Hovedinnhold

Øya-anmeldelse: Milde, snille Siri

MILD OG SNILL: Siri Nilsen var åpenbart glad for å åpne Øyas nest siste dag fra Engascenen, en prøve hun besto med glans. Foto: Amund Østbye
MILD OG SNILL: Siri Nilsen var åpenbart glad for å åpne Øyas nest siste dag fra Engascenen, en prøve hun besto med glans. Foto: Amund Østbye

KONSERT: Siri Nilsen
STED: Enga, Øyafestivlaen
PUBLIKUM: Ca. 1500

Siri Nilsen har hatt et bemerkelsesverdig og fortjent plategjennombrudd det siste året, men har ennå litt å gå på fra scenekanten.

Det krever mot å gå på samme scene, like tidlig på formiddagen og i like flott solskinn, to år etter at hennes egen far holdt en konsert for historiebøkene her. Men Siri trenger ikke lenger (om noen gang) hjelp av opphavet. Med unntak av noe famlende introer mellom låtene, er Siri Nilsen allerede i ferd med å meisle ut sin helt egen, personlige stil - en fascinerende krysning av melankolsk, sårbar sødme og indre styrke, alt konkretisert via enkle og direkte, men gode tekster og et lydbilde som aldri ligger midt i gata.

Riktignok ble åpningen «Ta meg med» fullstendig ødelagt av lydprøvene til det noe mer støyende svartmetallbandet Nekromantheon fra scenen ved siden av, men Siri lot seg knapt affisere. Og Øya-funkjonærer fikk snart strupet lyden til Kolbotn-gutta, men vi rakk alle å få følelsen av at det er huller i logistikken i år. Torsdagens behandling av Lars Vaular - som måtte tvinges til å holde volumet nede slik at isprinsessen fra Island kunne fortsette sin konsert - var mildt sagt uholdbar overfor en av landets største artister akkurat nå.

Selv hadde Siri kanskje sett Ane Brun kvelden i forveien. De to har nemlig mange likhetstrekk, ikke minst i atmosfære og i original instrumentering. Låter som «Brev» og «Kort evighet» er begge gode eksempler på det.

Siri mangler foreløpig en del av Anes sofistikerte arrangementer, men om hun holdt en liten «masterclass» for sin yngre kollega, er jeg sikker på at det ville gavne begge.

«Hvor skal du gå» spør Siri Nilsen avslutningsvis etter en liten, men svært hyggelig time denne fredags formiddagen.
Svaret er enkelt; videre fremover, med hevet hode.

STEIN ØSTBØ

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer