«Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett»

Odin ble mobbet på to ulike skoler. Han ble bare 13 år.

Foto: Fotograf Grinna, Mysen
Tekst: Maria Mikkelsen og Synnøve Åsebø
Foto og video: Line Møller og Natalie Remøe Hansen

Odin Olsen Andersgård (13) står på toppen av skibakken. Han knepper igjen skoene, strammer hjelmen. Det er regn i luften, men det gjør ikke noe. Odin har vært i bakken siden den åpnet for mange timer siden.

SKIGUTT: Odin i skibakken i Sverige, vinterferien 2014. Foto: Privat

Han setter utfor. I den lange jakka med gule, grønne og lilla striper er han synlig på lang avstand. Twintip-skiene er nesten helt nye, han fikk de like før vinterferien.

Hele uken har han terpet på dette ene trikset, og nå skal han vise mamma at han får det til.

Han kjenner vinden suse rundt skihjelmen, holder høy fart nå. I nederste del av bakken tar Odin sats, og sklir sidelengs nedover metallstanga.

Han smiler, er så stolt. Endelig klarte han det.

Fem uker senere: Sogneprest Gaut Sveinall ser utover en fullsatt Aurskog kirke. Han har tenkt nøye gjennom ordene han skal si til forsamlingen. Han trekker pusten:

«Mobbing er skadelig, den ødelegger livet til enkeltmennesker, den gjør noe negativt med selvbildet ofte, mange blir svake inne i seg (…), og hele fellesskapet blant oss blir ødelagt».

På de fremste benkene i kirken sitter Odins nærmeste familie.

«En på 13 år skal ikke ta livet sitt. La det være en vekker for oss alle»

Norsk lov fastslår at alle elever skal ha det godt på skolen. Likevel sier omtrent 17.000 barn og unge at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer, ifølge fjorårets Elevundersøkelse.

Dette er historien om en gutt som ble mobbet på to ulike skoler.

Et barn som gjentatte ganger sa ifra til de voksne, men som aldri fikk oppleve at det tok slutt.

Nå har Fylkesmannen i Oslo og Akershus åpnet tilsyn i saken.

Odin vokser opp i en leilighet i første etasje i Bergkrystallen 5, på Lambertseter i Oslo. Sammen med ham bor mamma Katrine, pappa Espen og lillesøster Tuva. Mormor bor noen få oppganger lengre nede i gata.

SØSKEN: Odin og lillesøsteren Tuva leker i hagen på Lambertseter. Video: Privat

Odin er første barnebarn på begge sider. Gullungen.

Allerede som tre-fireåring får han sin første elektriske bil. Odin er frelst med en gang. Han får lov til å kjøre ned til bestemor og tilbake helt alene.

En dag ser Odin alvorlig og bestemt på bestemoren sin. Han har noe viktig han må fortelle:

Når jeg blir voksen, skal jeg bli akkurat slik som pappa. Jeg skal ha stor mage, lange ben og kjøre lastebil.
Odin

Hver eneste dag går Odin ut i bilen for å sjekke om han er blitt stor nok til at han rekker ned til pedalene. Etter hvert får han en ny drøm. Nå er det pilot på ambulansehelikopter han vil bli.

Høsten 2006 begynner Odin i første klasse på Lambertseter skole. Espen og Katrine får høre at sønnen er en aktiv og positiv skolegutt.

FØRSTE SKOLEDAG: Odin begynner i 1. klasse på Lambertseter skole, høsten 2006. Foto: Privat

«Han er engasjert i undervisningen, og han tør å rekke opp hånden og spørre om hjelp eller svare på spørsmål», noterer kontaktlæreren. Les hennes tilbakemelding.

Livet er godt på Lambertseter. Familien reiser ofte til Østmarka på tur. På somrene er de på Lågøya i Oslofjorden, på ei hytte som mamma kan låne gjennom jobben sin. Odin elsker lukten av bål.


Odin fyller syv år. Samme år går Espen og Katrine fra hverandre, men begge fortsetter å bo i samme område. I 2010 gifter mamma seg med Audun. Odin og Tuva får Joachim som stebror.

Odin fortsetter å gjøre som pappaen sin. Han mekker på lekebiler og demonterer leker. Det er ikke alltid han klarer å sette dem sammen igjen, men det gjør ingenting, for da lærer han, sier pappa.

Odin fikser det aller meste, bare ikke skolen. Han får ikke kontroll på bokstavene. Han synes leksene er vanskelige, og han liker ikke å lese.

Noen ganger kan han bli så frustrert over leksene sine at han gråter. Da Odin begynner i sjette klasse ved Lambertseter skole høsten 2011, etter å ha gått to år på en annen skole i Oslo, blir det bestemt at han noen ganger i uken skal tas ut av klasserommet for å få spesialundervisning i små grupper.

På skolen er Odin en stille gutt. Det går ikke lang tid før han blir hakkekyllingen til noen av de andre elevene.

Jakken blir slengt rundt på gulvet, leksebøkene og pennalhuset blir kastet ut av vinduet. Hele tiden er de der og plager ham. De sier slemme ting og erter, og Odin blir frustrert og lei seg.

En dag i november kommer han hjem fra skolen og forteller at noen har forsøkt å sette fyr på jakken hans i friminuttet.

Den røde matboksen trampes i stykker og brukes som fotball. Odin får ny matboks flere ganger. Men det tar ikke mer enn en skoledag eller to før den ligger i søla.

I desember sender Katrine en fortvilet e-post til Odins kontaktlærer. Hun får raskt svar:

«Matboksene er et problem vi sliter med å finne løsning på, det beste er nok å legge den et sted bare han vet om og hente den når det ringer inn».

Odin må gjemme matboksen sin hos lillesøster Tuva, i en annen bygning på skoleområdet.

– Han hatet skolen. Hver dag i sjette klasse sa han at han var syk. Han hadde feber, vondt i magen, vondt i hodet – han ville ikke på skolen. Det er grusomt å måtte sende barnet sitt avgårde slik, sier Katrine Olsen Gillerdalen.

– Hva sa du til ham for å overtale ham til å dra?

– Jeg sa at jeg skulle gjøre alt som sto i min makt for at det skulle bli bedre.


Mobbingen tiltar. Odin vet aldri hva som venter ham. Oftere og oftere er han redd for å gå på skolen.

I løpet av skoleåret sender Katrine flere e-poster til både rektor og kontaktlærer hvor hun varsler om mobbingen og ber dem gripe inn.

24. april 2012: «Odin holdes hjemme fra skolen i dag. Grunnet gårsdagens hendelse, inkludert trussel fra NN om å ta med kniv, pistol eller rett og slett hagle for å drepe han, resulterer i at han igjen føler seg utrygg og langt nede.

(…) Det vurderes nå å ta han ut av skolen for resten av dette skoleåret».

Katrine begynner selv å gå runder i og rundt skolegården for å passe på Odin. Hun er der når skolen starter, og kommer tilbake før skolen slutter.

– Når ingen andre gjorde noe, måtte jeg være der selv.

I slutten av april får Katrine hjelp av en venninne til å forfatte et formelt skriv til rektor ved Lambertseter skole. Hun ber om å bli informert om enkeltvedtaket skolen er pliktig til å fatte når det meldes om mobbing.

(…) det kan synes lite hensiktsmessig for min sønn å være en del av en gruppe hvor han opplever å få klærne sine forsøkt påtent og bli slått, plaget og mobbet. Dette er forhold lærerne kjenner til (…).

Katrine får aldri svar fra rektor. Men sosiallæreren svarer at skolen er kjent med at Odin har hatt «noen sosiale utfordringer».

«Dette har hele tiden vært tett fulgt opp…», heter det i e-posten Katrine får.

– Jeg følte at jeg ikke ble tatt seriøst av skolen, sier hun i dag.

Stikk i strid med Katrines ønske fortsetter Odin å få spesialundervisning i den samme gruppen.

KJEMPET: Katrine gikk selv runder i skolegården på Lambertseter for å passe på sønnen sin. Video: Natalie Remøe Hansen.

To uker før sommerferien kommer han hjem fra skolen med en blåveis.

Elevene har fått gå tidlig fra gymtimen denne dagen. Ingen voksne er i skolegården for å gripe inn når slaget kommer, til tross for at skolen har lovet Katrine at Odin være trygg mellom halv ni og kvart over to.

Katrine orker ikke kjempe mer. 13. juni, over en uke før skoleferien, møter hun opp på Lambertseter skole. Hun samler Odins ting og gir rektor beskjeden: Gutten hennes skal ikke være på denne skolen én dag lenger.

Her bekrefter Katrine at Odin tas ut av skolen.

Mobbingen er blitt så alvorlig at familien bestemmer seg for å flytte fra Oslo. De vil bort fra byen for godt.

Valget faller til slutt på Aurskog-Høland kommune. De kjenner ingen i bygda, men de har hørt at det er en fin plass for barn å vokse opp. I august 2012 begynner Odin på 7. klasse på Aursmoen skole.

Odin får en god start på Aursmoen. Også på fritiden har han det fint. Odin kjører rundt på skateboardet og trikser på sykkelen. Han er fornøyd med den nye skolen, og synes lærerne er lette å snakke med.

TØFFING: Odin elsket å reise til badeplassen like utenfor Aurskog. Han var nært knyttet til omplasseringshunden Bamse. Video: Privat

Han får mange nye kompiser i Aurskog, men det er Kristina som blir Odins aller beste venn. Kristina har også gått på Lambertseter skole, men flyttet til Aurskog lenge før Odin. De kjente hverandre ikke fra før. Likevel føles det ut som de har et spesielt bånd.

De to bestevennene er ikke så mye sammen på skolen, for Kristina vil ikke ødelegge for jentene som er forelsket i Odin.

Men på fritiden er de sammen hele tiden. Når de ikke fysisk er på samme sted, er de koblet opp på Skype. De snakker, spiller dataspill, hører på musikk og rydder hvert sitt rom – sammen.

Odin blir tenåring. Han er trøtt i trynet om morgenen. Glemmer matpakken stadig vekk. Han er ikke den som snakker mest, men innimellom serverer han noen skikkelige gullkorn.

I mai 2013 utreder PPT-tjenesten i Aurskog-Høland Odin for videre spesialundervisning på ungdomsskolen. I oppsummeringen konstaterer de at «eleven har en skolehistorie med mobbing.»

Til tross for dette mener Katrine at skolen ikke gjør nok når det oppstår nye problemer.

Like etter skolestart i 8. klasse får Katrine høre at alt ikke er som det skal. Odins kontaktlærer tar opp flere episoder der Odin har blitt plaget. Det er ikke fysisk mobbing, slik som det var på Lambertseter. Og Odin har dessuten vokst seg både høy og sterk nå, han ruver over mammaen sin.

Denne gangen skjer mobbingen i form av små kommentarer. Hele tiden. Etter hvert som året går, får ikke Odin fred.

– For oss voksne høres det kanskje ikke så alvorlig ut. Men Odin hadde bagasje, og han var en følsom gutt. Han hadde fått håp om et nytt liv, sier Katrine.

Katrine ser seg på ny nødt til å varsle, og sender en e-post til skolen:

24. oktober 2013: «Jeg har i kveld hatt en lengre samtale med Odin, da det har virket som noe har plaget ham (…) Det strekker seg fra ord og setninger, som ikke egner seg på trykk, til spytting, nesten-påkjørsler med sykkel og trusler (…) Nå må vi gjøre noe. Odin føler seg ikke trygg langs skoleveien (...) , skriver Katrine, og ber om at skolen kaller inn til et møte.

Rektor ringer Katrine for å fortelle at hun skal snakke med Odin og de involverte elevene, og si fra om at mobbing ikke aksepteres.

«(…) jeg skal sørge for at mobbing avtar umiddelbart», heter det i skolens eget referat fra hendelsen.

14. januar gjennomfører skolen en trivselsundersøkelse. Odin svarer at han trives i klassen, føler seg godtatt og sjeldent blir plaget. Han skriver også at lærerne ikke alltid ser det som forgår, og at plagingen foregår på skoleveien og i friminuttene.

6. februar 2014 sender Katrine en ny e-post til Odins kontaktlærer: «Han sier han er redd for å be om hjelp, i frykt for å bli mobbet», skriver hun.

Katrine forsøker hele tiden å holde løftet hun har gitt Odin – hun skal gjøre alt hun kan for at han skal få det bedre.

Men Odin er oppgitt. Han blir ikke hørt eller sett. Alltid er det han som må tilpasse seg de andre. «Det hjelper ikke å si fra, for de gjør jo ikke noe med det uansett», sier han flere ganger.


Den siste e-posten mellom hjem og skole sendes til kontaktlærer og rektor 13. mars i år. Katrine og Odin har snakket mye om hva som skal skrives i den. Det har vært en ny episode på skolen. Det kan ikke være sånn som nå, sier Odin, og får støtte fra moren.

Kontaktlæreren skriver tilbake at saken ligger hos skoleledelsen.

«Har du fått svar på mailen, mamma?»

Fredag, lørdag, søndag, mandag, tirsdag. Hver dag stiller Odin det samme spørsmålet. Hver gang må Katrine svare nei – hun har ikke hørte noe fra rektor.

Når onsdagen kommer, snør det for første gang på mange uker. Katrine sitter på kjøkkenet og hjelper lillesøster Tuva (8) med leksene når hun ser Odin gjennom kjøkkenvinduet. Han har tatt snarveien gjennom hekken.

Katrine legger fra seg leksebøkene til datteren, og går ut i gangen for å møte sønnen. Spør ham om det går fint, og om det har gått bra på skolen i dag.

– Ja, svarer Odin.

Han skal bare ta seg en dusj, sier han, og springer opp trappen til badet.

En time senere skal Katrine ut for å lufte hunden Bamse før hun begynner på middagen. Hun er alene med barna denne dagen, mannen hennes, Audun, er på jobb i Hemsedal.

Katrine stopper ved trappen og roper opp til Odin. Det er helt stille i andre etasje.

Hun roper igjen. Odin svarer ikke. Hun stopper opp. Hun skulle hørt noe: At han vrir seg i senga, at han spiller musikk eller trår over gulvet.

Hun går opp i andre etasje. Fremdeles ingen svar. Døren til badet er låst.

Noe er fryktelig galt nå. Hun fortsetter å rope på Odin, men han svarer ikke.

Katrine henter en skrutrekker og en drill for å bryte opp døren. Inne på badet finner hun Odin livløs.

Hun starter febrilske gjenopplivingsforsøk. Legger munnen sin mot Odins munn. Hendene mot Odins bryst. Hun snakker til ham, livredd for å gjøre noe galt.

– Unnskyld Odin, nå kan det hende at jeg brekker noen av ribbeina dine!

– Odin, kom igjen!

Men hun aner det allerede, kjenner det på ham, at det er for sent.

Når hjelpen er kommet, står Katrine i første etasje og hører hjertemaskinen stoppe oppe på badet.

MAMMA: Katrine vil aldri få svar på hva som skjedde den dagen Odin døde. Video: Natalie Remøe Hansen.

Espen, Odins pappa, er på Siggerud utenfor Oslo når han får telefonen. Han legger seg på hjul, men det er rushtid, og han blir stående og stampe i trafikken. Espen ringer nødnummeret, noen må hjelpe ham. Han må til Aurskog. Må til Odin.

«Stå i ramma, og lykke til», svarer AMK i Oslo.

Espen kjører så fort han kan. Han ringer AMK igjen når han nærmer seg Lillestrøm.

Politiet på Romerike kan hjelpe. De er klare om to-tre minutter. I en rundkjøring like utenfor Lillestrøm hopper han ut av bilen og løper mot politibilen som venter. Espen vet ikke ennå at det er for sent. Blålysene er på, de raser forbi Fetsund – mot Aurskog og Odin.

Senere skal han huske det som et kaos. Politibiler og ambulansen, begravelsesbyrået som allerede har kommet, Tuva, Joachim, familien, legen. Katrine som ligger sammenkrøllet i en ball på gulvet i gangen og skriker.

Espen går rolig opp trappen. «Flytt deg, jeg skal forbi», sier han til politimannen som står på øverste trinn. Han stopper opp ett sekund eller to. Trekker pusten dypt før han går over dørkarmen inn til badet. Han får svaret nå. Odin er død.

– Jeg måtte se det selv, sier Espen i dag.

Espen løfter opp sin livløse sønn, og bærer ham inn på gutterommet, slik at søsknene skal få ta farvel. Odin er tullet inn i et teppe.

Når søsknene kommer opp på rommet til Odin, ligger storebroren deres i senga med dyna brettet over seg. Hendene er foldet over magen. I hjørnet av sengen ligger bamsen mamma kjøpte til ham da han hadde brukket armen sin og måtte på Ahus for å gipse.

Bamsen som han synes var så teit, men kanskje egentlig litt fin også. «Verdens tøffeste gutt», står det på den.

Tuva står ved Odins seng. Hun venter på at storebroren hvert øyeblikk skal hoppe opp og skremme henne, slik han pleier å gjøre. Men når hun stryker ham, er han kald.

Det ser ut som han sover.

Kanskje svartnet det for Odin allerede da han gikk opp trappen. Kanskje tenkte han «nå skal jeg vise dere». At han ville gi noen en lærepenge, skremme noen. Eller bare teste om dette kunne være en utvei.


VG har fått innsyn i alle dokumenter fra Odins skolegang på Lambertseter skole i Oslo og Aursmoen skole i Aurskog-Høland kommune.

Med ett unntak dreier ingen av dokumentene i Odins elevmapper seg om hva skolen skal gjøre for å få slutt på mobbingen.

Skoleforsker Thomas Nordahl har på forespørsel fra VG gått gjennom Odins elevmapper og den skriftlige dialogen mellom hjem og skole.

SKOLEFORSKER: Professor Thomas Nordahl har gått gjennom alle dokumentene i saken. Video: Natalie Remøe Hansen
Dette er en meget alvorlig mobbesak. Det er sjelden jeg ser saker med så klare indikasjoner på at mobbing ikke blir fulgt opp av den enkelte skole.
Thomas Nordahl, professor i pedagogikk, Høgskolen i Hedmark

Han har på vegne av Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder for hvordan skoler skal håndtere mobbesaker.

Nordahl mener både Lambertseter skole og Aursmoen skole har brutt opplæringslovens paragraf 9a, som slår fast at alle elever har rett til et godt skolemiljø.

- Lambertseter skole har ikke fulgt plikten de har til å undersøke mistanke eller varsling om mobbing. De har ikke fattet enkeltvedtak, og de har ikke iverksatt og evaluert tiltakene som skulle sikre at Odin hadde et godt psykososialt miljø. Aursmoen skole har jobbet noe mer systematisk, men de har ikke evaluert tiltakene de satte i verk, og heller ikke de har fattet enkeltvedtak.

- Hvorfor er et slikt enkeltvedtak viktig?

- Et slikt vedtak er bindende. Det sier noe om alvorlighetsgraden av mobbingen. Det bidrar til at det handles på en måte som gjør at elevens rettigheter blir oppfylt.

VG tok i begynnelsen av september kontakt med rektor på Lambertseter skole og Aursmoen skole. Ingen av dem har ønsket å stille til intervju, til tross for at Katrine og Espen har opphevet taushetsplikten.

Rektor ved Lambertseter skole, Knut Christian Hellesø-Knutsen, vil ikke svare på konkrete spørsmål fra VG i saken.

– Lambertseter skole fikk den tragiske beskjeden om Odins bortgang i april 2014, noe som gikk sterkt inn på både tidligere medelever og ansatte. Vi har dyp medfølelse med hans etterlatte, skriver han i en e-post til VG.

Videre skriver Hellesø-Knutsen at det var dialog mellom skolen og familien om oppfølgingen av Odin.

– Skolen behandlet henvendelser og enkelthendelser og fulgte disse opp etter interne prosedyrer. Imidlertid ble det ikke fattet et § 9a3-vedtak før gutten sluttet på skolen i juni 2012. Det ser vi i ettertid at vi skulle ha gjort, og vi beklager at det ikke skjedde. Les hele svaret fra Lambertseter skole

LAMBERTSETER SKOLE: Familien flyttet fra Oslo for å komme bort fra mobbingen Odin opplevde på skolen. Foto: Line Møller
AURSMOEN SKOLE: Odin fikk en god start på den nye skolen, men etter en stund opplevde han å bli plaget på nytt. Foto: Line Møller

Rektor Grazyna Saxegaard ved Aursmoen skole viser til kommuneledelsen i Aurskog-Høland for uttalelser i saken.

Kommunalsjef Grethe Marie Toverud Rønning skriver i en kommentar til VG at Aurskog-Høland kommune vil uttrykke medfølelse med de etterlatte i denne saken.

- Det er ufattelig trist og vanskelig for familie og venner når en slik hendelse inntreffer. Også skolen og lokalmiljøet preges av dette.

Rønning avviser at Odins situasjon ikke ble tatt på alvor av ledelsen ved Aursmoen skole. Hun avviser også at skolen har brutt opplæringsloven.

- Vi går ut fra at det er hendelsen i oktober 2013 det henvises til når det etterlyses enkeltvedtak. Intensjonen med den paragrafen Nordahl mener vi har brutt, er å sikre at bekymringsmeldinger blir tatt på alvor. Uansett om det kan påstås at vi ikke har oppfylt lovens bokstav, så kan vi forsikre om at bekymringsmeldingen ble tatt alvorlig og fulgt opp. Denne enkelthendelsen ble undersøkt og det ble satt i verk strakstiltak for å bedre situasjonen. Skolen fulgte situasjonen tett og kunne se at den bedret seg raskt. Det kom ikke flere klager fra mor eller elev.

På spørsmål fra VG om to andre e-poster sendt fra mor til skolen der mobbing er tema, skriver Rønning:

- Skolen oppfattet ikke at det lå anklager i denne e-posten, men at den handlet om oppfølging av skolearbeidet.

- Den siste episoden med etterfølgende e-post ble behandlet av ledelsen på skolen. Skoleledelsen iverksatte tiltak, i første omgang i form av samtale med de involverte elevene for å løse opp i konflikten, deretter samtale med foreldrene. Det ble avtalt videre oppfølging av saken i løpet av uken mellom skoleleder og kontaktlærer.

Hun skriver videre:

- Som det går frem av loven, så er foreldrene i sin fulle rett til å klage på skolen, hvis de mener at oppfølgingen er for dårlig. Det skjedde altså ikke i dette tilfellet.

Hun vil imidlertid ikke svare på hvorvidt skolen informerte Katrine og Espen om at de kunne klage til fylkesmannen, men viser til at denne informasjonen ble lagt inn i kommunens handlingsplan mot mobbing, våren 2014.

8. oktober ba Aurskog-Høland kommune Fylkesmannen om å føre tilsyn ved Aursmoen skole. Rønning vil ikke svare på hvorfor denne forespørselen ble sendt først syv måneder etter Odins død.

- Målet med tilsynet er å få en uhildet tilbakemelding slik at kommunen kan bli enda bedre til å møte denne typen utfordrende situasjoner i fremtiden, skriver hun. Les hele svaret fra Aurskog-Høland kommune

Fylkesmannen i Oslo og Akershus opplyser til VG at de trolig ville åpnet tilsyn med Aursmoen skole uavhengig av henvendelsen fra kommunen.

- Det var en alvorlig sak. Gjennom media har vi fått dokumentasjon på at det kanskje burde være en gjennomgang av hva som skjedde i denne saken, sier utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr, som har lest VGs reportasje.

På spørsmål om det kan bli aktuelt å føre tilsyn også med Lambertseter skole, svarer Parr:

- Dersom det kommer frem i en tilsynssak at det har vært en mobbeproblematikk også på en tidligere skole, kan det være et grunnlag for å åpne tilsyn.

Romerike politidistrikt opplyser til VG at de opprettet en undersøkelsessak etter Odins død. De konkluderte med at det ikke hadde skjedd noe straffbart.


På den første dagen i april bisettes Odin i Aurskog kirke.

Gaut Sveinall har vært prest i over 30 år, men dette er første gang han skal lede en bisettelse der et barn har tatt sitt eget liv.

Det er en tung jobb, men nå må han legge sine egne følelser til side. Være en trygg leder. Han tar opp arket med talen han skal holde. Ser utover den fullsatte kirken, og leser:

«Vi er samlet her for å ta avskjed med Odin Olsen Andersgård. Vi er her meget motvillige. Vi har vanskelig for å akseptere at Odin er død, bare 13 år gammel, og vi sliter med å komme til rette med det at Odin tok sitt eget liv. Dødsfallet hans kom uten forvarsel».

Lillesøster Tuva (8) vil ikke slippe taket i kisten til Odin. Hun setter seg ned fremst i kirkerommet og holder fast i den. Der blir hun gjennom hele bisettelsen.

«Livet er sammensatt. Det er det fineste og viktigste vi har. Men det kan også være så vanskelig at det ikke er til å holde ut».

«Vi er gitt til hverandre, vi medmennesker. Gud ønsker av oss at vi skal elske hverandre, gjøre godt, leve åpent og ærlig, se og løfte den som er i ulik nød»

Les hele minnetalen.

SOGNEPREST: Gaut Sveinall tok et oppgjør med mobbingen under bisettelsen av Odin. Video: Natalie Remøe Hansen.

Aurskog kirke er fylt til randen. Men til og med de som står helt bakerst ser at venninnene til Tuva kommer frem, én etter én. Under hele bisettelsen sitter de små jentene der og holder hverandre i hendene.

Presten ser på alle ansiktene i den fullsatte kirken. Han ser mennesker som er slått ut av sorg og sjokk. Men de kan likevel smile, når han sier noe morsomt og fint om Odin.

Han leser minneordet som Tuva har skrevet til storebroren sin: «ODIN. Snill, morsom, søt. Flink til å stille opp. Hjelpsom. Flink og har mye hår, sterk og har fine tenner!»

Joachim har mistet sin stebror og aller beste venn.

BREV: Joachims siste hilsen til Odin. Foto: Line Møller

Når bisettelsen nærmer seg slutten, henter Katrine Odins venninne Kristina opp fra benkeradene.

Hånd i hånd følger de den hvite kisten ut av kirken til tonene fra låten «Iridescent», av Linkin Park - Odins yndlingsband.

Do you feel cold and lost in desperation?
You build up hope, but failure’s all you’ve known
Remember all the sadness and frustration
And let it go. Let it go.

Begravelsesbilen med korset på taket kjører av gårde med Odin.


Syv måneder er gått siden Katrine og Espen tok farvel med sønnen sin. I det hvite huset på Aursmoen henter Katrine skateboardet Odin kjøpte noen få dager før han døde. Han hadde spart lenge for å få råd til det.

– Han var tenåring som alle andre. Selvfølgelig kunne han være sint og sur og lei seg, og synes verden var teit, han også. Men jeg hadde et barn som fortalte det til meg når verden var vanskelig, som kunne sitte i armkroken min og synes at ting var tøft. Og som visste at jeg fighta for ham, hver dag, hele tiden.

Fortsatt kan hun ha det så vondt at hun ikke vet hvordan hun skal klare å stå opp om morgenen. Om og om igjen ser hun for seg sløret som glir over Odins øyne idet livet ebber ut. Hun får aldri fred.

Om en av Odins sokker dukker opp i vaskemaskinen kan sorgen slå henne som en knyttneve i magen. Det er nok til at hun ikke klarer mer den dagen.

Fremdeles kan hun ta seg selv i å vente på at han skal rope ned fra rommet sitt eller stikke hodet inn kjøkkendøra for å spørre hva det er til middag.

For Espen føles det som om livet har rykket tilbake til start, med én mindre.

Før var det alltid tre is og tre sjokolader når vi gikk på butikken i helgene for å kjøpe lørdagsgodt. Nå er det én til Tuva og én til meg. Jeg har mistet halvparten av det kjæreste jeg har.
Espen, faren til Odin

– Hvorfor ble Odin mobbet?

– Han var en som ikke tok igjen. Han var konfliktsky, og var ikke den som ropte høyest. Da ble han kanskje et lett bytte. Og han hadde rødlig hår og fregner. Og dysleksi, sier Espen.

– Jeg tror at noe trigget ham den dagen, at det var en impulsiv handling. Men vi får aldri vite det sikkert.

De sier at de ikke er sinte på noen. De får aldri Odin tilbake, uansett hvor mye de roper og skriker. Samtidig har Espen og Katrine et håp om at Odins historie kan endre noe og vekke noen. Både foreldre og lærere.

– Foreldre og skole forventer ofte at barna skal ordne opp selv, men det er de ikke i stand til. Hvis Odin hadde opplevd at problemene hans ble tatt tak i, hadde det kanskje gått annerledes, mener Katrine.

– Skolesystemet fungerer ikke mobbemessig. Det at alle skal ha rett til et fysisk og psykisk godt skolemiljø, er ikke gjennomførbart slik det er i dag. Men vi føler at de har tatt oss mer seriøst her i Aurskog, enn på Lambertseter, og Odin var veldig fornøyd med sin kontaktlærer. Men det stoppet opp hos ledelsen.

De er opptatt av at alle voksne har et ansvar. At alle som ser at noen blir plaget må gripe inn.

– Vi er ikke ute etter å fordele skyld. Men ansvar er ikke det samme som skyld. Det er en stor forskjell på de to tingene.

Den sorte gravsteinen ligger nesten bakerst på kirkegården i Aurskog, med store furutrær rundt og en grønn benk like ved siden av.

En kompis har lagt igjen et skateboard på graven. Vennene til Odin kommer ofte hit med små minner. En kosebamse, en fotball, en blomst de har plukket på skoleveien.

«Elsker deg høyere enn stjernene», står det skrevet.

– Jeg har gått gjennom alt tusenvis av ganger. Jeg finner ingen tegn på at jeg burde sett noe eller oppdaget noe, sier Katrine.

– Men noe skyld føler man jo, for som mor har du bare én oppgave: Å passe på sønnen din.

PÅ ODINS GRAV: Katrine og rottweileren Bamse besøker Odins grav i Aurskog. Ved siden av gravsteinen ligger en amerikansk fotball som lillesøster Tuva har lagt igjen. Foto: Line Møller

Tips oss

Torry Pedersen

Derfor trykker vi historien om Odin

Her kan du få hjelp

  • Kirkens SOS’ døgnåpne krisetelefon: 815 33 300
  • Mental Helses gratis og døgnåpne hjelpetelefon: 116 123 eller
  • Røde Kors- telefonen for barn og unge, åpen mandag-fredag 14-20: 800 333 21
  • På Røde Kors- nettsiden www.korspahalsen.no kan du også chatte, diskutere og sende e-post hvis du har spørsmål eller trenger noen å snakke med
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Gratis, åpen 15-8 på hverdager og døgnåpen på helligdager og i helger
  • Kontakt fastlegen din, som også kan henvise deg videre dersom du trenger hjelp hos for eksempel psykolog
  • www.barnevernvakten.no kan du finne din nærmeste barnevernvakt.

Slik skal mobbesaker håndteres

  • Kapittel 9 i opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt psykososialt miljø.
  • Alle ansatte har undersøkelsesplikt ved mistanke eller varsling om mobbing. Dersom det er noe skolen bør følge opp, skal den ansatte varsle rektor.
  • Rektor har plikt til å sørge for at alle sakene det blir varslet om, blir fulgt opp. Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak.
  • Hvis foreldre ber om tiltak for en elev, skal rektor fatte et enkeltvedtak der han eller hun skriver hvilke tiltak som blir satt i gang for å forbedre situasjonen. Tiltakene skal begrunnes.
  • Enkeltvedtaket, som skal sendes til foreldre, skal også inneholde informasjon om klagerett.
Kilde: Utdanningsdirektoratet

Selvmord blant barn og unge

  • I tidsperioden 2002-2012 tok 37 barn mellom 7 og 14 år sitt eget liv. I aldersgruppen 15-17 år var antallet 121.
  • I Norge er det så langt forsket lite på selvmord blant barn under 16 år.
  • Forsker Anne Freuchen ved Sørlandet sykehus avla i fjor en doktorgrad ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo med avhandlingen The lost years: Suicide among children and young adolescents. Forskningen viser at få av barna hadde en depresjon eller annen psykisk lidelse.
Kilde: SSB/FHI/NSSF
Tekst: Maria Mikkelsen og Synnøve Åsebø Foto og video: Line Møller og Natalie Remøe Hansen Design og programmering: Tom Byermoen