Hovedinnhold

Plateanmeldelse: The Last Hurrah!! - «The Beauty Of Fake»

ANBEFALES VARMT: - Ut på tur med HP Gundersens hurragjeng, som The Byrds på sitt mest sprengferdig kreative, skriver VGs anmelder om den nye platen til Hans Petter «HP» Gundersens prosjekt The Last Hurrah!! Foto: Frode Hansen
ANBEFALES VARMT: - Ut på tur med HP Gundersens hurragjeng, som The Byrds på sitt mest sprengferdig kreative, skriver VGs anmelder om den nye platen til Hans Petter «HP» Gundersens prosjekt The Last Hurrah!! Foto: Frode Hansen
Drømmereisen.

VG følger

ALBUM: POP
The Last Hurrah!!
«The Beauty Of Fake»
(Rune Grammofon/Grappa)
- Det var som å kvitte seg med 20 år med rust.
Slik forklarer Hans Petter «HP» Gundersen prosessen en koraspillende gambisk folkemusiker satt i gang i ham.

Opplevelsen fikk Gundersen til å fokusere. Han begynte å spille det han kaller «dronegitar» - den samme akkorden i timevis, for å «høre tonen som for første gang».

Legende

Gundersen er en Bergen-legende, på god vei til å bli en allround-legende. Han er fremfor alt kjent for artistene han har fødselshjulpet. Sondre Lerche er bare toppen av det velproduserte isfjellet.

Men nå altså: «En ny musikalsk forståelse» og det fabelaktige musikerkollektivet The Last Hurrah!!

Debutalbumet «Spiritual Non-Believers» ble valgt til årets beste norske album i VG i 2011. «The Beauty Of Fake» er nok en ubetinget nytelse.

En reise

Platen er lagt opp som en reise. Den starter med strengeinstrumentet guzheng, kinesernes svar på japanernes koto, som en sildring av oppdagelseslyst i blodet, og går over i akustiske gitarer og baklengs tapeeffekter à la «Led Zeppelin III» (1970).

«Lonely Whistle Call» markerer det vemodige oppbruddet med mellotron og steelgitar, og introduserer vokalisten Heidi Goodbye, som hele veien høres ut som et søtt spøkelse.

«The Trip» introduserer hardingfela, et glimt av hjemme i bakspeilet. Himmelsk gitarplukking og arabiske klanger over et gyngende groove.

«In India» låter rimelig nok som indisk musikk. I «Harem For Tourists» krysser musikken igjen over i den arabiske verden.

«In Japan» er på sin side countrymusikk, igjen med hardingfele, iblandet skjøre vindspilltoner og mer glasskarpt gitarspill.

Paradis

Guzhengen spiller opp igjen før «High In Hawaii», et komisk innslag om å dyrke marihuana i paradis.

«Where Am I Now» synges enten fra perspektivet til den reisende eller den som ble igjen hjemme. En nydelig popsang, montert på en streit beat.

Så er det slutt. Litt for fort (35 minutter). Men tusen takk for turen.
The Last Hurrah!! minner litt om «alt» og beveger seg uanstrengt mellom forskjellige typer folkemusikk. Det er ikke «verdensmusikk» akkurat, snarere en slags verdensomspennende popmusikk. Og alltid melodisk.

Kanskje er det i enda større grad enn før på sin plass å peke mot The Byrds - på sitt mest sprengferdig kreative.

En varmere anbefaling enn dét finnes ikke.

BESTE LÅT: «The Trip»

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer