Hovedinnhold

Motorpsycho - «Timothy's Monster»

Motorpsycho - «Timothy's Monster»

VG følger

(Rune Grammofon)

Norsk musikk har - takk og lov - aldri vært den samme siden Motorpsycho ga ut dobbel-CD-en «Timothy's Monster».

Er «Timothy's Monster» fra 1994, nå tilgjengelig i en 4CD-luksusboks, Motorpsychos beste? Nja.

«Trust Us» - bandets egen «Physical Graffiti» (Led Zeppelin, 1975) - er jevnere, og har like svimlende høydepunkter.

Årets eksepsjonelle «Heavy Metal Fruit» henger bedre sammen. For eksempel. Men én ting kan ingen ta fra «Timothy's». Det er den viktigste platen Motorpsycho noen gang ga ut. Ikke bare for dem selv. Men for norsk musikk generelt.

Jeg drister påstanden: Motorpsycho har hatt mer å si for norsk rock og tilliggende sjanger, enn «de fire store» fra 1980-tallet. De grenseoverskridende trønderne er mer enn noen andre ansvarlige for å ha åpnet opp norsk populærmusikk.

Eksempel: Ville den nye norske jazzen vært den samme uten Motorpsycho? Neppe. Nå kan du sjekke ut hvordan «Timothy's Monster» egentlig skulle høres ut, på den tredje CDen i denne flotte boksen (platen var opprinnelig ment å være enkel).

«The Wheel» er en av sangene som mangler, og tre tidligere ukjente låter er inne i varmen igjen (innspillingene for øvrig er de samme som på det utgitte albumet). To av dem peker tilbake på «Feedtime»/«Mountain»-metal'en som preget den nesten like formidable forgjengeren «Demon Box» (1993).

Ville «Timothy's Monster» vært like innflytelsesrik som enkel-CD? Kanskje. Men det er ingen tvil om at størrelsen teller. Det er noe med mengden musikk her som kommuniserer følgende visdom: Gjør hva du vil. La ingenting være uprøvd.

Gruppens mer «grunge»-, Sonic Youth- og Dinosaur Jr.-aktige øyeblikk høres ikke nødvendigvis fantastiske ut i dag. Men kolossene - «Watersound», «The Golden Core» og «The Wheel» - to svimeslående skjønnheter og et riff så monstrøst at hele verden liksom kollapser inn i det - forblir monumentale.

CD4 består av 18 innspillinger fra samme tidsepoke. Hummer, kanari, skitt, kanel - brorparten av materialet vil være kjent for langt fremskredne «psychonauts» (godbitalarm: «Sinking»).

Lørdag spiller Motorpsycho «Timothy's Monster» i sin helhet på Øyafestivalen i Oslo. Det er en velegnet anledning til å feire alt som er skjedd siden denne platen landet i oktober 1994 - og sprengte norsk musikk vid åpen.

BESTE LÅT: «The Golden Core»

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer