge 450 000
ILPI WMD Project - Development and Disarmament Int. 18 812 000
ILPI. Study of IHL and environmental consequences 2014 Norge 599 456
Prevention of sexual and gender based violence in Great Lakes Region Great-Lakes regionen i Afrika 750 000
Survey on the social, humanitarian and political situation Int. 2 502 778
Survey on social, pol and hum situation Int. 2 618 064
Promotion and pretection. The rights of refugee children Int. 7 280 000
Zanzibar election preparations first addendum Tanzania 999 200
Zanzibar political developments second addendum Tanzania 1 525 846
Zanzibar political developments third addendum Tanzania 767 286
Zanzibar political developments fourth addendum Tanzania 4 745 730
ILPI Constitution analysis Norge 43 125
Zanzibar Political Development fifth addendum Tanzania 794 170
Zanzibar Political Development - 6th extension Tanzania 779 564
Assessments of SMZ Anti-corruption Bill and Good Governance Policy Tanzania 1 618 142
Framework contract International Law and Policy Institute Norge 8 808 319
ILPI Støtte til demokratisk konsolidering i Tunisia Tunisia 684 820
Sum avtaler uten anbud 63 389 449
Sum avtaler med anbud 41 659 345
Sum alle avtaler 105 048 795
Vis alle ILPI-avtalene

Anonym varsler

I april gjorde en anonym varsler UDs egne Sentrale kontrollenhet oppmerksom på problemstillingen. I svaret til varsleren, som VG har fått tilgang til, skriver kontrollenheten at de ikke finner noe som er umiddelbart kritikkverdig med tildelingene til ILPI, og at «det ikke er noe galt i at forretningsmessige avtaler gir økonomisk gevinst for ILPI».

I mailen omtaler kontrollenheten tilskuddsavtalene til ILPI spesifikt og sier:

«Disse avtalene består i en søknad og en tildeling, og altså mer relasjonsbasert enn konkurranseutsatte avtaler», skriver de og fortsetter:

«Det er riktig at det er nære relasjoner mellom personer i UD og personer i ILPI, noe som ikke er så uvanlig i det ganske lille utenrikspolitiske miljøet i Norge. Jeg er enig i at det gir grunn til ekstra varsomhet og er noe som Sentral kontrollenhet bør følge med på, særlig med tanke på de mange avtalene som er inngått. Vi opplever av og til at forbindelsene mellom beslutningstakere og tilskuddsmottakere kan bli litt for tette».

UD svarer følgende da VG spør om det er for tette bånd mellom UD og ILPI:

– Det at en person jobbet i UD fire år før hun begynte i ILPI, klarer jeg ikke helt å se at skulle gi noen bindinger til UD i denne saken, sier Andersen.

Han understreker at det alltid kan oppstå habilitetskonflikter. Man kan kjenne hverandre som venner, eller være i slekt.

– Hvis en ansatt i UD er i tvil om sin egen habilitet er vedkommende pliktig til å informere om det, sier han.

Lønnsfesten

Året etter etableringen i 2009, innlosjerte tidligere UD-direktør og tidligere leder for etikkrådet for Statens pensjonsfond, Gro Nystuen, Njål Høstmælingen og Kjetil Tronvoll seg i en villa vegg i vegg med den israelske ambassaden i Oslo.

Herfra skulle de drive «'Advokatkontor' for krig og fred og sånn», kunne magasinet Kapital fortelle i 2010. ILPI-eiere var ikke som andre forretningsfolk i bransjen. Det var «færre dyre dresser og drakter i skapet».

GODE OMGIVELSER: ILPI flyttet inn i dette huset vis a vis den israelske ambassaden i Oslo året etter at de startet opp ILPI. Her ble de frem til april i fjor, men bygget pryder fortsatt hjemmesidene til selskapet.

«De bevilger seg en moderat fast lønn – uavhengig av hvor mye penger hver og en drar inn», fortalte trioen til magasinet den gangen.

Spoler vi seks år frem i tid, viser årsregnskapet at Nystuen, Høstmælingen og Tronvoll har tatt ut totalt 7,6 millioner i utbytte de tre siste årene. I tillegg kommer millionlønningene.

VGs undersøkelser viser at UD og Norad (direktoratet for utviklingssamarbeid) siden ILPIs oppstart har overført tilsammen 152 bistandsmillioner til selskapet. I tillegg kommer inngåtte millionkontrakter som løper frem i tid.

Diagram:
ILPIs omsetning (2009–2015)

49,3 mill. kr

50 mill.

42,6 mill. kr

40 mill.

36,9 mill. kr

Får flere store bistandskontrakter fra 2013

30 mill.

23,6 mill. kr

20 mill.

14,9 mill. kr

13,5 mill. kr

10 mill.

5,7 mill. kr

0 mill.

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

49,3 mill. kr

50 mill.

42,6 mill. kr

40 mill.

36,9 mill. kr

Får flere store bistandskontrakter fra 2013

30 mill.

23,6 mill. kr

20 mill.

14,9 mill. kr

13,5 mill. kr

10 mill.

5,7 mill. kr

0 mill.

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

49,3 mill.

50 mill.

42,6 mill.

40 mill.

36,9 mill.

Får flere store bistands-

kontrakter fra 2013

30 mill.

23,6 mill.

20 mill.

14,9 mill.

13,5 mill.

10 mill.

5,7 mill.

0 mill.

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Det er heller ikke betalt merverdiavgift på store deler av denne omsetningen. Næringsdrivende som leverer tjenester til Norad og UD som gjelder konkrete prosjekter i utviklingsland, har momsfritak.

ANNONSE

Forskjell på konkurranse

I starten var det rammeavtalene med UD som holdt liv i ILPI. I 2010 sa eierne til magasinet Kapital at de omsatte for rundt åtte millioner i året, hvorav fire til seks millioner kom fra denne type avtaler med UD.

Avtalene innebærer at oppdrag er blitt lagt ut på anbud, etter lov om offentlige anskaffelser, og at ILPI har vunnet oppdraget i en åpen konkurranse. Nå er tilskuddsavtalene en like viktig del av ILPIs inntjening, som det rammeavtaler var.

Forskjellene mellom de to avtaletypene er vesentlige.

– Det er absolutt forskjeller på konkurranser etter anskaffelsesloven og konkurranser om tilskuddsmidler. UD kan velge å gjennomføre en konkurranse om tilskuddsmidler i samsvar med regelverket om offentlige anskaffelser, men trenger ikke å følge dette regelverket, sier advokat Marianne Dragsten i AnskaffelsesXperten og nemndmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

EN VISS KONKURRANSE: Anskaffelsesekspert, Marianne Dragsten, mener tilskudd ikke er konkurranseutsatt på samme måten som offentlige anskaffelser. Foto: Christian Wesenberg

Dragsten mener det er en svakhet med slike avtaler at man ikke har tilsvarende regler og krav for åpenhet og konkurranse som for anskaffelser.

– Jeg vil ikke si at tilskuddene er lagt ut på anbud, men det at de er utlyst på regjeringens/UDs hjemmesider tilsier at det er åpenhet rundt ordningene og til en viss grad konkurranse ved at det er åpent for alle å søke om disse tilskuddene, sier hun.

– Vi har aldri fra UDs side sagt at disse tilskuddene har vært ute på anbud. Tilskuddene baserer seg på en søknad på utlyste midler, hvor ILPI kan søke som alle andre, sier Andersen, kommunikasjonsdirektøren i UD.

– Kritikken fra Welle-Strand rammer hele den norske bistandsmodellen. For alle de store bistandsorganisasjonene får midler på denne måten.

Anbud bør være hovedregel

Per juni 2016 har ILPI totalt fått utbetalt 63,4 millioner kroner over avtaler som ikke er lagt ut på anbud.

– I den grad oppdragene utformes av UD, bør hovedregelen være anbud, slik at man så langt som råd er kan sikre at den beste leverandøren ut i fra en totalvurdering av pris og kvalitet er den som får tilslaget, sier Rune Jansen Hagen, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen.

– Er prosjektene designet av de potensielle tilskuddsmottakerne innenfor forhåndsspesifiserte rammer, blir det nødvendigvis noe mer skjønn i tildelingene. Uansett bør en bestrebe seg på å ha størst mulig konkurranse og åpenhet rundt offentlige innkjøp og tilskudd, sier Hagen.

ILPI-leder Njål Høstmælingen understreker at bistand handler om mer enn fattigdomsbekjempelse.

– «Bistandsmidler» omfatter mye og ulikt, og det er ikke bare knyttet til «folk og land som vi skal hjelpe ut av fattigdom». Mye av det ILPI gjør, knytter seg til analyser, rådgivning og undervisning, og vi har hatt oppdrag for mer enn 80 ulike kunder, sier han.

– Mener du at alle tilskuddsavtalene er konkurranseutsatt?

– Nei, det mener jeg ikke de alltid har vært, men nå er de det mer og mer som følge av anbuds- og anskaffelsesreglement. Det er forskjell på reell konkurranse og konkurranse. Jeg opplever de avtalene som ILPI har som resultat av reell konkurranse, sier Høstmælingen

Har du tips om bistandsindustrien?

Tips VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

MANGLENDE RELASJONER: Medeier og daglig leder i ILPI, Njål Høstmælingen, sier suksessen til bedriften kom på tross av manglende relasjoner.

– Ikke vært så gode på å pleie forhold

ILPI-sjefen reagerer også på den sentrale kontrollenhetens vurdering av selskapets mange tilskuddsavtaler som «relasjonsbasert».

– Hvis de mener at vi får oppdrag fordi det er relasjonsbasert, så har jeg helt motsatt oppfatning av det, sier Høstmælingen.

– Vi er ikke så spennende på den personlige relasjonsbiten. Det mest spennende er at vi kjenner UD som institusjon veldig godt. Jeg har jobbet for UD i 20 år, og kjenner UD bedre enn mange andre. Forståelsen av hva UD, Norad og ambassadene trenger har vært helt avgjørende for våre leveringer. Uten forståelsen for hvordan de jobber og hva de trenger, hadde vi aldri blitt en så stor bedrift, sier Høstmælingen.

Han mener at suksessen til ILPI er mer på tross av manglende relasjoner i UD-systemet, enn på grunn av slike relasjoner.

– Du kan heller si det slik at vår svake side er at vi ikke har vært så gode på å pleie personlige relasjoner og bruke dem som kanskje kunne ført oss lenger, og som vi har sett funker for andre, forteller han.

ILPI-medeier Gro Nystuen har tidligere jobbet som direktør i UD. Hun jobber fortsatt på ulike oppdrag også for UD, blant annet for å bidra til og være med i offisielle norske delegasjoner til utlandet.

– Gro har tidligere jobbet i UD, og innen UD er det et tett nettverk som skapes for eksempel gjennom reiser og intens jobbing. Rundt Gro finnes personlige relasjoner, men dette har ikke hatt betydning for hvordan kontraktene tildeles. Det er mange relasjoner til UD-systemet, men ikke noen jeg tror har avstedkommet kontrakter, sier Høstmælingen.

VG har vært i kontakt med Kjetil Tronvoll og Gro Nystuen, som støtter kommentarene og fremstillingen fra daglig leder Njål Høstmælingen. Nystuen understreker overfor VG at hun aldri har vært toppsjef i UD, men blant annet avdelingsdirektør på seksjonsnivå.

VG-kommentar: Bistandsindustrien

Kommentarer

Siste saker om UD/ILPI