Hovedinnhold

Wenche Foss (1917-2011): Stjernediva og medmenneske

(VG Nett) Hele Norges Wenche Foss (93) er død. Her er hennes fantastiske karriere og liv.

Denne saken handler om:

Wenche Foss

  • Født: 5. desember 1917 i Kristiania. Yrke: Skuespiller og sanger
  • Ektefelle: Alf Scott-Hansen, Thomas Stang
  • Barn: Fabian Stang (født 19. august 1955), «Tommeliten» (1953-1957)

Hun var vår mest kjente skuepillerinne med en durabelig innsats bak seg, først og fremst på scenen, men også på film og TV.

BAKGRUNN: Wenche Foss er død 

For mange var Wenche Foss også en sterk forsvarer for de svake og syke i samfunnet. Hun markerte seg på dette området flere ganger i klare ordelag, og var aldri redd for å provosere eller delta i samfunnsdebatten.

SE OGSÅ: Bildene fra hennes liv

Lek og gråt

Wenche Foss ble født 5. september 1917 i Christiania (nå Oslo, journ. anm.). Foreldrene var Alfhild og Christian August Steenfeldt-Foss. De døpte henne Eva Wenche.

MAMMA: Wenche Foss ble født i desember 1917. Her på mamma Alfhild «Affa» Steen-Foss' varme fang. Foto: Privat
MAMMA: Wenche Foss ble født i desember 1917. Her på mamma Alfhild «Affa» Steen-Foss' varme fang. Foto: Privat

Da hun giftet seg for andre gang med entreprenør og fabrikkeier (Maarud fabrikker) Thomas Stang (1897-1982), ble hennes fulle og hele navn Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang.

Mona Levin beskriver i sin biografi «Wenche Foss» fra 2007 teaterdivaen som et dansende, lekende småbarn som gråt da hun ikke fikk bli med de voksne i teatret.

Levin skriver også om 12 år gamle Wenche, som glaner i speilet på en bumsete jente med stritt hår, manglende hake og stor nese. Den samme jenta som senere ble stjerne og publikumsfavoritt.

Underholder

I et utall av rolleprestasjoner og -tolkninger i tiår på tiår har Wenche Foss underholdt det norske folk. Fra en glamorøs, lystpillende «glad enke», via filmkomedier til tunge, dramatiske tolkninger som moren i Tennessee Williams' «Glassmenasjeriet».

DEBUT: Wenche Foss debuterte i Vilhelm Dybwads operette «Taterblod» på Søilen teater (senere Edderkoppen) i Oslo. Foto: Privat
DEBUT: Wenche Foss debuterte i Vilhelm Dybwads operette «Taterblod» på Søilen teater (senere Edderkoppen) i Oslo. Foto: Privat

Wenche Foss debuterte på scenen i 1935 som Ingrid i operetten «Taterblod» på Søilen Teater i Oslo, som senere ble hetende Edderkoppen. Hun ble ansatt ved Carl Johan Teatret i perioden 1936-1939.

Fra nå etablerte hun seg raskt som operette- og lystskuespiller, og spilte i en rekke suksesser utover 1940-tallet. Blant de største rollene var Hanna Glawari i «Den glade enke», som hun først spilte på Centralteatret i 1948. Muligens teatrets største suksess noensinne. Hun gjentok suksessrollen to ganger, sist på Nationaltheatret i 1956.

Wenche Foss hadde også flere egenskaper som scenemennesker, og fikk raskt vist seg fram på scenen. Alt i 1942 viste hun sin begavelse for karakterskuespill og gjorde sterkt inntrykk som Rebekka West i Ibsens «Rosmersholm», også det på Centralteatret. Forestillingen ble imidlertid ikke helt vellykket på grunn av det som blir beskrevet som en «noe tvunget og melodramatisk framstilling».

Overbeveisende spenn

Wenche Foss' enorme teaterkarriere går utenpå de fleste skuespillere vi nordmenn kjenner til. Store norske leksikon har oppsummert hennes karrierehøydepunkter innen teater slik:

LYKKELIGE VALG: Wenche Foss og Gisle Straume som Lavina og Celius i «Det Lykkelige Valg» på Oslo Nye Teater i 1973. Foto: Scanpix
LYKKELIGE VALG: Wenche Foss og Gisle Straume som Lavina og Celius i «Det Lykkelige Valg» på Oslo Nye Teater i 1973. Foto: Scanpix

«Hun har overbevist i roller som spenner over hele det sceniske repertoaret, fra komedieroller som «Lysistrata», Lavinia i«Det lykkelige valg»og de fire kvinnene i «Twigs», til roller i moderne seriøs dramatikk, som Lola i «Kom tilbake, lille Sheba», moren i«Glassmenasjeriet» og Maggie i «Etter syndefallet». Denne fikk hun også Kritikerprisen for i 1965.

Videre store klassiske dramatiske kvinneskikkelser som Maria Stuart, Hedda Gabler, Viola i «Helligtrekongersaften», Fanny og Ella i «John Gabriel Borkman»og mor Aase i «Peer Gynt».

Innen nyere musikkteater har hun bl.a. spilt trollet i «Kiss Me, Kate», den gamle kvinnen i «Cabaret», tittelrollen i «Hello Dolly».

Et liv på filmlerretet

Med tiden gjorde film og TV sitt inntog som arnested for skuespillere. Også Wenche Foss har en mengde ganger gjort roller på film eller TV.

Sin debut på lerret fikk Foss i 1940 som frøken Thorsen i «Tørres Snørtevold». Siden ble hun stjerneskuespiller i flere komedier utover 40-tallet.

I 1959 fikk hun kritikerprisen for rollen som bispinnen i «Herren og hans tjenere» av Axel Kielland.

Nettleksikonet Wikipedia lister opp til sammen 40 filmer og 11 TV-roller som Wenche Foss har innehatt.

Flere av filmene er blitt allemannseie og med tiden TV-favoritter. Flere generasjoner har hatt anledning til gjensyn med «En herre med bart» fra 1942, drabantbykomedien «Støv på hjernen» (1959), baronessen i «Bør Børson jr.» (1974), TV-miniserien «Twigs» (1978), der hun spiller fire ulike kvinneroller og Wam & Vennerød-filmen «Adjø Solidaritet» fra 1985.

Også i løpet av de siste 20 årene har Wenche Foss spilt inn ny TV-underholdning. Foss hadde roller i TV-seriene «Vestavind» (1998) og «Sejer» (2000).

Men Wenche Foss har satt nesten like dype spor i det norske samfunnet på grunn av sitt voldsomme engasjement. Foss var en høylytt forsvarer for de svake, syke og utstøtte i samfunnet.

Det sterke engasjementet for de svake åpenbaret seg for Wenche Foss da hun i 1954 fødte en sønn med Down syndrom. Gutten fikk kallenavnet Tommeliten, men døde da han var bare fire år gammel.

I 2004 svarte hun slik, da hun ble spurt av VG om hun tenkte på døden:

- Jeg gjør det ustanselig. Jeg har gjort det i alle år siden mitt andre barn, Tommeliten, døde.

I desember 2010 fortalte divaen til VG at hun var i gang med arbeidet på sin andre selvbiografi.

- Den kommer ut når jeg er død da vet du. Man ser hvordan det går. Sånn er det, dø skal vi alle, men litt humor må man ha, sa Foss til VG.

Da hun ble hyllet fra Nationaltheatrets scene på 80-årsdagen, forlangte hun at inntektene (og billettprisen var 500 kroner) skulle gå til Radiumhospitalet og kreftsaken.

Kjeftet opp biskopen

BESTEVENNER: De fulgte hverandre gjennom livet på scenen og i film, Per Aabel og Wenche. Her fra 1954 under innspillingen av filmen «Portrettet». Foto: Aktuell/Scanpix
BESTEVENNER: De fulgte hverandre gjennom livet på scenen og i film, Per Aabel og Wenche. Her fra 1954 under innspillingen av filmen «Portrettet». Foto: Aktuell/Scanpix

Hun kunne heller ikke holde munnen lukket, da Oslos biskop Ole Christian Kvarme hisset til debatt med påstander om at homofile burde søke psykologisk hjelp for sine «lidelser».

- Du burde skamme deg, tordnet divaen mot en av debattantene da saken var tema i «Tabloid» på TV2 i 2006.

Hun forsvarte sine 150-200 homofile venner og bekjente som hun mente bare levde i samsvar med den natur og de egenskaper de var født med.

Wenche Foss har fått mye av æren for etableringen av Solgården, et feriested for funksjonshemmede, i Spania i 1972.

Foss har også skrevet bok om sitt engasjement for barn med Downs syndrom og sin egen kamp mot kreften.

For sin sterke stemme for de svake i samfunnet har Foss blitt hedret en rekke ganger, og også blitt tildelt priser.

I 1972 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og i 1988 fikk hun også stjerne av samme orden. Foss har også fått Røde Kors' hederstegn, og er ridder av den danske kongelige orden, Dannebrogordenen.

I forbindelse med Wenche Foss' 80 årsdag uttalte skuespiller Sven Nordin seg slik om den kjente teaterdivaen:

- For meg er Wenche Foss en slags landsmoder. En institusjon i seg selv, dessuten rikssynser, diva, eminent kunstner. Et fantastisk varmt og fint menneske som det er en fryd å spille mot. Hun besitter en nesten elektrisk aura, et slags magnetfelt, en utrolig tilstedeværelse i alt hun foretar seg, sa Nordin til VG.

APPLAUS: Wenche Foss tar imot applausen under sitt 60 årsjubileum som scenekunstner med en festforestilling av stykket «Kjære Løgnhals» på Nationaltheateret. Alene, på mørk scene, i kostyme og sminke fra forestillingen. Foto: Aleksander Nordahl/Scanpix
APPLAUS: Wenche Foss tar imot applausen under sitt 60 årsjubileum som scenekunstner med en festforestilling av stykket «Kjære Løgnhals» på Nationaltheateret. Alene, på mørk scene, i kostyme og sminke fra forestillingen. Foto: Aleksander Nordahl/Scanpix

Kilder: Store Norske Leksikon, Norsk biografisk leksikon, Wikipedia og «Wenche Foss» av Mona Levin.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys