Hovedinnhold

Anmeldelse: Hannes personlige seilas

LARVIK (VG) Med et bankende hjerte for nordmenns sterke forhold til havet, tar Hanne Krogh oss med på en musikalsk ønskekonsert krydret med en personlig beretning som går skillingsvisen en høy gang.

Denne saken handler om:

HVOR: BØLGEN KULTURHUS LARVIK
Forestilling: «Ta meg til havet»/Hanne og tre tenorer.
Medvirkende: Hanne Krogh, Thomas Ruud, Marius Roth Christensen, Jan Erik Fillan og koret Tunklang.
Kapellmester: Stein Austrudd.
Musikere: Tarjei Nysted, Knut Ingold Brenna.
Visuelt ansvarlig: Nils Lund.

HAVBLIKK: Med rytme og blikk for havet, f.v Hanne Krogh, Marius Roth Christensen og Jan Erik Fillan. Foto: Bølgen kulturhus.
HAVBLIKK: Med rytme og blikk for havet, f.v Hanne Krogh, Marius Roth Christensen og Jan Erik Fillan. Foto: Bølgen kulturhus.

Og da mener jeg den positive siden av skillingsvisen: den informative nyhetsformidling spekket med følelser.

Forestillingen bygger videre på et program Hanne har hatt i en del år, kalt «Vestavind». Artisten har tatt fatt i det urnorske - vårt forhold til sjøen, sjøfart, kvinnen som ventet, og sjøveien til det forjettede land - Amerika.

Bakgrunnen er hennes egen families dramatiske historie, som handler om en morfar til sjøs, krig, skammelig behandling fra den norske stat, familien som dro til New York. Kort sagt en fortelling det finnes utallige varianter av her i landet. Folkelig så det holder.

Dette er rammen for det som egentlig er en konsert der irske folkemelodier, Vamp, Erik Bye, musikallåter og operaarier mikses i skjønn forening. De særdeles dyktige musikerne veksler elegant mellom viser og opera, mellom det lette og det dramatiske.

Hanne har også alliert seg med tre tenorer som gir konserten kraftig sjøsprøyt. Og selv om «O Sole Mio» kanskje ikke er det mest opplagte valget for å fortelle norsk sjømannshistorie, så passer den fint inn en solfylt aften i Larvik. I det hele tatt er det litt slik at man enten godtar en del av de musikalske sidesprang, eller så synes man det skurrer. Personlig lar jeg sjarmfaktoren gå foran skurringen - ganske enkelt fordi herrene synger med et trøkk som et opprørt vestlandshav.

En vesentlig bit av forestillingen er bildene på lerretet bak aktørene. Nils Lund er ansvarlig, og valget av naturbilder fra sjø og strand, fra utvandring og overfart til Amerika, fra 40-tallets New York eller fra italienske sommerlige landsbyer, utgjør et finstemt samspill med musikk, sang og tekst.

Hanne Krogh kunne godt ha strammet inn noe av sin havseilas. Men det hun serverer, med supert musikalsk støttespill, er en reise i stille farvann og brott sjø. En reise som angår svært mange nordmenn. Det hele supplert med mange fine låter.

BORGHILD MAALAND

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk