Hovedinnhold

TV-anmeldelse: Drømmetyderen

HERJET MANN: Kyrre Haugen Sydness løser drapsgåter i jobben, men sliter med å finne ut hva som skjedde med datteren over fire år tidligere i krimserien «Det tredje øyet». Foto: TV 2
HERJET MANN: Kyrre Haugen Sydness løser drapsgåter i jobben, men sliter med å finne ut hva som skjedde med datteren over fire år tidligere i krimserien «Det tredje øyet». Foto: TV 2
Solid og tradisjonell TV-krim med noen barnesykdommer intakt.

TV-premiere: «Det tredje øyet».
Krimserie i 10 deler.
TV 2 mandager kl 21.40
«Det tredje øyet» er ikke så voldsomt ambisiøst som tittelen kan antyde. Og godt er kanskje det, TV 2 har i hvert fall lagt listen på en høyde det går an å komme over. Snarere enn å prøve å måle seg med «Broen» og «Forbrytelsen» har man heller forsøkt å løfte nivået på norsk TV-krim à la Cato Isaksen.

Hva skal du se på TV i kveld? Hva synes du om kveldens premiereprogram? Diskutér! 

Serien har avsluttede episoder, med en hovedfortelling vi skal følge hele veien.

Den er effektivt presentert allerede før rulleteksten: Politietterforsker Viggo Lust blir feiret etter forfremmelsen til førstebetjent med rotnorsk hagefest. Idyllen sprekker imidlertid lenge før solen går ned. Viggo tar med datteren til kiosken for å kjøpe is, etterlater henne utenfor alene noen korte øyeblikk - og hun forsvinner helt uten spor. Fire år og 157 dager senere møter vi igjen Viggo: En herjet mann. Skilt og med søvnproblemer vekker han kjente og ukjente midt på natten for å få svar på hva som skjedde den fatale sommerdagen.

«Hun nye etterforskeren er på vei, klarer du å oppføre deg?», sier sjefen hans, for snart er Ida Elise Broch ved hans side.

Nyutdannet, men med såpass bein i nesa at hun kanskje klarer å temme den ustadige Viggo. Ikke for det, Viggo er fortsatt en drivende god etterforsker, og grunnen til det er at han følger drømmene sine. Ja, helt bokstavelig talt: I drømme dukker det ledetråder opp til sakene han jobber med, spor ingen andre har noen forutsetninger for å vite noe om. Et premiss du er nødt til å godta, det fungerer helt ålreit, men er også en litt lettvint problemløser.

I løpet av de 45 minuttene hver episode varer skal de løse en ny drapsgåte - og her begynner luggingen.

Ikke spesielt årvåkne TV-seere vil nemlig ha funnet gjerningsmannen veldig tidlig i vitneavhørene via litt for åpenbare hint. Men det er den generelle store svakheten med avsluttede episoder, det hele MÅ være forholdsvis enkelt. Viggos personlige drama og uløste private krimgåte engasjerer langt mer, og er det som vil trekke seerne tilbake til skjermen. Haugen Sydness formidler en fars desperasjon ytterst troverdig, jeg har litt større problemer med å kjøpe ham som supermann-etterforsker a la Sherlock Holmes.

Skuespillet er jevnt over bra. Men forholdsvis naturlig avlevering av replikker går på bekostning av hva man får med seg fra TV-stolen.

Mumle- og artikulasjonsutfordringene lever fremdeles i beste velgående i norsk TV-drama altså. At jeg må spole frem og tilbake for å med meg hva som blir sagt, selv med lyden gjennom stereoanlegget på høyt volum forteller meg også at lyd-utfordringene heller ikke er løst. Kjedelig for TV-seerne som ser dette på «direkten».

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra TV

Se neste 5 fra TV