Hovedinnhold

VG og VG Nett kårer tiårets beste norske album

Röyksopp åpnet dører med debuten

TILBAKEBLIKK: Når Torbjørn Brundtland (t.h.) og Svein Berge ser i bakspeilet, kan de konstatere at de er svært fornøyd med debutalbumet «Melody A.M.». Foto: Tor Erik H. Mathiesen
TILBAKEBLIKK: Når Torbjørn Brundtland (t.h.) og Svein Berge ser i bakspeilet, kan de konstatere at de er svært fornøyd med debutalbumet «Melody A.M.». Foto: Tor Erik H. Mathiesen
- Det er kjærkomment å se at andre setter pris på det vi gjør, sier Svein Berge i duoen som har laget det VG mener er tiårets beste norske plate: Röyksopps «Melody A.M.».

- Vi er ikke så veldig gode til å ta i mot skryt, men takker for støtten, sier Berge på telefon fra USAs vestkyst, hvor han og Torbjørn Brundtland for tiden turnerer.

SE TOPP TI LISTEN I BUNNEN AV ARTIKKELEN!

STEM PÅ DIN NORSKE FAVORITTPLATE HER

Berge forteller at debutalbumet fortsatt står høyt i kurs også hos opphavsmennene.

- Mange av låtene står seg både som komposisjoner og produksjoner, i motsetning til mye annen musikk som ble laget ved overgangen til 2000-tallet. Det er ingen tvil om at det var dette albumet som satte oss der vi er i dag. Vi er stolte av den, og ser at den fremdeles har relevans både for folk som er interesserte i musikk og for folk som lager musikk, sier han.

Berge understreker at han nødig vil virke selvhevdende når han sier at «Melody A.M.» i hans øyne har relevans for den fortsatt herskende optimismen i norsk musikk.

- Jeg tror kanskje den åpnet noen dører for andre norske musikere som ville prøve seg, også i utlandet, mener Berge.

Overraskelse

Albumet ble i løpet av 2002 en internasjonal slager, og endte med et salg på over en million eksemplarer. En sann overraskelse for to tromsøværinger som i årevis hadde fiklet med elektronika sammen i god gutteromsstil.

- Vi hadde ingen forventninger overhodet, så vi ble svært overrasket. Vi sa jo også da at dette var en plate som vi lagde for oss selv. Men den har såpass mange former for tekstur og lag at den fungerer i mange forskjellige settinger, sier Berge, som også er meget fornøyd med at oppfølgeren «The Understanding» har fått seg en femteplass på VGs liste.

- Enkelte har stemplet den som en flopp, mens andre kaller den «det forbigåtte Röyksopp-albumet». Det er supert at den svarer for seg, synes han.

I tillegg har de to albumene fått hver sin sang med på VGs kåring av tiårets beste låter.

- «Eple» er jo på mange måter personifiseringen av Röyksopp, mens «What Else Is There?» representerer den andre, litt mer skrudde siden av oss. Jeg er veldig glad for at det er de to som har havnet på låtlisten, sier Svein Berge.

STEM PÅ DITT NORSKE FAVORITTALBUM

TI BESTE ALBUM

Cover, Melody A.M.
Cover, Melody A.M.

1. Röyksopp - «Melody A.M.» (2001)

Det er lett å se seg blind på millionsalg i det lunefulle «utlandet», men det er to andre årsaker til at «Melody A.M.» står så støtt i våre norske hjerter: 1) Endelig var to av «våre» folk skoledannende og elsket i en riktig så unorsk genre. 2) Det de laget var både kontinentalt og internasjonalt, men følelsene de formidlet i sin varme elektroniske pop var så gjennomsyret av rotnorsk lynne - humor så vel som tristesse - at platen kjentes som noe vi alle kunne heie på. Og danse til. Og nynne på. Og skryte av. Og slappe av til. Og så videre.

Foto: Robert S. Eik
Foto: Robert S. Eik

2. Marit Larsen - «Under The Surface» (2006)

Hun lille lengst bak i M2M viste seg å ha noen jokere i ermet, gitt. Fire av dem ble monsterhits, på en debut breddfull av energisk folkpop som føles like umiddelbar som den er forseggjort. Den frodige produksjonen og de mange «små» instrumentene gir inntrykk av at hun har et helt tivoli i ryggen. Arsenalet av drepende effektive låter trekker ikke ned.

Foto: Trond Solberg
Foto: Trond Solberg

3. Kings Of Convenience - «Quiet Is The New Loud» (2001)

«Sjelden har jeg blitt så glad over noe så fundamentalt trist», skrev VG i sin anmeldelse av debuten til Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe. Platen startet faktisk en hel internasjonal bevegelse - the new acoustic movement. Mesterlig melankoli og harmonier helt i Simon & Garfunkels ånd.

Foto: Frode Hansen
Foto: Frode Hansen

4. Odd Nordstoga - «Luring» (2004)

Med en sang om grisen som står og hyler («Kveldssong for deg og meg») fikk Nordstoga sitt gigantiske gjennombrudd med en sprudlende og livsfrisk plate hvor han står like støtt i sin hjemlige telemarktradisjon som han gjør i amerikansk country- og folktradisjon. Anti-urbanitet på toppen av hitlistene!

Foto: Tor Erik H. Mathiesen
Foto: Tor Erik H. Mathiesen

5. Röyksopp - «The Understanding» (2005)

Utmattede av den uventede suksessen trekker Berge og Brundtland seg tilbake, puster dypt og gyver løs på en oppfølger som aldri lener seg komfortabelt på forgjengeren. Mer vokal, mer konvensjonelle låter og samtidig mørkere farvann, de smuleste sanger og de gjeveste klubbmastodonter side om side, progressivt på alle måter.

Foto: James Carbone
Foto: James Carbone

6. Bigbang - «Frontside Rock N' Roll» (2002)

På sin fjerde plate kommer tiårets kanskje jevneste norske rockband omsider helt under huden på seg selv, og matcher sin formidable livekapasitet. Et blodstenket album drevet av sorg og aggresjon, låter fulle av sultne hugg og en grovkornet lyd som bringer det aller beste ut av trioformatet. Grenis personlige favoritt, for øvrig.

Foto: Nils Bjåland
Foto: Nils Bjåland

7. Motorpsycho - «Presents The International Tussler Society» (2004)

Trondheims-eklektikernes sideprosjekt er en fest og en stilstudie av amerikansk musikk fra Grateful Dead til Flying Burrito Brothers, fra Allman Brothers Band til Gram Parsons, fra George Jones til The Band. Kosmisk og rotnært på samme tid!

Foto: Morten Andersen
Foto: Morten Andersen

8. Madrugada - «The Deep End» (2005)

Etter den mørke, nær psykotiske «Grit» fikk Madrugada full klaff på fjerdealbumet, godt hjulpet av superprodusent George Drakoulias som perfekt fargela bandets basis i amerikansk rock'n roll, gospel og soul. Med denne platen ble Madrugada fortjent Norges største rockband.

Foto: Robert S. Eik
Foto: Robert S. Eik

9. Ane Brun - «Changing Of The Seasons» (2008)

Moldejenta har oppholdt seg mest i Stockholm, men har kapret det norske folk ved å gå sine egne veier - kreativt så vel som i håndteringen av karriéren. Med dette albumet beveget hun seg fra begavet «singer/songwriter» til kompleks kunstner med evnen til å fryde, forundre og forandre innenfor etablerte folkgenre.

Foto: Hallgeir Vågenes
Foto: Hallgeir Vågenes

10. John Olav Nilsen & Gjengen - «For sant til å være godt» (2009)

«Har du noen gang sett en ung mann bli skutt til himmels?» er platens første setning. Og i løpet av de to månedene som har gått siden han debuterte, ser vi at Nilsen er i ferd med å bli nettopp det: Hans refrengsterke rock og nydelige tekster om dop, død og kjærlighet omfavnes med like stor varme som de utstråler.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer