Hovedinnhold

Plateanmeldelse: King Midas - «Rosso»

Årets norske comeback.

VG følger

ALBUM: INDIEPOP
«Rosso»
(Fysisk Format)
Denne oslokvintetten hadde et fenomenalt momentum rundt årtusenskiftet, men ble dernest et grelt eksempel på at kombinasjonen indieband og stort plateselskap ikke alltid slår gnister.

Den dunkle storbypopen deres var til slutt så hultlydende at de like gjerne kalte den siste platen sin «Sorry». Seks år senere er det orden i sysakene; bitte lite selskap, null press og åpenbart ny tenning.

Ni spor, hvorav to helt instrumentale, som glir gjennom en mørk, urban jungel med praktfull kraut-synth, streng saksofon og en følelse av fare rundt hvert hjørne. På «Rosso» er det stengetid for lengst.

Samtidig er dette fengende og tilgjengelig musikk, der popmelodier, fettfritt groove og små jazznikk finner hverandre på et nachspiel med sikkerhetslåsen vridd ekstra godt rundt.

BESTE LÅT: «ColorSound»

THOMAS TALSETH

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer