Hovedinnhold

Mark Knopfler: «Get Lucky»

Mark Knopfler: «Get Lucky»

(Vertigo/Universal)

Denne saken handler om:

Tilfreds mann tilfredsstiller.

Jeg tar meg alltid i å savne dramaet fra Dire Straits-album som «Making Movies» (1980) og «Love Over Gold» (1982). På den annen side slipper vi pannebånd og jalla-jokk'n'joll på Mark Knopflers nyere soloalbum.

De er i grunnen fine, alle sammen. Innflytelsen fra skotsk og irsk folkemusikk blir stadig sterkere. Visst unner mestergitaristen seg en og annen dovent rullende boogie woogie-shuffle. Denne gangen heter de «You Can't Beat The House» og «Cleaning My Gun». Hovedinntrykket er likevel umiskjennelig keltisk. Forbausende mange av sangene føles som standarder.

Det er de sentimentale, blåsnipp-romantiserende fortellingene til en kar som «got lucky» - og vet det. Nå vil han være i fred med gitarene sine, og minnene av drømmene han en gang drømte. I Knopflers tilfelle gikk drømmene i oppfyllelse. Men han har fortsatt å skrive om de som ikke var fullt så heldige.

ANBEFALTE KJØP: «Before Gas And TV», «The Car Was The One», «Cleaning My Gun», «Piper To The End»

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk