Hovedinnhold

Tor Espen Aspaas: «Paul Dukas»

Tor Espen Aspaas: «Paul Dukas»

(SIMAX)

Denne saken handler om:


Flytende fransk for klaver, med og uten norsk aksent.

Paul Dukas har skrevet mer enn «Trollmannens læregutt», kjent fra Disneys «Fantasia». Den kresne franske komponisten har også en del musikk for piano på samvittigheten, og Tor Espen Aspaas har spilt inn alt: den store sonaten, variasjonene over et tema av Jean-Philippe Rameau og et par godbiter til.

Aspaas gyver løs på Dukas med dødsforakt, fingerspissfølelse og dyp innsikt. Han balanserer elegant mellom de skimrende impresjonistiske og de mer langlinjede romantiske trekkene i musikken. Sonaten er et fyrverkeri, mens de små variasjonssatsene og de enkeltstående stykkene får lys og farger av et fantastisk finstillet spekter av virkemidler. Man kan bli både svært imponert og i godt humør av så mye flytende fransk finesse.

Steffen Horns versjoner av Dukas' nære slektninger Claude Debussy og Gabriel Fauré virker i sammenligningen ikke fullt så rålekre. «Estampes» og «Barcaroles» klinger godt, men i mine ører litt tungt - som god fransk med et snev av norsk aksent. Til gjengjeld er Frédéric Chopins fjerde ballade virkelig noe å glede seg over, liketil, lun og gjennomarbeidet som den er.

ASTRID KVALBEIN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk