Hovedinnhold

Dette mener VGs anmelder om Margarets kveld i «Hver gang vi møtes»

<p>HYLLES: Margaret Berger blir i kveld tolket av syv norske artister på «Hver gang vi møtes». Foto: Annemor Larsen / VG</p>

HYLLES: Margaret Berger blir i kveld tolket av syv norske artister på «Hver gang vi møtes». Foto: Annemor Larsen / VG

I kveld var det Margaret Berger sin tur til å bli hedret i «Hver gang vi møtes». Det var de kvinnelige deltagerne som imponerte VGs anmelder mest, hvor han mente Hanne Sørvaags versjon kunne vunnet Melodi Grand Prix i 1987.

Margaret Berger ble kjent da hun ble nummer to i Idol i 2004. Samme år ga hun ut debutplaten «Chamelon», som lå syv uker på VG-lista topp 40. I 2013 deltok hun i Eurovision med låten «I Feed you my love», som hun endte på en fjerdeplass med. The Guardian omtalte henne i den forbindelse som det beste Skandinavia hadde å by på.  

Det er sjette år på rad at syv kjente norske artister flyttet sammen for en god sensommer-uke med musikalske hyllester, gode historier og felles hygge.

Også denne lørdagen var det VGs anmelder, Tor Martin Bøe, som felte dommen da Eldar Vågan, Espen «Dansken» Selvig, Ida Maria Børli Sivertsen, Hanne Sørvaag, Benny Borg og Åse Kleveland hyllet Berger på Kjærnes gård utenfor Moss. Her er hans dom. Låt for låt:


Ida Maria – «Samantha»:

Originalen var kledd i Ladytron-inspirert elektronisk nattproduksjon. Ida Maria trekker den om til et overraskende forblåst gitardrevet Morricone-mørke. «Samantha» er blitt en slags unnvikende og mystisk seig mikstur av PJ Harvey og Lana del Rey. Det jobbes hardt for å bruke låtens repetitive svakheter til en fordel. En god tilnærming til noe som opprinnelig hadde et ønske om å være mye strengere dansbart enn den dystre teksten skulle tilsi. Nesten ukjennelig – og akkurat passe avbalansert kul. 

 Hanne Sørvaag «Will You Remember Me Tomorrow?»:


Allerede andre låt fra Bergers annetalbum. En sukret Kylie Minogue-sak som kunne vært skrevet av Hanne Sørvaag sjøl. Med denne norske oversettelsen har hun overtatt den fullstendig. Arrangementet er blitt et voldsomt, skamløst åttitallsmonster med store synther, dansende rytmegitar og svevende stadionambisjoner. «Vil du huska meg i mårå» føles mer gledelig og større enn den, som Berger sier selv, ganske teite originalen. Det har blitt en helt ny låt, en ny gladmelankolsk sak som med litt finpussing kunne gått rett inn på de store radiokanalene. Og vunnet Melodi Grand Prix i 1987.'


Benny Borg – «Scream»:

Interessant at den programmets eldste har valgt den nyeste låten så langt. «Jeg er skitnervøs», sier Benny Borg, og behandler pauseinnslaget i Melodi Grand Prix 2014 slik Johnny Cash og Rick Rubin tolket tilsvarende låter på nittitallet. Som egentlig er en mild versjon av det Ida Maria gjorde tidligere på kvelden. En tydelig tolkning, der teksten nesten legges utenpå låten. Det voldsomme crescendoet prøver å gjøre helheten større og viktigere enn den faktisk er. Men selv hvor hardt Benny Borg jobber, blir ikke grunnlaget, altså låten bedre. Dessverre.


Esben Selvig – «Apologize»:


En rett fram, bokstavelig talt, nesten-unnskyldende sak – som betyr mye for Berger personlig. Danskens fornorskning er lettere å forstå. Ikke bare fordi den er på norsk, men fordi poengene er tydeligere betonet og ikke pakkes inn. Særlig refrengets strøm av ærlig banalitet og liksom-lykkønskninger. Etter hvert blir den ganske klovnete festlig. Dette kunne fungert som et mellomspill i et personlig bunnpunkt i en hvilken som helst norske dramaserie fra Ring 2. En trist fortelling har plutselig blitt litt blidere.

 

Åse Kleveland – «I Feed You My Love»:

 
Nettverksdronningen Kleveland har sannelig fått Ravi til å oversette og nytolke Bergers Eurovision-fjerdeplass. Nå favner teksten i stedet Kleveland og Berger og deres tvillingkarrierer fra Melodi Grand Prix-systemet. Det norske refrenget, «en enkel sang å vinne verden med», føle som et voldsomt, nær-ideologisk kamprop. Arrangementet er noe overspillende pretensiøst og pompøst. Man må tenke på det som tatt ut fra slutten på første akt i «Margaret Berger – the musikal». Der Åse Kleveland spiller hovedrollen. Hun gjør i alle fall låten helt til sin egen.



Eldar Vågan - «Lifetime Guarantee»:


En fin og enkel radiohit. Selvsagt omgjort til tango, komimusikkens kreative alternativ til polka. Dette er sterkt Vågan-sirkus. Dessverre nok en gang litt for mye sådan. Han lese-roper teksten. Snubler litt mye rundt med det, for anledningen, elektroniske trekkspillet, og virker nesten litt nervøs. Tekstoversettelsen er artig og glimtvis genial. Poengene forsvinner dessverre i ønsket om å lage musikalsk baluba. «Sytråd og skalpell, nytt tryne og gjeld» er uansett en oversatt tekstlinje som bør føres inn med gulltråd et eller annet sted.





Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra TV

Se neste 5 fra TV