Hovedinnhold

Teateranmeldelse: En skammens historie

<p>FØLELSER: Gjertrud Jynge med følelser og fakta i «Frå landevegen». Foto: DAG JENSSEN</p>

FØLELSER: Gjertrud Jynge med følelser og fakta i «Frå landevegen». Foto: DAG JENSSEN

En mørk side av norsk nær historie belyses i Gjertrud Jynges «Frå landevegen».

Denne saken handler om:

Med utgangspunkt i sin egen tippoldefar som startet omstreifermisjonen i Norge i 1897, setter hun videre fokus på den til dels rystende behandling av taterne helt fram til 1980-tallet.

DET NORSKE TEATRET

«Frå landevegen»

Av og med: Gjertrud Jynge

Musiker: Espen Leite

Forestillingen favner fra den sterkt idealistiske presten Jakob Walnum, via norske myndigheters skammelige behandling av tatere, musikalske glimt som speiler taternes smerte og sorg, til Jynges egen undring og til en viss grad skamfølelse.

Samlet sett blir det noe sprikende, men skuespilleren beveger seg varsomt mellom sterke følelser og nøktern fortellerteknikk.

Det hele begynte med at Jynge leter tilbake i sine egen familierøtter. Farmoren hennes var alltid stolt av Jynges tipp-oldefar, presten Jakob Walnum; en kar med St.Olavs orden på brystet og støtte fra både konge og regjering. De fleste av oss ville være fornøyd med et slikt slektsledd i rekken.

Men Walnum viser seg å være en mann med et kall som kan minne om fanatikeren Brand hos Ibsen. Walnums kall var å bekjempe omstreifervesenet; å få taterne til å være bofaste, til å ha faste jobber. Han fikk grunnlagt arbeidsleire og barnehjem. Helst skulle de aller minste barna tidlig interneres, slik at ikke «omstreifertrangen» skulle utvikles.

Jynge gir et fasettert bilde av sin tippoldefar. Han brenner og gløder for sin sak, kan i blant virke ganske så sympatisk, men er så klokkeklar i sin tro på at det han gjør er rett, at det grenser til stormannsgalskap.

Både hans holdninger og den gjengse oppfatning i mellomkrigstiden er ting vi i dag hoderystende observerer, men det var for eksempel i følge norsk lov tillatt å tvangs-sterilisere tatere i perioden 1934-1977.

Jynges forestilling er full av opplysninger, tall og fakta; det er en lærerik historietime om et dystert kapittel i norsk historie. Kontrasten til det faktaorienterte er fine følelsesladde sanger fra romanifolkets historie.

Men ved å omfatte så store deler av taternes kår, sett fra både deres og Jynges egen families synspunkt, gis det litt lite rom til å dvele ved enkelt-hendelser og opplysninger.

«Frå landevegen» gir innblikk og ettertanke. Den viser med all tydelighet vår lite flatterende behandling av minoriteter, og vil forhåpentligvis gi grunnlag for å reflektere over hvordan dagens tilstand egentlig er.

BORGHILD MAALAND

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys