Hovedinnhold

TV-anmeldelse «Elven»: Kneippbrødkrim

<p>BROEN OVER «ELVEN»: Stig Henrik Hoff, Dennis Storhøi, Espen Reboli Bjerke, Wiola Wilmi, Ingeborg Raustøl og Thomas Hayes (fra venstre) i «Elven». FOTO: TV3/Rune Bendiksen</p>

BROEN OVER «ELVEN»: Stig Henrik Hoff, Dennis Storhøi, Espen Reboli Bjerke, Wiola Wilmi, Ingeborg Raustøl og Thomas Hayes (fra venstre) i «Elven». FOTO: TV3/Rune Bendiksen

Langsomt mot nord.

Denne saken handler om:

«Elven»

Norsk TV-serie i åtte episoder

TV3 torsdager kl. 21.30

Med: Espen Reboli Bjerke, Ingeborg Raustøl, Dennis Storhøi, Thomas Hayes.

Norske TV-dramaserier ser bra ut for tiden. Regissører og klippere vet hvordan man forteller med bilder, og bildene de har å jobbe med er ofte velkomponerte og vakre. Problemet er ofte at de ikke har noe å fortelle.

Når noen jogger lenge i skogen i «Elven», når andre går langsomme, ordløse  turer i underjordiske ganger på jakt etter spor (som de selvsagt finner) eller når kameraet tas opp i luften for å ta flotte, monokrome landskapsbilder av et grågustent Nord-Norge, føles det imidlertid ikke som utslag av visuelle ambisjoner (og/eller visuelt jåleri).

Det føles som innklippsbilder som er der for å hale ut tiden. Som om det ikke er tilstrekkelig manus tilgjengelig, eller interessante nok mennesker å filme, til å fylle åtte episoder á 45 minutter (hvorav VG har sett to).

Les også: Thomas Hayes fra «Skam» til krimserien «Elven»

10 år gamle Silja kommer over en hånd i elven som renner gjennom det fiktive tettstedet Djupelv i Troms. Det lokale lensmannskontoret fatter naturlig nok en viss interesse for saken, som tar en ytterligere tragisk vending da noen blir funnet død på det avstengte militærområdet i bygda.

Det vil si: Interessen er det stort sett «søringen» Thomas Lønnhøiden (Reboli Bjerke) som står for. De andre synes å mene at det beste man kan gjøre er å lene seg tilbake og vente på Kripos. (Det kommer til å bli skrevet kronikker i Nordlys om lokalbefolkningens tafatthet og den kaffelatte-slurpende Østlandsmannens initiativrikdom i denne serien).

Ja, sterke krefter i både militæret og politiet synes i grunnen å nære et sterkt ønske om at ingen finner ut noe i det hele tatt. Man mer enn aner konturene av en større konspirasjon. Og imens løper det en antatt galning rundt i skogene med gevær med kikkertsikte. Han har motorsag også.

<p>«SKAM»S ANSIKT: Thomas Hayes i «Elven». FOTO: TV3/Rune Bendiksen</p>

«SKAM»S ANSIKT: Thomas Hayes i «Elven». FOTO: TV3/Rune Bendiksen

Silja kommer fra en læstadianerslekt, med alt det innebærer av taushet og skam. Morens hennes er bygdas sorte får, og tar ekstraknekk som prostituert på militærbrakkene. En ung, arrogant pappagutt fra sør (Thomas Hayes) kommer opp til dette militæranlegget og går rett inn i etterretningsbataljonen. Etter to episoder er det uklart hvilken rolle han kommer til å spille i serien, bortsett fra å lokke unge «SKAM»-fans til å se den.

Les også: Thomas Hayes fra «Skam» og Astrid Smeplass redegjør for forholdet

Vi møter representanter fra lokalbefolkningen også, men får ingen sterke inntrykk av hvem de er. Lønnhøiden selv – søringen, altså – synes å være forvist fra Oslo (kaffe latte-paradiset Grünerløkka?) til det mørke nord som følge av fatale feil begått i hovedstaden. Han virker labil og lei, og henfaller til plutselige raserianfall, men forblir tynt skissert i løpet av de første to episodene.

«Elven» synes å hente inspirasjon fra klassiske filmthrillere som «Vitne til mord» (1985), «Nattsvermeren» (1991) og «Motorsagmassakren» (1974). Den gufne småbygdstemningen og bruken av musikk virker dessuten å ha ambisjoner i retning David Lynch. Det er i så fall ambisjoner som ikke realiseres i løpet av de to første epsiodene, for å si det mildt.

For altså: Dette er veldig TV-ete – og TV slik vi pleide å kjenne det. Dovnere i tempo, lite interessert i å formidle noe av karakterenes indre liv, tilfreds med såpeaktig dialog og sjablong-plotting.

«Elven» er som sagt pen å se på, og greit spilt, og det er selvsagt mulig at den spiller seg varm etter hvert. Det er på generelt grunnlag et ubetinget gode at det i det hele tatt lages TV-krim for vårt vesle språkområde.

Men de to første episodene er kjedelige.

Anmeldelsen er basert på de to første av i alt åtte episoder

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra TV

Se neste 5 fra TV