Hovedinnhold

TV-anmeldelse «Happy Go Lucky»: Lett om det tunge

<p>PROSJEKT UPERFEKT: Ida Fladen i «Happy Go Lucky». FOTO: K1t / TV2.</p>

PROSJEKT UPERFEKT: Ida Fladen i «Happy Go Lucky». FOTO: K1t / TV2.

Ida Fladen snakker ut om den vonde tiden. Men liksom ikke helt ut.

Denne saken handler om:

«Happy Go Lucky»

Norsk serie i åtte deler

Programleder: Ida Fladen

TV 2 søndager kl. 22.15

Det ble mye publisitet da TV 2 rappet Ida Fladen fra NRK i kjølvannet av suksessen med «Prosjekt perfekt» (2013). Det ble imidlertid raskt klart at kanalen ikke hadde gjort seg mange tanker om hva de skulle bruke talentet hennes til.

Fladens innsats i «Sommertid» og «Idol Junior», begge i 2014, satt ikke dype spor etter seg. Så ble det stille lenge.

Det tok tre år å innse det åpenbare: At Fladen er en TV-personlighet av blogg- og sosiale medier-generasjonen. Det hun selger, er ikke sine evner som intervjuer av andre mennesker eller lignende mer tradisjonelle porgramlederdyder. Det hun selger, er seg selv.

Les også: TV 2 henter Ida Fladen fra NRK

«Happy Go Lucky» er i så måte tilbake til start: En serie der Fladen utforsker egne erfaringer med angst og depresjon.

Ideen føles idiotsikker. At det for tiden er en eksplosjonsartet økning av unge mennesker som er plaget psykiske problemer, er vel dokumentert. For de unges forbilder er det blitt en obligatorisk øvelse å snakke ut om mentale nedturer. Samtidens stemmer har sett at det å slite er en naturlig del av det å være et menneske, og dermed en del av «varen» – selvet – som skal selges.

Også på TV ser vi en ny åpenhet, enten det dreier seg om drama («Skam») eller dokumentar/realityserier («Jeg mot meg»).

Ida Fladens «Prosjekt perfekt» kan i så måte sies å ha vært et pionerarbeid. Nå, bare fire år senere, føles «Happy Go Lucky» – et slags «Prosjekt uperfekt» – som om den kommer for sent.

Episodene varer i overkant av tjue minutter. Det er kort, og serien er da heller ikke interessert i kunnskap eller forskning rundt angst- og depresjonsproblematikken. Estetikken er videobloggens/dagbokens – det er Fladens hverdag, og Fladens personlige kamp, som står i sentrum.

Det er Marianne Kirknes Stenslet som bidrar med utmeislingen av episodenes rammefortellinger. (I serien kaller Fladen henne «psykologen min». På nettet kan vi lese at Kirknes Stenslet i kapasitet av å være organisasjonspsykolog driver selskapet Flow Consulting AS, som bedriver «rådgivning, workshops, kurs og coaching til organisasjoner for å skape FLOW i hverdagen»).

Kirknes Stenslet gir Fladen en serie oppgaver som alle skal hjelpe henne å overkomme depresjonen hun er i. Disse er av typen enhver, nedfor eller ikke, vil kunne tenke eller google seg frem til: Dyrk relasjoner. Vær en del av noe større. Vær tilstede i øyeblikket. Aksepter hvem du er. Noen er hyggelige (møte venner), andre harde (begynne å trene).

Les også: Ida Fladen er ikke lenger singel

Om vi skal dømme ut fra de to episoden VG har fått se, lar oppgavene seg best løse av de som er relativt heldige i arbeidslivet – og ikke minst ressurssterke rent økonomisk. Ikke alle jobber som Fladen i «frie yrker», og kan «velge» å ikke gå på jobb hver morgen. Ikke alle har råd til personlig trener og turer til Tromsø med innlagt hvalsafari. Enn si egen psykolog.

Verken Fladens familie, arbeidskolleger eller kjæreste dukker opp i løpet av de to episodene vi har sett. Ingen av Fladens nærmeste kommer til orde for å snakke om hvordan de har opplevd depresjonen hennes. Det gjør denne serien mer fattig enn den hadde trengt å være. Programlederens sykdom utspiller seg i et vakuum som gjør det vanskelig å fullt ut forstå den, dokumentert via påstander. For seeren blir den liksom bare hengende i løse luften.

Dette, kombinert med psykologråd som kunne vært hentet fra en new age-manual eller et ukeblad – «ta vare på kroppen din!» – medvirker til at «Happy Go Lucky» føles for lite substansiell for sitt alvorlige tema.

Dog. Det er ikke verre enn at vi kan slå fast følgende: Ida Fladen forblir en sjarmerende TV-personlighet. Og dersom «Happy Go Lucky» kan hjelpe ett eneste menneske som sliter – vel, så har serien gjort jobben likevel.

Anmeldelsen er basert på de to første av i alt åtte episoder

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra TV

Se neste 5 fra TV