Hovedinnhold

Teateranmeldelse: «Den glade enke»

Sødme og sirkus med Herborg Kråkevik

<p>SENSUELL: Herborg Kråkevik som Hanna Glawari - en riktig glad enke.</p><p>Foto: L-P LORENTZ </p>

SENSUELL: Herborg Kråkevik som Hanna Glawari - en riktig glad enke.

Foto: L-P LORENTZ 

En glad enke og en trassig greve finner hverandre til slutt i en høyst vital og underholdende forestilling.

Denne saken handler om:

Det alltid samstemte team Hungnes og Skovli Aamodt har tatt for seg den gode og gamle operetten «Den glade enke», en romantisk komedie med farse-preg og noen av musikkhistoriens desidert mest smektende melodier.

Frodig og fargerikt har de kastet inn passe doser med popmusikk fra de siste tiår. De boltrer seg hemningsløst i ulike sjangre, lar ironi, karikering og vakker sødme veksle med å dominere det kreative scenebildet.

OSLO NYE

«Den glade enke»

Musikk: Franz Lehár. Libretto: Victor Léon, Leo Stein

Bearbeidelse/regi: Svein Sturla Hungnes

Koreografi: Marianne Skovli Aamodt

Scenografi: Ola Bråten

Kostymer: Christina Lovery

Kapellmester/musikalsk ansvarlig: Petter S. Kragstad

Med: Herborg Kråkevik, Hans Marius Hoff Mittet, Anders Hatlo, Trond Høvik, Mari Lerborg Fossum, Kari-Ann Grønsund, Espen Bråten Kristoffersen, Jonas G. Digerud, Petter Vermeli. m.fl.

Det er sirkus, show og kabaret-stemning. Tempoet er høyt, noen ganger kavete, men den lekne tilnærmingen til dette ellers noe gammelmodige stoffet, løfter forestillingen ut av både stiler og tider og gjør den til en skikkelig gledesspreder.

Kort fortalt handler det om den rike unge enken Hanna Glawari fra det oppdiktede landet Pontavia. Hun ankommer Paris, formodentlig på jakt etter en ny ektemann. Det vil helst hennes landsmenn – som også befinner seg i Paris – unngå. De vil ha damen – og penga hennes – hos seg selv. Grev Danilo blir satt til å ordne opp. I tillegg til å være glad i kvinner er han særdeles laidback og er såret etter et tidligere forhold med Hanna.

Enten de danser, synger eller snakker så gjør Kråkevik og Hoff Mittet «krigen» mellom Hanna og Danilo til en fascinerende opplevelse; det er ømt, iltert og sensuelt. Når Kråkevik synger «Vilja» med sin smygende sensualitet, kjenner du det rykker langt inn i tårekanalene. Den samme sødmefylte streng gjelder i dansen med greven.

Ikke før sødmen har lagt seg er man tilbake i sirkusmanesjen der klovner i alle fasonger forsøker å holde en viss fasade, og lurer både seg selv og andre. Anders Hatlos ballast som komiker i toppklassen gjør han til en fornøyelig narr av en diplomat. Med et stort og svært velopplagt og musikalsk team på scenen poengteres både kjærlighetens karusellaktige tilværelse og forfengelighetens vesen.

Trenger du et tidsfordriv for å gi kompliserte tanker et hvilerom, så er en glad enke absolutt å anbefale.

BORGHILD MAALAND

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys