Hovedinnhold

Solveig Kringlebotn: «Haugtussa»

Solveig Kringlebotn: «Haugtussa»

(NMA)

VG følger

Grieg griper ikke helt, tross stemmeprakt og mange vakre øyeblikk.

Solveig Kringlebotn har stadig en velsmurt og smellvakker, lys stemme. Som norsk sanger har hun også naturlig nok et sterkt forhold til Edvard Grieg og særlig «Haugtussa»-sangene. Det klinger med på hennes nye plate, men bærer ikke helt frem.

Kringlebotn blir rett og slett et hår for tydelig i tolkningene. I opera må det være såpass, men for mye av det gode tar livet av mystikken og de underjordiske kreftene som bør spille med i Garborgs historie om Haugtussa. Det lider også pianist Malcolm Martineaus mer raffinerte akkompagnement under.

Uansett skal de to skal ha ære for å hente noe mer ukjente sanger inn i varmen ved siden av «Våren» og denslags. Ekko-effektene som er lagt på kulokk er riktignok helt krise, men «Attergløyma» er både velkomponert og overraskende komisk - et strålende ekstranummer til Solveigs sjarm.

ASTRID KVALBEIN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer