Hovedinnhold

Musikalsk havari

- men Whitney ble løftet av Stavanger-publikumet

STJERNESMELL: Whitney Houston (46) får middelmådig kritikk, men Stavanger-publikum tok imot det det sangeren hadde å by på. Foto: Trond Sørås
STJERNESMELL: Whitney Houston (46) får middelmådig kritikk, men Stavanger-publikum tok imot det det sangeren hadde å by på. Foto: Trond Sørås
Det er ingen ting igjen av Whitney Houstons stemme. Ingen ting. Men et stavangerpublikum som ventet seg det aller, aller verste, ga henne uvurderlig hjelp i går.

Denne saken handler om:

Vi var 13000 som sto rundt en døende artists sykeseng i Stavanger i går kveld. Opplevelsen var grenseløst trist, men - takket være publikum - morbid rørende.

Var du på konserten? Gi terningkast

Noe av Houstons teknikk henger igjen, som en impuls langt der inne i hukommelsen hennes et sted. Litt slik man sies å aldri glemme hvordan man sykler når man først har lært det. Men instrumentet hennes, 1980-tallets fremste kvinnelige sådan, er fullstendig borte. Hun kan nesten ikke snakke, langt mindre synge. Tonen er ru, hes - stygg. Skyggen av en stemme. Hun hadde aldri i verden gått videre fra en «Idol-audition» i samme by.

Les VG Nett-lesernes egne anmeldelser etter konserten

Hun pustet tungt, hostet, harket, pusset nesen; smattet i mikrofonen mellom slagene. Når hun strakte seg etter en av sine legendariske melisma-ritt, låt det ynkelig, sårt, vondt.
Hun visste hvor i verden hun var. Og det skal hun ha: Hun prøvde. Tappert. Og i motsetning til København-publikumet sist uke, slapp vi å bli utskjelt fra scenen.

Les også: Forlot konsert i sinne

Det skulle bare mangle, for jeg har aldri vært del av et mer sympatisk og hengivent innstilt publikum. Alle ønsket at dette skulle gå bedre enn det rapportene fra utlandet hadde forberedt dem på. Det gjorde det - marginalt.

Musikalsk sett var det den mest deprimerende konserten jeg noen gang har sett. Alle som husker henne fra glansdagene må i sitt stille sinn ha grått seg i søvn i går.

Men selv det innledende settet med nyere materiale ble endeløst velvillig mottatt. Stemmen var mikset lavt, som for å teste ut hvor galt det sto til denne kvelden.

De hjalp henne med å prøve å nå det avsluttende høye «you»-et i «Savin' All My Love For You». Danset, jublet, eksploderte da en giktisk «I Wanna Dance With Somebody» rullet dumpt og bløtt ut over Sørmarka Arena.

Pophistoriens mest berømte vokalsalve, «I Will Always Love You», fislet ut i en bisarr pause. Whitney ruslet av ukjente årsaker ut på den ene siden av scenen for å vifte og fekte til noen scenearbeidere. Hun ruslet tilbake, tung i sessen, og prøvde å fullføre. Som alle de mest vokalt krevende balladene hun ga seg ut på denne kvelden, var sangen forkortet. Og den tettsittende svarte kjolen fikk henne til å se ut som den onde moren i filmen «Precious».

Hun så femten år eldre ut enn det hun egentlig er: «Bare» 46.
Whitney Houston har ingenting på en scene å gjøre i 2010. Alle store vokalister forvitrer med årene, men hennes tilfelle er særegent tragisk. En av pophistoriens største vokalstilister, musikalsk og menneskelig ydmyket i full offentlighet, kveld etter kveld etter kveld.

Bortsett altså fra i Stavanger, en by som åpenbart består utelukkende av engler.

Dette var noe så sjelden som et krasj der publikums applaus faktisk reddet den tragiske situasjonen.

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk