Hovedinnhold

Kristin gikk svanger med barn og plate

AVSLUTTER TRILOGI: Kristin Asbjørnsen har nok en gang lett i notatbunkene hun arvet etter sin sangpedagog Ruth Reese og lagd en ny plate med spirituals, syv år etter den forrige suksessen, «Wayfaring Stranger». Foto: Roger Neumann
AVSLUTTER TRILOGI: Kristin Asbjørnsen har nok en gang lett i notatbunkene hun arvet etter sin sangpedagog Ruth Reese og lagd en ny plate med spirituals, syv år etter den forrige suksessen, «Wayfaring Stranger». Foto: Roger Neumann
For syv år siden sjokkerte Kristin Asbjørnsen (42) med å selge 50 000 plater av amerikanske spirituals som i utgangspunktet er langt fra kommersielle. Nå er oppfølgeren her.

Det vil si, hun kaller ikke selv ferske «I'll Meet You In The Morning» for en oppfølger til suksessen «Wayfaring Stranger» fra 2006.

I mellomtiden har hun også gitt ut «The Night Shines Like The Day» (2009) og oppdaget en rød tråd.

- Ja, nå i etterkant ser jeg at de tre platene utgjør en slags tematisk trilogi med bevegelse som grunntematikk. «Wayfaring Stranger» rommet klassiske vandringssanger, mens «The Night ...» i større grad undersøkte omdannelse - hvordan noe istykkerrevet kan omgjøres til noe vakkert. Den nye platen tematiserer også vandringen, men peker tydeligere på overskridelsen og gjenforeningen. Sangene sier noe om at vi tilhører hverandre, og at vi likevel må gå veien alene, hver for oss, sier Asbjørnsen.

Mer innsikt

Hun mener at livstyngden har gitt henne en enda rikere forståelse av bevegelse, både på et personlig og kunstnerisk plan, ikke minst gjennom arbeidet med «The Night ...» som vokste frem direkte fra et personlig tap i form av et samlivsbrudd.

- Sangene sprang ut fra en nattfase i eget liv. Men mørket rommer også strimer av lys, og tapserfaringer kan bli kilder til vekst og bevegelse. Albumet undersøkte nettopp dette; når noe brister, hva er det som likevel bærer?

Noe som definitivt hjalp Kristin Asbjørnsen å bære tunge øyeblikk var da hun ble svanger på ordentlig under arbeidet med «I'll Meet You In The Morning». Datteren er nå ett år gammel.

Om å forlate

- Noe av bevegelsens vesen har blitt tydeliggjort for meg etter at jeg selv har fått barn. Vi lengter etter å være i bevegelse, men det innebærer også å forlate. Da jeg hadde født min datter, kjente jeg raskt på bevegelsens vemodsdrag; overgangene gikk så raskt, min datter var straks ikke nyfødt lenger. Rett etterpå var hun heller ikke spedbarn, derimot en liten jente på vei opp. Det er mange farvel og desto flere nye fantastiske oppdagelser og berikelser. Vi ønsker bevegelsen og endringen, men vi må samtidig klare å romme det vi forlater, de små og store avskjedene i livet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk