Hovedinnhold

Låt-for-låt-anmeldelse: Karpe Diem i Oslo Spektrum

  • Send en melding til
Rapduoen gjennomførte den første av tre strake utsolgte konserter i hovedstadens storstue.

Denne saken handler om:

VG anmeldte alle låtene fortløpende.

Les også: Hudfletter Karpe Diem

«Attitudeproblem»

De kommer på som hettekledde fanger, innleid av «purk». En brå åpning, og helt logisk å begynne med denne låten om ord tatt ut av sin kontekst. Lyden er grusom i starten, men blir tung og betonet av kruttsmell på «pang, pang, pang». Voldsom start.

«Jens»

«Ingen skal fortelle meg at de så denne dagen komme», sier Chirag. «Alle de som har sitteplasser må skjønne at det er faen meg ikke sitteplasser!» Før han flyr over i denne overgangen fra rasistisk tendens til å være pikenes Jens. Det er en tett og stram fremføring, der bandet vil veldig mye. Og slutten prøver å løfte taket. Men lydmannen er ikke helt enig med dem.

Sjekk anmeldelsen: Karpe Diem i Oslo Spektrum 2013

Foto: Trond Solberg, VG

«Vestkantsvartinga»

Det blir fort ordentlig morsomt igjen. Tatt ned til en seigere åttitallsversjon i skjæringspunktet mellom rock og rap. Nesten som Beastie Boys. Det løfter en låt som egentlig er litt slitt i arrangementet, til noe mye mer riktig og gøy.

«Hvite menn som pusher 50»

Denne trenger de egentlig ikke bruke mikrofonen på. Åpenbart ingen i salen som ikke kan absolutt hele teksten. Emilie Nicolas er ikke med på scenen på «krokodille, polospiller»-mellomspillet, men dukker opp i det voldsomme skjermspillet bak. Bra, men trygt.

«Påfugl»

Scenen er så omfattende at det ser ut som de prøver å venne seg til å bruke den. Magdi løper ut til siden i starten, mens Chirag holder seg med bandet bak. De trenger ikke gjøre noe som helst med «Påfugl». Også her er det åpenbare savnet av gjestevokal – for eksempel fra Yosef Wolde-Mariam – påtrengende. Om man absolutt skal være litt surpomp.

Foto: Trond Solberg, VG

«Spis din syvende sans»

Chirag alene med gitaristen helt fremme på scenen – eller hva man skal kalle denne løpebanen de har bygget ut i publikum. Uten noe annet. Endelig bruker de sceneformatet til noe. Her får han også en fra publikum opp til å hjelpe til. Sjarmerende, ekte og rørende skjørt.

«Sulten»

Nesten hele bandet midt i salen nå. Usikker om det er riktig å kalle tolkningen av denne Arif-låten en cover. De har gjort Arifs sultne mørke til noe lystig og smilende. Ekstrem kontrast til forrige låt. Det snubler litt i versene, men har et strålende og fistpumpende refreng.

«Glasskår»

Visstnok har de aldri spilt denne live. Det virker som det yngste publikumet heller ikke har noe forhold til tittelåten fra 2004-EPen. Bandet er borte, vi går for rene beats nå. Spektrumrommet takler denne betraktelig hardere versjonen enn originalen ganske greit. Selv om de beklager nittitallsvaggen – her er vi ikke helt på karpetoppen.

Foto: Trond Solberg, VG

«Kunsten å være inder»/«Balltre med piggger på»

Begge to hele alene, helt fremme. Bare noen kjappe vers fra «Inder». Det burde vært flere. Uansett drar vi videre til Hammersborg fritidsklubb. «Balltre med pigger på» er aldri spilt inn. Artig tilbakeblikk, der Magdi mener de bare hadde tre låter i starten – og 45 minutter lange sett. Så låtene måtte dras ut. Denne høres ekstremt sen-nittitalls ut på alle måter. Med rop og svar fra publikum og de desidert tyngste beatsene så langt i kveld. Veldig morsomt.

«Krølla 50-lapp y’all»

Tilbake til de indre delene av scenen. Bandet er på igjen, men beholder sammen med DJen den tunge stemningen fra det dype tilbakeblikket i sted. Burde ikke vært det, men i dette settet føles «Krølla 50-lapp» som en, tja, grei tjuekroning.

«Toyota’n til Magdi»

«Skal vi ta en låt om en bil?». Joda. Det der nesten-Beatles-riffet er tungt og svett. Nå begynner det å skje rare ting med lyden igjen. Gitaristen prøver seg på en heltevandring ut på høyreflanke, uten at det gjør noe videre med låten. Men så, klarer de å nesten magisk instruere og panorere «spiser heller bacon» blant publikum. Hvem skulle trodd at det var fansen som skulle redde den gamle Corollaen?

