Hovedinnhold

VG trillet terning på Melodi Grand Prix!

Agnete vant!

<p>I GANG: Programlederne Silya Nymoen og Kåre Magnus Bergh sang i gang Melodi Grand Prix-finalen i Oslo Spektrum 2016.</p>

I GANG: Programlederne Silya Nymoen og Kåre Magnus Bergh sang i gang Melodi Grand Prix-finalen i Oslo Spektrum 2016.

Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix
Melodi Grand Prix-finalen i Oslo Spektrum er inne i gullfinalen: VG har anmeldt kveldens bidrag.

Ti håpefulle deltagere har kjempet om å bli Norges bidrag til den store Eurovision-finalen i Stockholm den 14. mai.

Da alle har fremført sine bidrag, ble fire av dem stemt fram til en gullfinale og fikk  synge låtene igjen. Den første av de fire var Laila Samuels med «Afterglow», den andre var Suite 16 med «Anna-Lee» og den tredje var Agnete med «Icebreaker». Den fjerde og siste artisten som hadde en sjanse til å komme til ESC var Freddy Kalas med låten «Feel Da Rush». Agnete vant og skal representere Norge i Eurovision.

Kåre Magnus Bergh og Silya Nymoen er programledere for lørdagskveldens Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum.

Fikk du med deg: Freddy Kalas-låt blir diskvalifisert fra Melodi Grand Prix

FØLG MED HER: VG ANMELDER LÅTENE FORTLØPENDE!

VG har allerede anmeldt låtene da de ble offentliggjort tidlig i februar, men i kveld teller også selve showet inn i anmeldelsen.

Rekkefølgen for kveldens artister ser slik ut:

<p> FØRSTE UT: Tonje Gjevjon, Line Halvorsen, Mona Krager, Ellen Frøysaa, Edith Roth Gjevjon, Olga Niktina og Henriette Høyskel (The Hungry Hearts ft. Lisa Dillan) med låten «Laika».</p>

 FØRSTE UT: Tonje Gjevjon, Line Halvorsen, Mona Krager, Ellen Frøysaa, Edith Roth Gjevjon, Olga Niktina og Henriette Høyskel (The Hungry Hearts ft. Lisa Dillan) med låten «Laika».

Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Melodi 1: The Hungry Hearts feat. Lisa Dillon – «Laika»

(På grunn av en teknisk feil har terningen hoppet opp i starten av teksten, men Hungry Hearts får terningkast 4)

Mensch und Maschine… Det er noe grunnleggende sjarmerende med dette absurde,

kvasityske ironiprosjektet som blander like doser Kraftwerk og Modern Talking oppi et russisk romskip med en hund inni (Laika). Ut fra tematikken er ikke det marsjerende sceneshowet så surrealistisk som vi kunne ha ventet fra denne performance-truppen. Fin kontrast mellom det maskinelle og Lisa Dillans atskillig varmere refreng – for det fenger jo faktisk. Én ting er sikkert; disse jentene vil definitivt skape oppmerksomhet i Stockholm i mai…

<p>ANDRE: Torstein Flakne i Stage Dolls med låten «Into the fire»</p>

ANDRE: Torstein Flakne i Stage Dolls med låten «Into the fire»

Foto: Fredrik Solstad, VG

Melodi 2: Stage Dolls – «Into The Fire»

Virker unektelig som at Torstein Flakne bommer på toneleiet innledningsvis, men han henter seg fort inn igjen. Flakne høres mer og mer ut som Don Henley, men gitarene er like tjukke og fyldige som på 1980-tallet. Dette «oh oh oh oh oh»-brekket minner vel mye om Marcus & Martinus, ellers er det lite moderne over rocken som Stage Dolls serverer i 2016. Tross pyro, er det noe vel traust over showet; klassisk rock’n roll oppsetting uten fiksfakserier. Burde iallfall kunne sanke mange stemmer fra rock-hjerter som var i tyveårene for tredve år siden.

<p>TREDJEMANN: Stine Hole Ulla med låten «Traces».</p>

TREDJEMANN: Stine Hole Ulla med låten «Traces».

Foto: Fredrik Solstad, VG

Melodi 3: Stine Hole Ulla – «Traces»

Praktstemme, utvilsomt. Og avlevert med fin innlevelse. Fine dramatiske kontraster mellom orkestrert storslåtthet og dempete pianotriller. Innledningsvis en elendig lyssetting – hun blir jo borte i mørket! Låten har høy musikalfaktor og enda høyere Disney-faktor. Hun vil garantert få stemmer både fra Anna og Elsa (Stine har øynene hennes…) og Olaf og Sven og resten av persongalleriet i «Frost», men får vi frysninger? Tja. Joa. Kanskje.

<p>NUMMER FIRE UT: Makeda Dyhre (Makeda) med låten «Stand up».</p>

NUMMER FIRE UT: Makeda Dyhre (Makeda) med låten «Stand up».

Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Melodi 4: Makeda – «Stand Up»

Ah, så forfriskende etter en ballade som kan gi noen og hver pustebesvær. Makeda er solskinn tappet på champagneflaske uten tilsetningsstoffer. Denne livsglade og frodige retro-soulen er langt fra gammeldags; de siste årene har Sharon Jones, Meghan Trainor og til dels Duffy og Amy Winehouse bidratt til å revitalisere sjangeren. Makeda er helt fersk i tv-sammnheng – det merkes, for bevegelsene er ikke helt innarbeidet ennå – men så lenge hun ikke viser fnugg av nervøsitet i stemmen er dette mer enn godkjent.

<p>PEGASUS: Tommy og Ronny Nilsen med «Anyway».</p>

PEGASUS: Tommy og Ronny Nilsen med «Anyway».

Foto: Fredrik Solstad, VG

Melodi 5: Pegasus – «Anyway»

Slike kraftballader har ikke verden hørt siden Aerosmiths glansdager på 1990-tallet; svær, orkestrert, pompøs og insisterende. Mer retro her altså, men den snakker dessverre ikke helt til meg. Kanskje er det naglene på skinnjakka, kanskje er det de føleriske danseband-faktene (håndbevegelsene) til vokalisten – jeg vet ikke. Men jeg har et klart inntrykk av å ha hørt denne låten mange, mange ganger før. I Melodi Grand Prix-sammenheng er jeg redd for at «Anyway» mangler det nødvendige særpreget.

<p>KALAS: Fredrik Auke (Freddy Kalas) med låten «Feel Da Rush».</p>

KALAS: Fredrik Auke (Freddy Kalas) med låten «Feel Da Rush».

Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Melodi 6: Freddy Kalas – «Feel Da Rush»

Freddy er – i likhet med The Hungry Hearts – ikke helt stø i engelskuttalen, det er faktisk ganske irriterende i Freddy Kalas’ tilfelle. Enklere fingerknipsende EDM får du ikke; dette er musikk som skal brukes til fest, ikke analyseres. Min største innvending er den evige repeteringen av refrenget som gjør at dette fremstår mer som en karibiskintspirert produksjon enn en komposisjon. Samme hvor catchy den er, trenger den et klarere brekk for å fange oppmerksomheten. Freddy selv er overraskende stiv på scenen og glemmer å fjerne mikrofonen foran munnen hver gang han trekker pusten. Blir det Kalas-seier i Spektrum i kveld? Men det bestemmer jo ikke jeg!

<p>KELTISK: Laila Samuels med låten «Afterglow».</p>

KELTISK: Laila Samuels med låten «Afterglow».

Foto: Fredrik Solstad, VG

Melodi 7: Laila Samuels – «Afterglow»

Jeg liker denne veldig godt, for dette er en ordentlig låt. Det keltiske i bunnen får meg til å tenke på Ed Sheerans fenomenale «I See Fire». Det folkloristiske elementet er i det hele tatt noe som store deler av Europa kan forholde seg til. Showet til Laila er mørkt, melankolsk og mystisk med en dirrende dramatisk undertone – akkurat som låten. Laila synger helt på grensen til hva stemmen tåler, men dette er helt klart en av finalens beste låter.

<p>BALLADE: Christina Cornelia Elouise Pethrus Lauritzen (Elouiz) med låten «History».<br/></p>

BALLADE: Christina Cornelia Elouise Pethrus Lauritzen (Elouiz) med låten «History».

Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Melodi 8: Elouiz – «History»

Vi tåler vel litt klassisk Eurovision-føleri i den norske finalen også, både i tekst og låtmessig oppbygging. Første gang på tv, ja. Er redd vi hører den nervøsiteten i starten av sangen, selv om Elouiz ser veldig trygt og direkte inn i kamera. Men helt gjennom ruta kommer aldri verken hun eller de mørkkledde danserne hennes. De forsvinner forresten helt uten forvarsel – hvorfor det? Elouiz har dessverre ikke en helhet som løfter bidraget hennes over det helt gjennomsnittelige. Eller som kan bære det alene helt til slutt.

<p>BOYBAND: Alexandru (15), Andreas (19), Kevin (16), Vemund (20) og Thomas Alexander (18) (Suite 16) med låten «Anna Lee».</p>

BOYBAND: Alexandru (15), Andreas (19), Kevin (16), Vemund (20) og Thomas Alexander (18) (Suite 16) med låten «Anna Lee».

Foto: Fredrik Solstad, VG

Melodi 9: Suite 16 – «Anna-Lee»

Det hadde jo vært gøy om denne glade kvintetten representerte Norge i mai. De har iallfall trailerlass av keitete ungguttesjarm, men viktigere; de har en låt som trigger godfølelsen hos både ung og gammel. Og refrenget da… Når du tror det er ferdig, så telles det opp og et nytt idiotisk fengende refreng dukker opp. One Direction ble brukt som sammenligning her. Vel, de var også temmelig ordinære da de sang hver for seg, men eksplosive sammen, i starten. Dét gjelder for Suite 16 også. Men det ble jo noe stort av One Direction…

<p>ERFAREN: Agnete Kristin Johnsen (Agnete) med låten «Icebreaker».</p>

ERFAREN: Agnete Kristin Johnsen (Agnete) med låten «Icebreaker».

Foto: Fredrik Solstad, VG

Melodi 10: Agnete – «Icebreaker»

Dunkel, kjølig og kveldens mest moderne – ikke så langt unna atmosfæren hos Margaret Berger for tre år siden, men uten den samme hypnotiske oppbyggingen. Låten har et svært dristig temposkifte i refrenget, stikk i strid med hvordan de aller fleste Melodi Grand Prix-låter er bygd opp. Refrenget har dessuten en passasje som minner om «Chandelier» av Sia, men det er knapt en ulempe. Sceneshowet blir aldri dominerende, men følger en enkel og gjennomført hvit og arktisk stil. Agnete blir kanskje litt svak i stemmen når toneleiet ligger lengst nede, men du verden hvordan hun tar det igjen når hun klemmer til. Så får vi se da, om det nevnte temposkiftet forvirrer eller treffer SMS-folket i de tusen hjem…

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys