Hovedinnhold

Ola Noman på by'n

Mens Noman Mubashir venter på et bra etnisk utested, mikser han sin egen norsk-pakistanske Oslo-coctail.
TEA LOUNGE: Tyrkisk drevet utested. Ligger i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Lyst, åpent lokale med sofaer og stoler i knallrød plysj. Spiller mye etnisk chillout-musikk. Pakistansk-indisk te og røde plysjsofaer som minner om den hjemme hos mor, lokker Noman. Foto: Mattis Sandblad
TEA LOUNGE: Tyrkisk drevet utested. Ligger i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Lyst, åpent lokale med sofaer og stoler i knallrød plysj. Spiller mye etnisk chillout-musikk. Pakistansk-indisk te og røde plysjsofaer som minner om den hjemme hos mor, lokker Noman. Foto: Mattis Sandblad
Noman Mubashir (30) foretrekker suset fra en espressomaskin fremfor lyden av fuglekvitter. - Jeg savner et sted som spiller bangra og arabisk musikk. En kul Bollywood-kafé ville garantert slått an, ivrer Noman.

I neste uke utgir NRK-journalisten, som var en av de første pakistanske babyene født i Norge, bok om hvordan det er å vokse opp som pakistaner i Ola nordmanns rike. Men ikke spør om han føler seg mest norsk eller pakistansk.

- Skal jeg gruble på det, blir jeg schizofren. Jeg er meg. Noen ganger mest Ola. Andre ganger mest Noman. Jeg plukker det jeg liker best fra begge kulturer.

Han tar en god slurk av det store glasset med chae, søt indisk-pakistansk te med kardemomme og masse melk.

- Det er så godt, slurper han.

Stamstedet Tea Lounge på Grünerløkka er foreløpig det nærmeste han kommer den blandingen av ikke-vestlig og norsk han ønsker seg.

- Jeg liker ikke brune, innrøkte steder. Jeg vil ha masse lys og sterke farger, sier Noman, som er utpreget urban.

Hytteliv og søndagsturer i skauen er tradisjoner han ikke har innlemmet i sin norsk-pakistanske livsstil.

- Jeg foretrekker suset fra en espressomaskin fremfor lyden av fuglekvitter, humrer han.

I «Mitt liv som Ola Noman» gir han ironiske spark til både nordmenn og pakistanere. Men det er ingen kontroversiell bok med tårer og store oppgjør. - Jeg tror du kommer mye lenger med humor, latter og smil enn sinne, frustrasjon og sårbarhet. Selvironi er blitt min overlevelsesmekanisme i et samfunn hvor det ikke er så lett å vokse opp som tokulturell. For det er det virkelig ikke.

Noman og familien var eneste pakistanere i det ellers så blendahvite Nordbyhagen i Lørenskog. Ikke rart kompisene glodde da de måtte ta pause fra Star Wars-leken fordi Mubashirene skulle be. Mens de andre gutta leste Donald, pløyde Noman Koranen. Og hva spiser en muslim når de andre bursdagsbarna stapper i seg pølser?

COMPANY THE MUSIC HOUSE: Musikkhus på Grønland med Bollywood som spesialitet. Som norsk-pakistaner holder det nemlig ikke å være oppdatert på vestlig film og musikk. Noman Mubashir må også ha full oversikt over filmene fra Bollywood og Lollywood, bangra-nytt og arabisk musikk. Foto: Mattis Sandblad
COMPANY THE MUSIC HOUSE: Musikkhus på Grønland med Bollywood som spesialitet. Som norsk-pakistaner holder det nemlig ikke å være oppdatert på vestlig film og musikk. Noman Mubashir må også ha full oversikt over filmene fra Bollywood og Lollywood, bangra-nytt og arabisk musikk. Foto: Mattis Sandblad
- Jeg har hatt det veldig bra. Men det er klart det gjør noe med psyken hver eneste dag å bli negativt fremstilt i mediene. Helt fra jeg var liten har jeg sett Carl I. Hagen messe på TV om at vi er et problem. Og det er vondt å høre at «vi slipper ikke inn mørkhudede i kveld» når du er på byen med norske kompiser. Da lurer jeg på om jeg noen gang blir helt integrert, sier Noman.

Han gleder seg til den dagen han kan være på TV uten at noen reagerer på hudfargen, at ingen blir imponert over hvor godt norsk han snakker, eller forundret over at han ikke er med i noen gjeng.

- Herregud! Den jakka var stilig!

Noman stuper inn døra på Bonaparte.

Klesbutikken helt nederst på Grünerløkka har en salig miks av rocka svart og knallfarget streetwear.

- Pakistanere har et medfødt kitch-gen. Vi trekkes alltid mot de sterkeste fargene. Ingen i NRK har så mange fargerike skjorter som meg. Jeg har tross alt vokst opp med min mors posebuksekolleksjon, flirer han.

Garderoben er så glorete at en kompis kaller ham «papegøya».

- Pakistanske menn er mer forfengelige enn norske. I Norge er jåleri et negativt ladet ord. En velkledd mann blir ofte flådd av jante-øksa. Skulle ønske jeg var italiener iblant, fleiper Noman, som uten blygsel innrømmer at han er forfengelig.

Men mindre prangende nå enn i tenårene.

17 år gammel fikk han identitetskrisen midt i magen. Plutselig ble han inderlig opptatt av røttene sine. Han kledde seg som «Sultan av Lørenskog» og omskapte gutterommet til en overpakistansk røkelsesdunstende hule.

- Kompisene mine begynte å røyke, drikke og gå på disko. Jeg fikk ikke lov. Istedenfor å gjøre opprør tok jeg helt av den andre veien, forklarer Noman.

Han synes det er helt feil når tokulturelle barn som er født i Norge må følge fedrelandets skikker nærmest slavisk.

- Jeg kan forstå at flyktninger som tross alt ikke har valgt å flytte til Norge, ønsker å opprettholde en del av sine tradisjoner. Men vi vet godt at de fleste pakistanerne i Norge har kommet hit frivillig. Derfor blir jeg provosert når pakistanske foreldre nærmest tvinger barna til å følge fedrelandets skikker. Det er tøft å balansere mellom så forskjellige kulturer.

Noman synes særlig tradisjonelt pakistansk kvinnesyn bør mykes opp.

- Alle bør ha frihet til å leve mer eller mindre som de selv ønsker. Hvorfor skal vi passe mer på jentene enn guttene? Hvor ofte ser du pakistanske jenter på byen?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra TV

Se neste 5 fra TV