Foto: Trond Solberg, VG

«Hus/hotell/slott brenner»

Det er fremdeles det snedige tekstyveriet fra Dumdum Boys sin «Tusen etasjer høi» som løfter denne, en av de svakeste fra «Heisann Montebello». Her blir den patosfylte popmusikken enda mer voldsom. Toppet med ekstreme mengder flammer på skjermene og ildkanoner langs hele scenen. Litt for peiskoselig.

«Tusen tegninger»

Magdi overrasker med nydelig, delvis autotunet sang i introen til låten med et av duoens fineste refrenger. Og en låt som er et av de tidligste øyeblikkene der de gikk fra å være smarte rappere til faktisk å stille store spørsmål. Vokalsamplet fra refrenget forsvinner fullstendig i miksen. Et ord sier muligens mer enn tusen tegninger, men et manglende refreng sier ingenting som helst.

«Den islamske elefanten»

Oj, for en fantastisk intro. 12 politipurker som kombinerer det beste fra denne fascistiske parodien de skal være, med en av de aller beste låtene fra «Heisann Montebello». Fremføringen er genialt absurd, en blanding av kraftige pastelldisco, oppblåste fonter og griseemojier. For ikke å snakke om et perfekt lite danseshow fra Magdi selv. Dette var, eh, grisebra.

Foto: Trond Solberg, VG

«Au pair»

Mer høy introføring. Polonaise med rosakledde griseballerinaer med slike flyteflasker man har på ryggen for å lære å svømme. Midtscenen med Karpe på heises opp til Kanye West-nivå, og avslører et svømmebasseng for badefolket. Magdi og Chirag gjennomfører altså låten drøye fire meter oppe i luften, før de nesten er i taket på slutten. Et snodig freakshow, som imponerer mest på grunn av den vanvittige mengden mennesker som nå er på scenen samtidig.

«Byduer i dur»

Gjennomføres også oppe på den fremdeles svevende scenen. Lysshowet, en enkel blå linje rundt kanten, er effektivt og helt riktig for denne hovedstadsbangeren. Noen monsterduer titter frem på skjermene bak: Det skaper en god blanding av ubehag og anger i stillstand. Dessuten synger ikke Oslo. De hopper. Hele fordømte Spektrum hopper.

«Stjerner»

Ett eller annet sted på veien har «stjernene i øya» blitt en ganske traust blanding av bandrock og hip hop. Slikt som var så populært for lenge siden. Fremdeles mer overtent enn kult. Her toppes det med en Slash-aktig gitarsolo og en overdose pyro. Sinnssykt, men kanskje ikke slik det var tenkt.

Foto: Trond Solberg, VG

«Gunerius»

Garantert utilsiktet, men pyroen fra «Stjerner» lukter så kraftig i Spektrum at Magdis åpningslinjer om at han ble født i trafikken får en egen dimensjon av eksos. Her våkner ikke låten skikkelig før Chirags vers, fremført mens han tar nok en runde rundt scenen (skrittelleren hans må være jublende glad i ham i kveld). Men da byr den også på energisk og positivt utmattende avrunding.

«Ruter»

Fremdeles søt og besnærende, denne poprockeren fra 2010. Magdi klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal ta noen opp fra publikum. Selvsagt er ikke Andreas Grega med og synger refrenget. Budsjettet er jo brukt opp på flammer og dansende griser. Frihetsrock for store saler er det uansett.

«Her»

Magdi går i stedet ned blant publikum for å starte denne. «Her» har en av bedre kjærlighetslinjene i nyere norsk pop: «Kona mi var kulere enn jeg husket». Fremføringen er like oppstemt og lettvint som «Ruter», men enda blidere og mer stadionmektig. Så særlig mye mer enn det er den heller ikke. Det er helt greit, det.

«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din»

Hele taket senker seg over scenen. Og skaper et blåskjærende fengsel. Eller er det en kjellerlelighet? Effekten er uansett mektig. Musikkvideo-kakerlakkene kryper over skjermene bak. Fremføringen lener seg likevel, i motsetning til de andre låtene som har fått ekstrabehandling og dansenumre, ene og alene på Chirag og Magdi. De leverer så klaustrofobisk og kaldt som bare de kan. Helt uten staffasje. Her trengs ikke mer for nok en gang å understreke budskapet og løfte låten.

I stedet for å runde av et på alle måter storveis show med et ekstra smell, får musikken stå alene. Et perfekt antiklimaks, om slikt finnes.

TOR MARTIN BØE

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk