Hovedinnhold

Endelig Virtual Reality

Vi har testet VR-headsettet Oculus Rift

Virtual Reality er endelig her. Fremtiden er like fantastisk som den er skummel.

Forestill deg å lande på en fremmed planet og møte en utenomjordisk sivilisasjon. Forestill deg å stå bak målet til Brasil da Kjetil Rekdal dundret ballen i mål.

Se for deg å reise på dinosaur-safari. Være på forelesning på Harvard. Eller på Galtvort. Juble på Karl Johans gate under frigjøringen. Stå skulder ved skulder med Jesus.

I SIN EGEN VERDEN: VG-journalist Rune Fjeld Olsen prøver VR-headsettet Oculus Rift for første gang. Foto: KARL-MARTIN HOGSNES
I SIN EGEN VERDEN: VG-journalist Rune Fjeld Olsen prøver VR-headsettet Oculus Rift for første gang. Foto: KARL-MARTIN HOGSNES

Lukk øynene og se deg selv fly høyt i luften. Se for deg en natt med Kleopatra. Eller Casanova.

Hvis noe av dette gir deg et sug i mellomgulvet nå, forstår du også tiltrekningskraften i Virtual Reality. Våre beste teknologer forsøkte seg på 90-tallet, men måtte skrinlegge arbeidet og vente på mer datakraft og bedre skjermer.

Folkens, nå har dagen kommet. Virtual Reality for oss vanlige folk er her. Og jeg har testet det.

Oculus Rift heter vidunderet. I dag er det tilgjengelig i såkalt utvikler-versjon, en slags betaversjon av konsumentversjonen som skal lanseres i 2014.

FIASKO: I 1995 forsøkte Nintendo seg på VR med sin Virtual Boy. Men teknologien var ikke helt klar, for å si det sånn - den ble en av spillhistoriens største fiaskoer. Foto: NINTENDO
FIASKO: I 1995 forsøkte Nintendo seg på VR med sin Virtual Boy. Men teknologien var ikke helt klar, for å si det sånn - den ble en av spillhistoriens største fiaskoer. Foto: NINTENDO

Det er et stykke igjen før det er klart for forbrukermarkedet. Bildeoppløsningen er mindre god. Bevegelsene dine har for lang forsinkelse og teknologien bak bevegelsesstyringen føles uferdig. Jeg må ta av brillene og bruke linser.

Til tross for alt dette regner jeg min første test av Oculus Rift som en av de største spillopplevelsene jeg har hatt noen sinne. Det sier alt om potensialet.

(Se også vår store Oculus Rift-reportasje i spillmagasinet Level Up på VGTV!)

Spill handler i stor grad om innlevelse, det å synke ned i virtuelle verdener vi liker å være i. Verdener vi tror på når vi starter spillet og er på besøk.

Det handler om å bli transportert til et annet sted. Og på samme måte som gode bøker har evnen til å flytte bokstaver på et ark til et levende univers i hodet ditt, har spill evnen til å gjøre deg så fokusert på skjermen at hjernen din ignorerer omgivelsene.

Men det er fortsatt en skjerm. Du kan bli revet ut av illusjonen når som helst. Skjermen er en barriere mellom spilleren og total innlevelse.

Det er denne barrieren Oculus Rift fjerner. I teknologidemoen jeg testet var jeg i et koselig hus i Toscana. Hele synsfeltet mitt var Toscana. Når jeg bevegde på hodet mitt, kikket jeg meg rundt i huset.

Jeg gikk opp trappen og så utover Middelhavet. Jeg gikk ut i hagen og så de frodige, bølgende åskammene. Jeg glemte at jeg stod i et møterom på VG-huset. Jeg VAR i Toscana.

TOSCANA: Oculus Rift har to små skjermer, en på hvert øye, som sitter så tett på øynene at det man ser oppfattes som virtual reality. Foto: VGTV
TOSCANA: Oculus Rift har to små skjermer, en på hvert øye, som sitter så tett på øynene at det man ser oppfattes som virtual reality. Foto: VGTV


Den samme følelsen kom over meg da jeg testet «Team Fortress 2». Fornuften min vet at jeg fortsatt ser på en skjerm, men følelsene mine og hjernen opplever det som om jeg er INNE i spillet.

Og innen disse brillene er i normalt salg vil alle barnesykdommene være utslettet. Skjermen vil bli mye bedre, utviklerne vil ha bedre grep om hvordan man tilpasser spillopplevelsene til VR og linsene i headsettet er utskiftbare.

Og det stopper ikke der. Forskning på muligheter til å narre balansenerver til å tro du er i bevegelse har kommet langt. Det finnes prototyper på maskiner som lager lukt. Hjernen din kan bli «lurt» til å tro du går i rett linje, mens du i praksis går i sirkel.

I ytterste konsekvens er vi i The Matrix. Teorien om at det er mulig å narre hjernen din til å tro på hva som helst er foreløpig bare en teori, men mange mener det er mulig.

Vi er på vei dit. Det fyller meg med en ubeskrivelig glede. Iblandet en dose ubehag.

For Oculus Rift og VR generelt lukker deg i praksis ute fra den virkelige verden. Både fordi du på en måte er inne i en virtuell verden, og fordi du rent fysisk har en diger dings i ansiktet som gjør deg blind for dine omgivelser.

Etter hvert som teknologien blir bedre og bedre, vil de virtuelle verdenene du kan besøke ha en enorm tiltrekningskraft. Mange vil velge å tilbringe mye tid her. Mange vil tilbringe for mye tid her.

Det vil ha stor innvirkning på det samfunnet vi lever i, fra det store, overbyggende planet (hvilke lover og regler skal vi følge i virtuelle verdener, for eksempel?) helt ned til forholdet mellom deg og dine nærmeste.

Jeg får allerede kjeft av kona fordi jeg sitter stirrer for mye på mobiltelefonen min.

Hvordan i all verden skal dette gå?

RUNE FJELD OLSEN | @runefo på Twitter

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Spill

Se neste 5 fra Spill