Hovedinnhold

Rockettothesky «Medea»

Rockettothesky «Medea»

(Trust Me Records/Musikkoperatørene)

Denne saken handler om:

Vever og rar, men litt for fragmentarisk.

I langt større grad enn tilfellet var på debuten satser Rockettothesky - alias Jenny Hval - på mer skisselignende stemninger enn fullendte låter på «Medea», både tekstlig og musikalsk.

Fascinerende

Det krever derfor en viss vilje av lytteren å rekonstruere en helhet her, men enkeltøyeblikkene kan være både fascinerende og spennende. Ikke minst skjer dette når Hvals stemme skjærer atonalt truende ut i tilnærmede ul, hvisking, gisp eller regelrette sukk så tunge og dype at de fremstår nesten fysisk i uttrykket. Her bruker hun knep som en nærliggende artist - Björk - har rendyrket i en årrekke, men Jenny Hval makter ikke på samme måte som sin islandske søster å utnytte disse hektende øyeblikkene til å skape dynamikk mot rytmemønstre som bryter opp ensidigheten.

Dette kunne kanskje ha vært enda bedre løst dersom hun hadde tenkt en anelse mer tradisjonelt i komponeringen - nå blir den avantgardistiske siden i stedet dominerende. Derimot er det ingen tvil om at Jenny Hvals Rockettothesky er en artist med et særpreg vi trenger i dette landet.

ANBEFALTE KJØP: «Call Medea», «Grizzly Man» og «The Dead, Dead Water Lily Thing».

STEIN ØSTBØ

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk